Voldtekt som ammunisjon

I norske medier kom det nylig frem at en 17 år gammel gutt ble frikjent for å ha voldtatt den tidligere kjæresten sin, til tross for at han hørte henne si nei. Han hadde lyst på sex den kvelden, så han dro av henne buksen og trengte inn i henne. Legdommerne mener at dette ikke var en voldtekt. Tiltalte hadde ikke oppnådd samleie med fornærmede ved bruk av vold. Selv om fornærmede hadde sagt nei.

Overalt avles det holdninger overfor kvinner, sex og samtykke som ikke er akseptable.

Aftenposten skrev også om en 25-åring som har innrømmet å ha tvunget en kvinne til sex. Han ble dømt, men likevel var tingretten mer opptatt av fornærmedes oppførsel, påkledning og kallenavn på nett. Retten mente tiltalte hadde et berettiget håp om at det kunne bli sex mellom dem. På grunnlag av dette fikk tiltalte strafferabatt. Tiltalte og fornærmede hadde tross alt hatt frivillig sex en gang tidligere.

Tilfellene her i Norge har påvirkning på resten av verden, og omvendt – overalt avles det holdninger overfor kvinner, sex og samtykke som ikke er akseptable.

USAs nylig valgte president Donald Trump ble på tampen av valgkampen anklagd for å ha voldtatt en 13 år gammel jente i 1994. 15 kvinner har også anklaget den kommende presidenten for seksuelle overgrep og trakassering. Da Washington Post publiserte en video fra 2005 der Donald Trump skryter av hvordan han som kjendis kan beføle kvinner uten deres samtykke, forklarte Trump seg med at dette kun var «typisk garderobeprat».

Voldtekt og seksuelle overgrep er ikke bare uskyldig gutteprat.

Sakene fra Norge, og sakene rundt Donald Trump, sender ut dårlige signaler. Voldtekt og seksuelle overgrep er ikke bare uskyldig gutteprat. Voldtekt er også en krigsstrategi.

«Seksuelle overgrep er ofte brukt i etniske konflikter som en måte for angriperne å hevde sin sosiale kontroll og tegne nye, etniske grenser», sier Gita Sahgal i Amnesty International. Det er ammunisjon som ikke syntes på overflaten, men som gjør langvarig skade, og som er direkte rettet mot sivile. Den strategiske bruken av voldtekt som militær strategi er ikke et nytt fenomen, men det er først i de senere årene at det har blitt fremlagt rapporter om det sårbare temaet.

Amnesty International dokumenterer at den samme strategien ble brukt under kampen for Bangladesh sin frihet i 1971, av styrker som ble støttet av den pakistanske regjeringen. I Bosnia ble voldtekt systematisk brukt som strategi under krigen i Jugoslavia. BBC kan fortelle at Leger uten grenser for første gang erkjente voldtekt som militær strategi på 90-tallet.

Det var også først på 90-tallet at FN erklærte systematisk voldtekt som en internasjonal forbrytelse, voldtekt som en militærstrategi og en trussel mot internasjonal sikkerhet. Også domstolen for folkemordet i Rwanda og for det tidligere Jugoslavia, har erklært voldtekt som en krigsforbrytelse og en forbrytelse mot menneskeheten.

Omkring 48 kvinner ble voldtatt hver time.

Human Rights Watch rapporterer at i Sudan bruker de militære styrkene og militser voldtekt som våpen under krigen i Darfur. I 2014 og 2015 har ulike sudanske enheter begått voldtekt og andre seksuelle overgrep mot et stort antall kvinner. Eller jenter, om du vil – siden vi også snakker om overgrep mot barn. Direktør for Human Rights Watch i Afrika, Daniel Bekele, påpeker at mønsteret, skalaen og hyppigheten av voldtekter tyder på at Sudans sikkerhetsstyrker på høyt nivå har etablert voldtekt som et våpen i krig. Kvinnene blir gjengvoldtatt, ofte i offentligheten, foran familiemedlemmer og et publikum som blir tvunget til å se på – og også til tider tvunget til å delta. De som nekter, eller gjør motstand, blir drept. Det er vanskelig å forestille seg hva slik terror gjør med et samfunn – lenge etter at kamphandlingene er over.

