FOTO: Michael Nigro/NTB scanpix. Bildet er fra protestene i Standing Rock

Et ikkevoldelig opprør

Boka «This is an Uprising» kan leses som en forklaring på konflikten og strategiene bak motstanden i Standing Rock. Ikkevoldelig, men alt annet enn passivt.

Brødrene Mark og Paul Engler vokste opp i en aktivistfamilie i USA og har i en årrekke studert ikkevoldelige aksjoner. Mark Engler skriver for Yes! Magazine og er skrivende redaktør for tidsskriftet Dissent. Paul Engler var med og stifte Center for the Working Poor, og har lenge jobbet for innvandreres og arbeideres rettigheter. Sammen kom de i år med boka This is an Uprising – How Non-Violent Revolt is Shaping the Twenty-First Century. Boka kan ses på som en innføring i å forstå samfunnsendring gjennom ikkevoldelige aksjoner.

51xlnapxkbl-_sx312_bo1204203200_

I boka introduseres tidlig to teoretiske modeller for samfunnsendring. Disse stilles opp som motpoler og danner et bakteppe for diskusjonen i boka. På den ene siden står Frances Fox Piven og Richard Cloward som representerer de mer eksplosive strategiene, med boikott, sit-ins, streikende leietakere og hindring av trafikk som elementer. På den andre siden står Saul Alinsky som konsentrerer seg om sakte oppbygging av mer stabile protestbevegelser gjennom organisasjoner som trossamfunn, og å sikte seg inn mot realistiske mål i en mindre skala.

Boka omfatter en rekke viktige kamper innen menneskerettigheter forskjellige steder i verden. En ganske stor andel av dem stammer fra forfatternes hjemland USA. Martin Luther King er en tilbakevendende gestalt, og ulike episoder fra 60-tallets borgerrettighetsbevegelse og kampen mot USAs segregering løftes fram. I mer moderne tid analyseres Occupy-bevegelsen nokså inngående, i tillegg til 1980-tallets kamp for AIDS-sykes rettigheter. Blikket rettes også utover mot andre deler av verden.

Sentralt i boka er Otpor-bevegelsen i Serbia, som med det forfatterne anser som en vellykket balanse mellom Pivens eksplosive strategier og Alinskys langsiktige, lyktes med å styrte Slobodan Milosevics diktatur. Gandhis saltmarsj er et annet eksempel, det eldste i boka. Case studiene er mange. Utenom disse framhever man sit-in-protestene ved Harvard Universitet i 2001 for å gi de ansatte en rimelig lønn å leve på; bussboikotten i Montgomery i 1955 for å av-segregere bussene; den arabiske våren på 2010-tallet for å avsette diktatorer og protestene mot World Trade Organization i Seattle i 1999.

Vi får lære om hvordan ulike bevegelser brøt ned maktens støttespillere i form av institusjoner på innsiden og utsiden

Vi får lære om hvordan ulike bevegelser brøt ned maktens støttespillere i form av institusjoner på innsiden og utsiden. Her ser forfatterne først nærmere på et par case studier. Når deler av ordensmakten bytter side, som i det serbiske tilfellet, og når populærkulturen normaliserer det man kjemper for, som i tilfellet likekjønnet ekteskap i USA.

nyhetsbrevet

Gene Sharp, Boston-forskeren som mottok Right Livelihood-prisen i Stockholm i 2012, går igjen i boka som en teoretisk autoritet. Han var en av de første til å ta ikkevoldelige aksjoner på betydelig teoretisk alvor, og står bak tekster som «The Politics of Nonviolent Action» (1972) og «From Dictatorship to Democracy» (1993). Sistnevnte er en tekst som har blitt en hyppig lest håndbok blant ikkevolds-aktivister.

