FOTO: Katarzyna Pe/Unsplash

Intelligente maskiner + et godt miljø = framtiden?

Gaia-hypotesens far, 100-åringen James Lovelock, kommer med en spenstig visjon i en ny bok, der mennesker og kunstig intelligens redder kloden fra klimakatastrofen.

Lovelock kan se tilbake på en lang karriere som oppfinner og vitenskapsmann. Han har publisert siden 1945 og er medlem av Royal Society, verdens mest prestisjetunge vitenskapelige selskap. Han har forsket i luftveisinfeksjoner, blodlevring, klimavitenskap, liv på Mars og har jobbet for amerikansk romfartsindustri. Men det er som miljøtenker han er mest kjent; verdens største, hevder noen.

Nå slår han til, som 100 åring, og leverer sin mest optimistiske bok noensinne. Hans nye hypotese er at vi nå er på vei inn i en ny tidsperiode, hvor kunstig intelligens skal redde oss. Hva har skjedd? Og hvorfor?

Lovelock mener at troen på at bærekraftig utvikling alene kan redde oss, er naiv.

Gjennom flere bøker har Lovelock gitt liv til den kontroversielle ideen om Gaia, vår selvregulerende jordklode. Ifølge Store Norske, er Gaia opprinnelig navnet på den greske jord- og modergudinnen. Her hjemme er hun kanskje like kjent fra det romerske, som Tellus.

Atmosfære og biosfære; som søsken

Det var på 1970-tallet, sammen med mikrobiologen Lynn Margulis, at Lovelock publiserte en rekke vitenskapelig artikler med en diskusjon om hvorvidt jordas atmosfære kan ses som en del av samme planets biosfære. Det var et helt nytt syn på kloden vår, og det ga atmosfæren en annen rolle og del av det vi oppfatter som levende.

På denne bakgrunnen laget de en teori om et globalt økosystem, som fungerer som en stor selvregulerende organisme. Det innebærer at alle levende vesener og organismer sammen definerer og opprettholder betingelsene for liv på jorda. Dette skiller jorda fra andre planeter, som Mars, som har en bortimot statisk atmosfære, og nesten ingen reaktive gasser som inngår forbindelser med hverandre.

James Lovelock – nå hundre år, men like fritenkende som før. Foto: Jonathan Cobb/Flickr cc.

Det har ikke manglet på kritikk mot denne nesten litt magiske teorien. Og det er lett å gjøre narr av ideen om jorda som en slags levende superorganisme. Men Lovelock har stått på sitt. Han sier selv at hans teori ikke nødvendigvis må forstås bokstavelig, men mer som en metafor. Og det forblir jo et under at vi gjennom ca 3,8 milliarder år har hatt organisk liv her på kloden.

Det er også et vakkert bilde, dette å se på det hele som et slags holistisk system, som har regulert temperatur og gasser til livets fordel. Det betyr ikke nødvendigvis akkurat med den temperaturen som i dag er klodens middeltemperatur; betingelser for liv kan opprettholdes i både mye varmere og mye kaldere perioder.

Elsket og mislikt

Lovelock har popularisert sine teorier gjennom flere bøker, og noen av disse er også utgitt på norsk, slik som Gaia: vår levende jord (1990), Gaia: søkelys på jordens helsetilstand (1992) og Gaias hevn (2006). De siste 15 årene har Lovelock fremstått som en «varsler» om mørke tider. Gjennom vår uvettige omgang med fossile energiformer har vi presset klodens grenser for langt. Gaia klarer ikke lenger å regulere endringene selv. Livet på jorden går mot sin undergang, men kanskje kan vi utsette den – dersom vi handler nå?

Så her sto vi, trodde de fleste av oss. Før Lovelock slo til med sin siste bok.

Jo, kanskje, men Lovelock mener at troen på at bærekraftig utvikling alene kan redde oss, er naiv. Til det har vi ødelagt altfor mye. Fritenkeren Lovelcok er her på linje med store deler av miljøbevegelsen. Samtidig har han mistet mange på veien. Hvorfor? Jo, han går inn for massiv utvikling av kjernekraft som botemiddel. Lovelock viser, igjen, at han er uavhengig av alt og alle, og går sine egne veier.

Fra holocene til novascene

Så her sto vi, trodde de fleste av oss. Før Lovelock slo til med sin siste bok. Her kommer han med noen oppsiktsvekkende konklusjoner, og en ny teori om fremtidslivet på kloden, og for så vidt i universet.

James Lovelocks siste bok, «Novacene: The Coming Age of Hyperintelligence».

I dag diskuteres det om vår geologiske epoke, kalt holocen, bør skifte navn til antropocen. Forslaget er begrunnet i de omfattende endringene av jordens overflate, som skyldes menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon. Ifølge Lovelock startet antropocen i 1712, da Thomas Newcomen bygde en atmosfærisk dampmaskin beregnet på å pumpe vann ut av gruver. Maskinen ble senere forbedret av James Watt og forandret verden. Men denne industrielle menneskeepoken er nå over, ifølge Lovelock. En ny æra har allerede startet, som Lovelock kaller Novascene.

