Vinner Biden, er USA fortsatt i dyp krise

USA har vært selve synonymet for ordene demokrati og frihet, men nå har stormaktens demokratiske fremtid blitt et tema som diskuteres høyt. Det er surrealistisk. Hvem skulle tro for bare noen år siden at det ville herske tvil om hvorvidt USAs president kommer til å akseptere et eventuelt valgnederlag, og gå med på en demokratisk overføring av makten til sin motstander.

Selv tenker jeg det er lite grunn til å frykte noe maktkupp, men er mer redd for at demokratiet kan forvitre av tre andre grunner: lav tillit til institusjoner, etniske spenninger og en politisk polarisering som gjør kompromisser nærmest umulig. I denne artikkelen er fokuset på tillit.

 

De gode nyhetene

Først til de gode nyhetene. USAs demokratiske institusjoner har overlevd Donald Trump de siste fire årene. De har bestått testen slik de alltid har gjort. Som flere andre presidenter har også Trump måttet bøye seg for domstolene. Det skjedde blant annet da Trumps innreiseforbud for enkelte muslimske land ble erklært for å være anti-konstitusjonelt av høyesterett. Trump måtte trekke det tilbake, og komme med et revidert forslag som ble godkjent. Kongressen, med Representantenes hus dominert av Demokratene, har også sørget for å opprettholde maktfordelingsprinsippet.

Trump mangler både popularitet og evne til å kunne gjennomføre et kupp

Når det gjelder mediene, så har de opplevd kontinuerlige diskrediterende angrep fra presidenten, men heldigvis uten at noen har latt seg skremme av den grunn. Snarere tvert imot er de fleste av sakene om Trump negativt vinklet, og USAs president blir daglig konfrontert med kritiske spørsmål under sine pressekonferanser og intervjuer. Det eneste store mediet som er tydelig pro-Trump, er Fox News. Ifølge forskningsinstituttet Freedom House som årlig måler demokratisk frihet i verden, er mediepluralismen i USA stor og pressefriheten fremdeles blant den sterkeste i verden.

Meningsmålingene tyder på at Trump kommer til å tape valget, men han kommer neppe til å godta resultatet. Det ligger ikke i hans natur å akseptere å tape. Dessuten har han en rekke ganger hintet om hva som kommer til å skje, gjennom sine uttalelser om at valgsystemet er rigget. Vi kan forvente oss litt drama, men det er vanskelig å se for seg et kupp. Spesielt i lys av hans manglende kontroll over institusjoner. Som kommentator i The New York Times, Ross Douthats skriver, mangler Trump både popularitet og evne til å kunne gjennomføre et kupp. I motsetning til andre autoritære ledere mangler han også en helt sentral ting, nemlig kontroll over mediene.

De demokratiske utfordringene i USA stikker dypere enn en populistisk og narsissistisk president med autoritær stil

De demokratiske utfordringene i USA kommer uansett til å vedvare etter at Trumps æra er over. De stikker dypere enn en populistisk og narsissistisk president med autoritær stil. Trump er et problem for USA, men han er også et symptom på de dypere problemene landet sliter med.

 

Tillitskollaps

Stikkordet er tillit, og tillit er demokratiets grunnmur. USA har gått fra å være et tillitssamfunn, til å bli et av landene i Vesten med minst tillit. I 1958 stolte 73 prosent på myndighetene mot 17 prosent i 2019. Hva har gått galt?

Det er to dimensjoner av tillit som måles regelmessig av forskere. Den ene er tilliten mellom oss mennesker, det andre er tilliten til ulike samfunnsinstitusjoner.

Tilliten mellom mennesker er viktig for det som kalles for sosial kapital, som er en form for usynlig ressurs som består av kontakter og forbindelser som kan hjelpe oss på forskjellige måter i livet. Ifølge den anerkjente amerikanske statsviteren, Robert Putnam, er sosial kapital en viktig ressurs for lokalsamfunn, men også en sentral faktor for utvikling av velfungerende demokratiske institusjoner.

Tilliten til institusjoner er viktig for at demokratiet skal fungere så effektivt som mulig, for samarbeid, innovasjon og problemløsning i arbeidslivet og i det hele tatt for å gjøre samhandlingen mellom oss mennesker så smidig som mulig.