I regionen Sør Kivu i den Demokratiske Republikken Kongo har lokale helsesentre estimert at omkring 40 kvinner blir systematisk voldtatt hver dag. Regionen har fått kallenavnet «rape capital of the world». DR Kongo har vært offer for krig i mange år. Da «den afrikanske verdenskrigen» formelt var avsluttet i 2003, ble landet offer for en kamp om naturresurser og etniske spenninger som har ført til blodige konflikter og alvorlige overgrep mot sivilbefolkningen.

Voldtekt har vært den billigste ammunisjonen gjennom hele krigsforløpet – selv opp til den dag i dag. Konflikten blir også kalt «the war against women». Da konflikten herjet på sitt verste i 2006-2007, viste studier at omkring 48 kvinner ble voldtatt hver time.

Seksualisert vold fører til at kvinner og barn blir drevet på flukt.

Dr. Denis Mukwege er gynekolog og ekspert på å behandle voldtektsofre. Han jobber på Panzi sykehus i regionen Bukavu øst i DR Kongo. Mukwege forteller at mange av fødslene han bistår er resultater av voldtekt. De samme barna han mottar på fødestuen, kommer så tilbake til sykehuset som voldtektsofre.

Jentene og kvinnene han opererer er ofte totalt ødelagte i underlivet, gjerne som et resultat av å få gjenstander, som kolben på et gevær, skjøvet inn i vagina. Mange blir også knivstukket i underlivet, og voldtatt gjentatte ganger. En av skadene Mukwege ofte er vitne til, er flenger i det rektovaginale septum, med andre ord en flenge mellom anus og vagina. Det er en utfordrende jobb å reparere en slik skade, og ofrene vil ikke kunne leve normale liv i etterkant. Mange dør innen de får helsehjelp. På en dag kan han utføre 20 slike operasjoner, på alt fra noen måneder gamle babyer, til eldre kvinner.

Human Rights Watch rapporterer også om kvinner som blir tvunget til å være sex-slaver i DR Kongo, en strategi som heller ikke er ukjent for terroristgruppen Den Islamske Stat. Tusenvis av kvinner og jenter er blitt kidnappet, voldtatt og solgt som sexslaver av og innenfor IS siden de erklærte sitt kalifat over deler av Syria og Irak i 2013. FNs spesialutsending for seksuell vold i konflikter har også bekreftet at IS har egne prislister for sexslaver. En ni år gammel sexslave koster 165 dollar, rundt 1400 kroner. Et av ofrene for industrien, en jente på 14 år, forteller at hun ble solgt 15 ganger – til forskjellige IS-krigere. Hver gang ble hun voldtatt gjentatte ganger. Mellom hvert salg måtte hun gjennom et kirurgisk inngrep – slik at det så ut som jomfruhinnen var intakt.

Mørketallene for seksuell vold er skyhøye.

IS bruker religion som en unnskyldning for voldtekt. En 12 år gammel jente fra Irak forteller at før hun ble voldtatt, forklarte han henne at å voldta henne ikke var en synd. Det var ikke en synd fordi jenta praktiserte en annen religion enn islam, og at Koranen derfor oppfordret, tolererte og sa at han gjorde rett i å voldta den 12 år gamle jenta. Å voldta henne førte han nærmere Gud.

Seksualisert vold fører til at kvinner og barn blir drevet på flukt, det bryter opp hele samfunn og øker risikoen for spredning av HIV/AIDS. Seksuell vold sår frykt, det er et langsomt mord av ofrene. Rettsikkerheten for kvinner i krigsherjede land er så dårlig at de ikke er i stand til å håndtere påstander om voldtekt. Kvinner er også redd for bli utsatt for stigmatisering dersom de anmelder overgrep.

