Ytringsfriheten i Hongkong er død

(NEW YORK): Hongkong-avisen Apple Daily er blitt tvunget til å legge ned. Den siste utgivelsesdagen sto folk i kø for å kjøpe en siste avis; en million eksemplarer ble trykket. Avisen har vært dødsdømt siden i fjor, da det kinesiske kommunistregimet innførte en streng nasjonal sikkerhetslov for Hongkong. Avislokalene ble raidet av politiet. Avisens journalist ble truet med vold. Kontoene ble sperret. Lønn kunne ikke betales lenger. Redaktører og en lederskribent ble arrestert.

Verken Lai eller avisen hans passer inn i det edle idealet om progressiv aktivisme.

Avisens angivelige forbrytelse var «konspirasjon med fremmede makter», eller som Hongkongs tidligere leder C.Y. Leung så brutalt sa det: «konspirasjon med pøbel fra fremmede makter». Avisens reelle forbrytelse var den svært kritiske dekningen av det kinesiske kommunistpartiet, myndighetene i Hongkong og korrupte lokale finansfyrster og politikere helt fra Jimmy Lai grunnla avisen i 1995.

Selv har Lai allerede sittet fengslet i nesten et år, tiltalt for bedrageri, konspirasjon med fremmede makter og for å ha deltatt i ulovlige demonstrasjoner. I teorien kan han risikere å bli sittende inne resten av livet.

Verken Lai eller avisen hans passer inn i det edle idealet om progressiv aktivisme. Apple Daily er delvis en sensasjonslysten tabloidavis full av historier om de seksuelle utskeielsene til filmstjerner og andre lokale kjendiser, slibrig sladder og generelt sensasjonsmakeri. I de fleste liberale demokratier blir slike publikasjoner ansett for å være den beklagelige prisen man må betale for ytringsfriheten. Den britiske tabloidpressen kan for eksempel ikke sies å være verken progressiv, edel eller prinsippfast.

Apple Daily var imidlertid prinsippfast på sitt vis. Tonen i avisen var riktignok populistisk og ikke alltid høflig. Folk fra fastlands-Kina som kom til Hongkong for å ta del i rikdommen der, ble ofte sammenlignet med «gresshopper». Men Apple Daily kunne også by på noe av Asias skarpeste politiske journalistikk og var ofte den eneste publikasjonen i Hongkong som jevnlig avslørte og analyserte finansielle og politiske forseelser.

Lai kan beskrives som en uslipt diamant.

Lai er en fascinerende og komplisert figur. Som erklært beundrer av Donald Trump og svoren konvertert katolikk har han et temmelig drastisk syn på den vestlige kristne sivilisasjonens overlegenhet over det han ser på som den kinesiske sivilisasjonens tyranniske natur. Denne oppfatningen er ikke uvanlig blant kristne kinesiske politiske aktivister, men har ofte mer støtte fra ytterste høyre fløy enn fra liberale i Vesten.

Lai kan beskrives som en uslipt diamant. Etter at han flyktet fra Kina i 1959 som tolvåring, jobbet han seg oppover fra å være barnearbeider på en klesfabrikk til å bli tekstilmagnat. Jeansmerket hans, Giordano, solgte godt i hele Kina og andre deler av Asia. Han ble en svært rik mann.

Alt forandret seg fullstendig for Lai etter de brutale straffereaksjonene mot de prodemokratiske demonstrasjonene i Kina i 1989. Han hadde støttet studentdemonstrantene som okkuperte Den himmelske freds plass og sendte dem gratis T-skjorter. Da kinesiske myndigheter satte inn militære styrker for å knuse motstanden og drepte mange tusen mennesker, protesterte Lai høylytt mot kommunistregimet. Han solgte konfeksjonsbedriften, som var truet av nedstengning i Kina uansett, og grunnla tidsskriftet Next, og deretter Apple Daily. «For meg er informasjon frihet», sa han.

Det ble kastet brannbomber mot huset hans i Hongkong.

Lai skrev artikler der han kalte Li Peng, som var ansvarlig for de brutale angrepene i 1989, for «idiot» og «sønn av et skilpaddeegg» (en særdeles frekk fornærmelse blant fastlandskinesere). Siden det gikk rykter om at Li var blitt adoptert av Zhou Enlai etter at hans egen far ble drept – en påstand Li har benektet – sved det ekstra mye at herkomsten hans ble trukket i tvil. Myndighetene stemplet Lai som «forræder», «en svart hånd», «et råttent eple» og så videre, og så på Lais støtte til demokratiske politikere og aktivister i Hongkong og innsatsen for å holde minnet om 1989 i live som farlig samfunnsomstyrtende.

Det var faktisk uvanlig for en Hongkong-magnat å trosse kommunistregimet og fremme demokrati. De fleste forretningsmenn tidde og gjorde sitt beste for å behage og blidgjøre myndighetene i Beijing. Lokale bedrifter sluttet å annonsere i Lais publikasjoner, og prokinesiske aviser i Hongkong publiserte karikaturtegninger av Lai som et digert beist innsvøpt i det amerikanske flagget.

Lai ble også utsatt for fysisk fare. Det ble kastet brannbomber mot huset hans i Hongkong. Han ble truet med macheter, og han var under konstant overvåking og ble forfulgt uansett hvor han gikk.

Når friheten er under angrep, kan ikke folk tillate seg den luksusen det er å henge seg opp i små forskjeller.

Likevel ga han aldri opp. Lai møtte opp hvert år for å minnes massakren på Den himmelske freds plass. Han deltok i prodemokratiske demonstrasjoner. Han reiste til Storbritannia og USA for å hente støtte til å ivareta Hongkongs selvstendighet. Han ble latterliggjort fordi han møtte den amerikanske visepresidenten Mike Pence mens Trump var president, men han møtte også Nancy Pelosi, den demokratiske presidenten for Representantenes hus.

Og tabloidavisen hans, med den pussige blandingen av skandaler, sladder og seriøs politisk journalistikk, var Hongkongs uunnværlige stemme til forsvar for ytringsfriheten.

Nå er den stemmen brakt til taushet, og Lai sitter fengslet sammen med andre som forsøkte å beskytte Hongkongs innbyggeres rett til å snakke og skrive fritt, leve i en rettsstat og stemme for eget selvstendig styre. De har forskjellige politiske standpunkter: Martin Lee er en høyt respektert jurist og moderat liberal demokrat, Joshua Wing er en ung aktivist fra venstresiden og Lai er en kommunistkritisk konservativ kristen og Trump-beundrer.

Likevel står de sammen. Når friheten er under angrep, kan ikke folk tillate seg den luksusen det er å henge seg opp i små forskjeller som river i stykker den liberale politikken i land der folk tror at de kan ta demokratiet for gitt.

 

Oversatt av Lene Stokseth.

Copyright: Project Syndicate, 2021.