Protestene i Standing Rock

Jeg leser This is an Uprising samtidig som jeg rapporterer fra protestene ved Siouxreservatet Standing Rock i Nord-Dakota. Et tusentalls mennesker fra USAs urbefolkning har sammen med allierte fra hele verdens samlet seg for å protestere med bruk av ikkevolds-metoder mot en oljeledning som er planlagt å gå like utenfor grensen til reservatet, som risikerer en forurensning av drikkevannet.

Jeg leser This is an Uprising samtidig som jeg rapporterer fra protestene ved Siouxreservatet Standing Rock i Nord-Dakota

Boka hjelper meg med å forstå konflikten og strategiene bak motstanden. Det er alt annet enn passivt. Snarere handler det om, for å bruke brødrene Englers og Gene Sharps ord, «politisk Jiu-Jitsu». Makten, i dette tilfellet politiet, private interessegrupper og delstatens representanter, faller på sine egne angrep. Hver gang de griper inn, gir de inntrykk av å være brutale og illegitime. Fra deres side av konflikten forsøker man samtidig å framstille protesten som et voldelig opprør som må holdes tilbake med vold.

Forfatterne tar opp liknende fenomen, eksempelvis under Occupy-tiden, der man framprovoserte kaos og uro blant ikkevolds-aktivistene for å minske legitimiteten deres og avskrekke folk fra å tilslutte seg. Fra Standing Rock var jeg vitne til hvordan politiet parkerte lastebiler på tvers av veien, der veisperrer like før hadde stått i brann. Som forventet, begynte lastebilene å brenne. Leser man Englers bok må dette ses på som en metode for å med legitimitet kunne kneble protesten og øke arrestasjonene.

Faktisk så var det noen som mente at den oppviglete stemningen var et tap, og man følte seg presset til å dempe den. Etterhvert sluttet ulike politienheter å sende sine ansatte til Standing Rock av humanitære årsaker, da blant andre Amnesty ytret seg om overholdelsen av menneskerettigheter. En av maktens støttespillere hadde begynt å trekke seg tilbake. Mange kjente personer i populærkulturen stilte seg på demonstrantenes side, og svekket makten ytterligere.

Best i kombinasjon

Brødrene Engler veksler mellom de ulike konfliktene i løpet av boka. Kapitlene i boka baseres på forskjellige aspekter ved ikkevolds-kamp og sammenlikner hvilken effekt disse har hatt, og hvordan man håndterte dem i de ulike tilfellene. Det gjør at ulike ikkevoldskamper veves sammen – en elegant måte å gjøre det noe tørre emnet til spennende lesning.

Når det gjelder Alinskys og Pivens strategier, presenteres egentlig ikke den ene som bedre enn den andre, men heller at veien til framgang er på sitt beste når de to kombineres.

En mulig innvending mot boka er at forfatterne synes å se endringer og grasrotbevegelser som noe i utgangspunktet godt, ut ifra et liberalt, menneskerettslig perspektiv. Spørsmålet oppstår da: Hva med motsatsen? Kan man eksempelvis forstå vår tids høyreekstreme bevegelse, som til og med har tatt seg inn i Det hvite hus, og som ser på seg selv som en folkets røst, gjennom dette filteret?

Kan man eksempelvis forstå vår tids høyreekstreme bevegelse, som til og med har tatt seg inn i Det hvite hus, og som ser på seg selv som en folkets røst, gjennom dette filteret?

Jevnt over er boka likevel til dels historisk sett svært generell, og til dels et godt grunnlag for den som vil studere og forstå samfunnsendringer, særlig gjennom grasrotbevegelser utenfor de parlamentariske rammene. Det USA-sentrerte perspektivet er ikke noe nevneverdig hinder, selv om man ikke befinner seg i den konteksten.

Boka handler om å forstå modeller av endring og motstand, og hvordan disse kan anvendes på alle mulige ikkevolds-kamper, hvor som helst i verden. Kort sagt er dette en svært relevant bok i den tiden vi lever i, der vi kan forvente oss å nok en gang behøve kampen for menneskerettigheter.

Oversatt fra svensk av Sigrid Strømmen. 

nyhetsbrevet