anniken hauglie

Hauglie mistenkeliggjør ungdom

Å argumentere for at ungdom hovedsakelig velger å «nave» fremfor å gå på skole, er like naivt som det er mistenkeliggjørende.

Å frata tusenvis av elever stipendet sitt, var steg én. Å øke prisen på privatisteksamen, var steg to. Vedtaket om å sette fraværsgrensen på 10 prosent, var steg tre i regjeringens punktvise tiltaksplan for ungdom.

I en tid med 130.000 arbeidsledige, økende ungdomsledighet og press på ungdom, føyer forslaget om å fjerne tiltakspenger fra 16- og 17-åringer seg inn i rekken av dårlige tiltak som setter ungdoms fremtid på vent. Det tok ikke lang tid før arbeidsminister Anniken Hauglie var satt inn i regjeringens overordnede politikk. Ungdom skal motiveres med mindre, de rikeste med mer.

Årsakene til at folk dropper ut av videregående skole, er mange og sammensatte.

Hauglie var i forrige uke ute i Dagbladet og forsvarte at regjeringen har fjernet muligheten for ungdom under 18 år til å motta tiltakspenger fra NAV, og samtidig også alle tilleggsstønader for å få dekket utgifter i forbindelse med en tiltaksplass.

Arbeidsministeren synes nemlig å mene at disse ordningene er så økonomisk attraktive for ungdom at de gladelig slutter på skolen og blir stående uten et fullført utdanningsløp for å hoppe på denne muligheten.

Det blir for enkelt å hevde at flere ungdommer vil fullføre videregående når man hever aldersgrensen for å få tiltakspenger fra 16 til 18 år. Årsakene til at folk dropper ut av videregående skole, er mange og sammensatte. Å argumentere for at ungdom hovedsakelig velger å «nave» fremfor å gå på skole, er like naivt som det er mistenkeliggjørende.

Det er kanskje en virkelighet som eksisterer rundt skrivebordet til arbeidsministeren, men når man skal skape en politikk for ungdom, må man faktisk forstå ungdom. Riktignok har regjeringen gjort noen grep i et forsøk på å gjøre det mer attraktivt å ta inn lærlinger, men det blir rett og slett for puslete i den store sammenhengen.

Jeg har mer tro på å vise tillit til og satse på ungdom fremfor å svartmale motivene deres.

Når vi legger til at kunnskapsdepartementet vil fjerne prøveordningen med 600 flere lærere inn i ungdomsskolen – en ordning som ble innført i 2012, og som kan vise til flere positive effekter – begynner listen å bli lang over tiltak fra regjeringen som er med på å frata muligheter for dagens unge. Nå ser det ut til at kunnskapsministeren har vinglet seg frem til at han ønsker å evaluere ordningen likevel, etter sterkt press fra opposisjonen, men vi blir ikke betrygget av det.

På toppen av dette har Høyre og Frp presset gjennom svekkelser av arbeidsmiljøloven – mot arbeidstakernes vilje, og til det verre for ungdom. Økt bruk av midlertidige stillinger fører ikke til at flere ungdommer får en trygg arbeidsplass å gå til, det fører til mer usikkerhet, større utskiftninger og en mer uforutsigbar fremtid.

Jeg har mer tro på å vise tillit til og satse på ungdom fremfor å svartmale motivene deres. Derfor mener jeg Arbeiderpartiet må jobbe for å få vekk den foreslåtte fraværsgrensa så fort det lar seg gjøre. Jeg mener ungdommers fremtid ikke skal bli avgjort av om de er borte fra én matte- eller norsktime for mye. Det må være opp til læreren å vurdere om de har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag på en elev, ikke en prosentvis grense som tilsynelatende er hentet fra løse lufta.

Regjeringen fortsetter sin kamp for å flytte frihet og tillit fra ungdom.

Derfor har vi også foreslått å opprette et eget NAV Ung, et tilbud for unge under 30 år som står utenfor arbeidslivet eller utdanning. Her skal de få tett oppfølging i samråd med rådgivningstjenesten på den videregående skolen. Målet er at disse skal få en fot innenfor, og være i enten i jobb eller skole i løpet av tre til seks måneder. Arbeiderpartiet sier ja. Regjeringen sier nei.

Regjeringen fortsetter sin kamp for å flytte frihet og tillit fra ungdom og flertallet til Norges rikeste. Jeg ønsker å skape en bedre fremtid for ungdom gjennom skreddersydde tiltak, oppfølging og tillit. Ikke gjennom mistenkeliggjøring og pisk.

Ifølge Dagbladet innebærer kuttet i tiltakspenger en innsparing på 10 millioner kroner. Og når 20 milliarder skal utbetales til de som allerede har mest fra før, er 10 millioner tatt fra ungdom gode penger spart for Anniken Hauglie.