UNHCR rapporterer at seksuell vold mot flyktninger er et globalt problem. Kvinner og unge jenter er et sårbart mål på flukt og når de er i eksil. Flyktninger og asylsøkere blir utsatt for voldtekt eller andre former for seksuell vold under flukten, eller etter ankomst til landene de søker asyl. Det forekommer seksuell utpressing i forbindelse med innvilgelse av grunnleggende nødvendigheter, personlig dokumentasjon eller flyktningstatus. Overgriperne kan være lokal befolkning, tjenestemenn (grensepatruljer, politi eller militæret), hjelpearbeidere eller med-flyktninger. En strategi for sosial kontroll, misbruk og frykt.

Heller ikke Skandinavia er unntatt tendensene hun ser verden over.

Mørketallene for seksuell vold er skyhøye – kvinner tør ikke å rapportere overgrep de blir utsatt for fordi det er ofrene som blir stigmatisert, og ikke overgriperne. Systematisk bruk av voldtekt er rapportert fra Tsjad, Den Sentralafrikanske Republikk, Nepal, Sri Lanka, Øst-Timor, Sierra Leone, Liberia, Egypt, Rwanda, Vietnam, Libya, Afghanistan og Guinea for å nevne noen.

Kripos rapporterer at også i Norge er det grunn til å tro at et betydelig antall personer ble voldtatt i 2015 uten å anmelde det til politiet. Årsakene til dette kan være en følelse av egen skyld, skam, redsel for overgriperen, manglende tillit til politiet eller at fornærmede ikke ønsker etterforskning, hovedforhandling og straff som reaksjonsform. Mange ofre velger å «glemme» det som har skjedd.

Amnesty International anslår at det hvert eneste år er mellom 8.000 og 16.000 kvinner som blir utsatt for voldtekt eller forsøk på voldtekt i Norge. I 2015 registrerte politiet 1408 anmeldte voldtektssaker. Mørketallene er høye også i Norge. FNs spesialrapportør på vold mot kvinner, Rashida Manjoo, understreket da hun framla sin rapport for FN 11. mars 2015, at heller ikke Skandinavia er unntatt tendensene hun ser verden over, og hun ønsket en debatt om en norsk havarikommisjon på vold mot kvinner velkommen. Norge kan ikke spre rundt seg om fine ord om hvordan å få bukt med problematikken rundt vold og overgrep mot kvinner hvis vi ikke selv kan stå frem som et godt eksempel der overgripere blir straffet og offeret tatt vare på.

Det er ikke greit at presidenten i USA uttrykker aksept for kvinnehat.

Selv om lovverket internasjonalt og nasjonalt tar viktige skritt for å straffe og få en ende på seksuell vold, vil de ikke lykkes hvis det ikke skjer en grunnleggende endring i folks holdninger til seksuelle overgrep mot kvinner. Det er ikke greit at 17 år gamle gutter ikke blir dømt for seksuell omgang uten samtykke. Det er ikke greit at vi legger opp til holdninger om at offeret i voldtektssaker er medskyldig i overgrepet. Det er ikke greit at presidenten i USA uttrykker aksept for kvinnehat.

De grunnleggende holdningene som blir representert i norsk rettssystem og av mektige mennesker som Donald Trump, bidrar til å vedlikeholde trenden med voldtekt som militærstrategi. Holdninger sprer seg over landegrenser. Et sviktende rettssystem for voldtektsofre her i Norge, er et seirende rettssystem for overgripere overalt. Det samme gjelder i DR Kongo, Sudan, Irak og Syria. Manglende straff bidrar til å skape en holdning om at voldtekt ikke er så galt.

Men voldtekt av og overgrep mot jenter og kvinner over hele verden, er galt.