Høyresiden tar feil

Norden plasserer seg som verdens beste region å leve i på internasjonale rangeringer. Det er ikke overraskende. Vi har blant verdens høyeste levestandard og et velferdssystem som skaper muligheter til utdanning, utvikling og frihet for alle mennesker. Vi har høy sysselsettingsgrad, har kommet langt på likestilling mellom kvinner og menn, vi har et moderne arbeidsmarked og ligger langt framme i den teknologiske utviklingen.

Men nå utfordres selve grunnvollene for det som gjør Norden sterkt.

At fem litt avsidesliggende land, som for bare hundre år siden var preget av stor fattigdom og utvandring, har nådd dit de er i dag, er ikke tilfeldig. Det er resultatet av de nordiske sosialdemokratenes og arbeiderbevegelsens kamp for frihet og like muligheter, og av millioner av menneskers harde arbeid og faste besluttsomhet om «gjør din plikt, krev din rett». Men nå utfordres selve grunnvollene for det som gjør Norden sterkt.

Vi valgte kompetanselinjen, ikke lavtlønnslinjen.

Akkurat som da globaliseringen tok fart for 25 år siden, sier høyresiden i dag at det ikke lengre er mulig å opprettholde høy velferd, og at vi i stedet må innrette oss på lavere lønn og enklere arbeid. Da stod Norden framfor en virkelig utfordring, når forutsetningene for den internasjonale økonomien på kort tid omstiltes med avregulerte kapitalmarkeder og et gigantisk tilskudd av billig arbeidskraft fra Kina, India og Øst-Europa.

Men den nordiske modellen viste sin styrke. Med investeringer i utdanning, omstilling og samlede krefter lyktes Norden bedre enn noen annen region med å møte de raske og store forandringene.

Vi valgte kompetanselinjen, ikke lavtlønnslinjen.

Slik er det også i dag. Om vi gir etter for lokketonene om lavere lønninger, flere midlertidige ansettelser og nedbygd velferd, kommer Norden til å forvandles til land der levestandarden faller kraftig. Der noen få har mye, mange setter seg fast i lavtlønnsjobber, og våre land taper i produktivitet, omstillingsevne og konkurransekraft.

Det er tvert imot den nordiske modellen som vil gjøre at vi klarer oss bedre enn andre.

Internasjonale økonomer har forundret seg over hvor godt de nordiske landene har møtt globaliseringen. I 2012 startet Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité (SAMAK) et arbeid for å se på hvordan den nordiske modellen skal møte framtidens utfordringer. NordMod2030-prosjektet peker ut en ansvarsfull økonomisk politikk, de brede trygghetssystemene og et godt organisert og anstendig arbeidsliv som de tre grunnleggende pilarene i den nordiske modellen. Da må vi verne om og utvikle disse pilarene, ikke undergrave dem. Det gjelder ikke minst i tider med raske forandringer og krise.

Høyresiden sier at vi må bygge ned den nordiske modellen om vi skal takle dagens store utfordringer. Men de tok feil før, og de tar feil i dag. Det er tvert imot den nordiske modellen som vil gjøre at vi klarer oss bedre enn andre. Behovet for arbeiderbevegelsens evige ide om frihet, likhet, solidaritet og hardt arbeid er viktigere enn på veldig lenge.

Teksten er skrevet av:

Stefan Löfven, partileder Socialdemokraterna i Sverige

Jonas Gahr Støre, partileder Arbeiderpartiet i Norge

Mette Fredriksen, partileder Socialdemokraterne i Danmark

Antti Rinne, partileder i Socialdemokraterna Finland

Arni Pall Arnason, partileder i Samfylkingin Island

Karl-Petter Thorwaldsson, leder LO i Sverige

Gerd Kristiansen, leder LO i Norge

Lizette Risgaard, leder LO i Danmark

Matti Tukiainen, direktør SAK i Finland

Gylfi Arnbjörnsson, leder ASI i Island