Selv om forskerne ofte regner dette som ulike typer av tillit, viser statistikken også at de ofte går hånd i hånd.

Langt under halvparten stoler på mediene

Både tilliten mellom mennesker og tilliten til institusjoner har gått drastisk ned i USA. Nedgangen i tilliten mellom mennesker har vært gradvis fra år til år, mens tilliten til institusjoner har vært mer hendelsesbasert og hatt større svingninger. Eksempler på det er Vietnamkrigen, kulturrevolusjonen og Watergate. Alt dette bidro til at tilliten til institusjoner gikk drastisk ned på 70-tallet. Nå er den på randen av kollaps.

Kun 23 prosent stoler på «big business», bare 24 prosent har tiltro til rettssystemet. Langt under halvparten stoler på mediene. Forskjellen mellom demokrater og republikanere er spesielt store her. Etter at Trump ble president i 2016, har demokratenes tillit til mediene økt fra rundt 50 til 70 prosent. Blant republikanere har den vært stabil rundt rekordlave 15 prosent.

Institusjonene med mest tillit, er småforretninger og det amerikanske militæret. Interessant å merke seg er at militæret skiller seg fra mange andre sentrale amerikanske institusjoner gjennom å være ganske så apolitisk og inkludere folk med forskjellig sosial bakgrunn.

Tillit henger sammen med gode tider og optimisme, mistillit med dårlige tider og pessimisme

Tillit henger sammen med gode tider og optimisme, mistillit med dårlige tider og pessimisme. Sist gang flertallet av amerikanerne mente landet var på rett vei var i 2004. Siden den gang har bare pessimismen dominert. Og denne pessimismen har aldri i historien vært så langvarig som nå. Dette vitner om en følelse av usikkerhet og sårbarhet. Og kanskje også fremmedgjøring i møte med økt ulikhet. Amerikanere lever forskjellige liv, og både den sosiale og politiske avstanden er sterkt økende. Og økende ulikhet skader tilliten i et samfunn.

 

Delegitimering av politiske motstandere

Den institusjonen amerikanere stoler minst på, er Kongressen. Kun 11 prosent stoler på de folkevalgte som har fått mandat til å representere folket. Det er svært alvorlig for demokratiet når nasjonalforsamlingen har så lite legitimitet i befolkningen.

Det åpner for populistiske ledere som Trump som reflekterer et slags opprør mot de etablerte elitene. Når Trump så til de grader kjører en fiendtlig retorikk mot demokratiske institusjoner som medier og domstoler – for å ikke snakke om Demokrater – så trigger han ikke bare mer mistillit, men også mer sinne.

Den amerikanske tillitskrisen gir Trumps retorikk ekstremt fruktbar jord å slå rot i

Noe av det mest problematiske med populistiske ledere som Trump er delegitimering av sine politiske motstandere og institusjoner som måtte stå i veien for dem. I polariseringens tid er det ikke nok å advare mot de politiske opponentenes «dårlige politikk», de fremstilles også som moralsk og politisk illegitime. I Trumps tilfelle har vi sett alt fra ren mobbing av demokratiske politikere til karakteriseringen av mediene som fiender av folket.

Institusjonene i USA er sterke nok til å ikke la Trump hindre en fredelig overføring av makten til Biden etter at domstolene har sagt sitt, men Trump vil likevel bidra til en viss grad å delegitimere Bidens administrasjon. Hvis han skaper en oppfatning blant mange av sine tilhengere om at valget er blitt «stjålet» av dem fra demokratene i samarbeid med medier og domstoler, så er det alvorlig nok. Spesielt med tanke på hvor splittet det amerikanske folket er i dag. Den amerikanske tillitskrisen gir Trumps retorikk ekstremt fruktbar jord å slå rot i.

De amerikanske institusjonene har overlevd mange slags kriser og presidenter med demagogiske tendenser, de vil overleve også Trump som den mest autoritære av alle. Tillitskollapsen vi ser nå kan sakte, men sikkert ødelegge selve demokratiets grunnmur, med mindre amerikanske politikere og andre samfunnsaktører innser problemet og prøver å snu utviklingen.