Et rop om hjelp

Jeg har to sønner. Hadde jeg hatt to døtre, hadde mine barn, statistisk sett, hatt en lysere fremtid. Som guttemamma bekymrer jeg meg. For at gutters selvbilderom i oppveksten er for lite, samtidig som avstanden mellom de vellykkede og de mislykkede menn, er så stor. Toppleder eller kriminell. Lengst utdannelse eller null utdannelse. Flere kull med barn eller ingen barn. Det går veldig bra, med veldig mange gutter. Men for noen går det dårlig. Og da går det så fatalt dårlig.

Menn, og særlig unge menn, er overrepresentert i russtatistikken.

Hver uke tar gjennomsnittlig to unge menn (15-34 år) livet sitt. 84 prosent av de som siktes for lovbrudd, er menn. De unge briljerer med pallplass i gjentakelse. Flest gutter fullfører ikke videregående. 3 av 4 drop-outs går på yrkesfag. Yrkesfag domineres av gutter. Menn, og særlig unge menn, er overrepresentert i russtatistikken. 1 av 4 menn etablerer aldri en familie. Ufrivillig.

Ensomhet er den største årsaken til frafall i skolen. Problemer i relasjon til familie eller venner, er den viktigste årsaken til selvmordsforsøk. Ensomhet er et fellestrekk mellom mange ekstremister og voldsutøvere. Pårørende ved selvmord, forteller om vellykkede gutter. Som leverte på kravene. Hvor ensomme de må ha følt seg.

“Ikke alle som er utsatt for mishandling, misbruk eller vanskjøtsel i barndommen, blir voldelige som voksne. Men jeg kan love dere, at alle som utøver grov vold mot sin partner, har vært utsatt for alvorlige forsømmelser i egen barndom”. 

Han som sa dette, jobber til daglig med menn som utsetter sin partner og sin familie for omfattende vold og trusler. Og som har erkjent sitt problem.

Trenger gutta noen av sitt eget kjønn å se opp til?

Over 99 prosent av helsesøstrene er kvinner. Det samme er 3 av 4 lærere i grunnskolen. Er det et problem? Trenger gutta noen av sitt eget kjønn å se opp til og speile seg i, gjennom oppveksten? I institusjonene?

Barns viktigste forbilde er forelderen med samme kjønn. Min eldste sønn er snart tenåring. Kommer jeg til å kjenne meg igjen i ham? Hvordan han tenker, hvordan han resonnerer, hva som er viktig for ham, hva som påvirker ham. Kan han speile seg i meg? Kan han og kompisene kjenne seg igjen i omsorgspersoner de møter på sin vei, som nesten alltid er av motsatt kjønn?

Jeg lurte på det, da jeg jobbet på skole, med sjette trinn. Når det gjaldt gutta, var det ”hvorfor?” som dominerte tankene mine. ”Hvorfor reagerte han sånn nå? Hvorfor reagerte han ikke sånn nå? Hvorfor sier han det? Hvorfor blir han sint? Hvorfor krangler de?”. De var et mysterium for meg. Mens jentene… ”Akkurat ja.” ”Nettopp”. Jeg skjønte hva de drev med og hva som drev dem. Forutså reaksjonsmønsteret. Forstod spillet deres.

Kjell Isungset, kaller seg selv ”helsebror”. Han er familiekonsulent ved helsestasjonen, og en dag i uken er han tilgjengelig for gutter på Mandal Videregående skole.

– Det har vært et større behov enn forventet, sier han i en reportasje i Fædrelandsvennen.

Guttene selv sier de kan ligge våkne om natta. At de opplever et stort faglig og sosialt press. Helsebroren forteller at mens jenter generelt har lav terskel for å oppsøke helsesøster, vegrer guttene seg i det lengste. Og problemene vokser seg større.

– Det er helt klart tema det er lettere å snakke med en mann om, enn en kvinne, sier guttene på Mandal Videregående.

Gutta må bli sett. Ikke bare når de hevder seg, når de er selvsikre og uovervinnelige. Men når de er stille. Eller sinte. Eller vanskelige. Når de stenger seg inne med dataen. Eller når de presterer strålende på alle områder. Når det går dårlig på skolen. Når de slutter med idrett. Når de får beskjed om at de nok passer best til å gjøre noe praktisk, og starter opp på en yrkesfaglig linje, frie for motivasjon.

Gutter tas ikke på alvor.

Det er tverrpolitisk enighet og lovnader om satsing på skolehelsetjeneste og forebyggende arbeid innenfor ungdoms psykiske helse. Det ingen av partiene tar høyde for, er at levekårsområdene der gutter og menn er dominerende tapere, er en likestillingssak. Gutter tas ikke på alvor.

Gutta må få tilgang på de som kan se dem. Norsk Sykepleierforbund har besluttet å gjøre titlene ”jordmor” og ”helsesøster” kjønnsnøytrale. Det er et lite, men symbolsk sett, stort skritt i riktig retning.

Fordi evnen til omsorg ikke har et kjønn. Men det har kanskje behovet.

(Kilder: Folkehelseinstituttet, SSB, NTNU, Fædrelandsvennen, Reform)