Han forklarer ikke hva han legger i navnet, men Nova betyr ‘stjerne’.

Science fiction for alle aldre

I denne nye epoken vi går inn i, skriver Lovelock, vil nye vesener oppstå, som et resultat av eksisterende kunstig-intelligens systemer. De enda mer avanserte systemene som kommer, vil ha kapasitet til å tenke 10.000 ganger raskere enn vi gjør. Disse nye «vesenene» vil sannsynligvis se på oss som vi i dag ser på planter; trege, nyttige og fjernt i slekt med oss.

Hvordan kan Lovelock si noe slikt?

Men er ikke det svært skummelt? Vil ikke slike vesener kunne ta over kontrollen i verden? Først beroliger Lovelock oss, ved å sitere en av verdens mest kjente science fiction forfattere, Isaac Asimov, og noe han skrev, allerede i 1942. Dette er tre regler for det som da kaltes roboter:

  • En robot må ikke skade et menneskelig, eller, ved ikke å handle, tillate et menneske å bli skadet.
  • En robot må adlyde ordre fra mennesker, bortsett fra nå slike ordre kommer i konflikt med første regel.
  • En robot må beskytte sin egen eksistens så lenge som en slik beskyttelse ikke kommer i konflikt med første og andre regel.

Men, skriver så Lovelock. Dette var de gammeldagse formene for maskinintelligens. De nye formene vil bli helt annerledes, og de vil ikke innordne seg; de vil ha en form for fri vilje. Og de vil komme til å bestemme over oss, også. Likevel vil de ikke være «slemme».

Gaia forklarer alt

Hvordan kan Lovelock si noe slikt? Her kommer Gaia inn, igjen. Disse hyperintelligente maskinene og kyborgene vil være like avhengige av en frisk plantet, som vi er. De vil, som han skriver, trenge det planetariske avkjølingssystemet som Gaia kan gi dem. Vi, og den nye kunstige intelligensen, vil være partnere.

Har mannen blitt helt kokko, spør sikkert en del lesere seg nå.

Men det kommer altså med noen omkostninger. Slik Lovelock legger det frem, vil de intelligente maskinene etter hvert ta over kontrollen på jorda. Det er unngåelig, nettopp i kraft av deres intelligens. Og hvorfor skulle så du og jeg se positivt på en slik utvikling? Jo, skriver Lovelock, det er fordi det aller viktigste er at intelligent liv overlever. Og utvikler seg videre.

Intelligens er evolusjonens mål

Lovelock har ikke lenger tro på at det finnes liv andre steder i universet. Det har tatt bortimot hele universets levetid å utvikle oss, her på jorda. Og det finnes ingen snarveier der ute. Hadde det vært intelligent liv andre steder, ville vi ha blitt kontaktet for lenge siden. Og derfor må det intelligente jordlivet kjenne sin kosmiske besøkelsestid, så og si. Intelligens er evolusjonens sluttmål, skriver Lovelock. Og det er vårt ansvar å sørge for intelligensens overlevelse og spredning til resten av kosmos.

Wov! Har mannen blitt helt kokko, spør sikkert en del lesere seg nå. Sterkt religiøse mennesker vil også få en del problemer her. Hva vil Ropstad si? Men enda viktigere: Hvordan går det an på bare ca 20 år å gå fra en utviklingspessimisme med hensyn til Gaia, til plutselig å hylle teknofiks, kunstig intelligens, kyborgere og singulariteten, som vil ta over fra oss, jordens ypperste skapninger?

James Lovelock er en revolusjonerende tenker.

Her får vi ha i mente at Lovelock ikke er lett å sette i bås. Han er en viljesterk tenker. Han verdsetter rasjonalitet, men stoler også på intuisjonen. Den intuisjonen sier ham at den eneste veien for overlevelse for Gaia, er via intelligente maskiner. Og, skriver Lovelock, som en trøst kanskje, vi har vært den kunstige intelligensens fødselshjelpere. Dette er våre barn. Det er del av evolusjonen. Så det skal vi ikke være redd for.

Dypøkologi vs kunstig intelligens

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Personlig føler jeg slektskap til dypøkologien som livsanskuelse. Det er fjernt fra den kyborgtilværelsen vi er på vei inn i. Jeg vil ha mer kontakt med det «autentiske». Men jeg innser også at om tre- fire, eller ti generasjoner, er det «autentiske» noe helt annet. Og det vil ses som del av evolusjonen.

James Lovelock er en revolusjonerende tenker. Hans fremtidsfabel er verdt å lese, for å få utfordret egne tankemønstre. Dette, hans testamente, utarbeidet i samarbeid med journalisten Bryan Appleyard, bobler over av livsglede. Dette er ikke en mann redd for å dø. Dette er en person som er forelsket i universet.