Rikfolkets tjener

En butler i livet skulle alle ha. En som kunne holdt orden hjemme i OBOS-leiligheten. Og helst en streng, men rettferdig engelsk butler, som Carson fra Downton Abbey. Han kunne holdt til i klesskapet ute i gangen og sett til at Sagene bydels tradisjoner ble respektert ved middagstider. Kanskje kunne han også holdt orden på pengene mine, så jeg slapp å skatte av bokanmeldelser for Agenda Magasin.

Storbritannias posisjon som den diskré butlers hjemland er ubestridt. Også i finansverdenen. Landet tilbyr en rekke tvilsomme og tjenester for lyssky milliardærer som trenger hjelp til transport og oppbevaring av svimlende pengesummer forklarer journalist og forfatter Oliver Bullough i sin nye bok Butler to the World. Bak sine fine tradisjoner og utmerkede skredderkunst, er dagens Storbritannia en amoralsk tilrettelegger for noen av de mest korrupte og kyniske menneskene i verden.

Alt butleren ber om, er å få godt betalt.

Hvordan er det mulig å stjele bortimot en tredjedel av landets brutto nasjonalprodukt gjennom det som fremstår som et avansert pyramidespill?

Bullough har en sjeldent solid bakgrunn fra arbeid i Russland og andre områder i det tidligere Sovjetunionen, først gjennom engelskspråklige aviser i St. Petersburg og Bisjkek og senere for internasjonale nyhetsbyråer som Reuters i Moskva. Hans fartstid i regionen var en forutsetning for hans første bok, «Let Our Fame Be Great» (2010), som omhandlet de stolte fjellfolk i Kaukasus og århundrer med motstandskamp mot overmakta.

Den post-sovjetiske basill kan være vond å bli kvitt, og Bullough kunne lett forblitt antropolog-journalist i østerled. Men etter den vanskelige andreboka, «The Last Man in Russia» (2013) flyttet han hjem og fant uventet bruk for sin ekspertise, like utenfor egen stuedør. I boka «Moneyland» (2018, på norsk som «Pengeland» i 2019) avslørte han hvordan oligarkene har infiltrert Londons banksystem og boligmarkedet i byens finere strøk, helt uten at britiske myndigheter løfter et velstelt øyenbryn. Boka fikk betydelig og velfortjent internasjonal oppmerksomhet.

«Butler to the World» er på mange måter en oppfølger til «Pengeland», men forfatteren går både bredere og dypere enn i forrige bok. Det er også en mer erfaren gravereporter vi treffer, for Bullough har gått noen runder med seg selv og tar oppgjør med fordums naivitet. Etter at han skrev en omfattende artikkel om et skrikende kriminelt smutthull med konkret adresse på 29 Harley Street i sentrum av London, forventet han at «makta» ville lese artikkelen og umiddelbart gjøre noe med saken. Men det skjedde ikke.

Tvert imot. Selv når storavisa The Times fulgte opp Bulloughs avsløringer, skjedde det ingenting som helst. Det er i maktas interesse at de korrupte fortsetter å velge deres butlertjenester. Dette har Bullough tatt til seg når han nå går sitt hjemland i sømmene på nytt.

Den tørrvittige britiske humoren har alltid hatt særlig klangbunn blant nordmenn og fortjener snart UNESCO-status.

Boka tar oss med på en reiserute som ville vært utenkelig i en ordinær reisebok. For hvor er den logiske link mellom Suezkanalen og Jomfruøyene eller Moldova, Tanzania og Skottland? I den globale og kriminelle finansverdenen er pengesummene av slik størrelse at geografien mister all mening. Bullough blir tvunget til å avlyse researchreiser under pandemien, men finner nye metoder foran laptoppen hjemme. Heldigvis rekker han en joggetur rundt smutthullet Gibraltar før verden stenger, det tar bare en time.

Moldova er kanskje Europas fattigste land, men likevel – hvordan er det mulig å stjele bortimot en tredjedel av landets brutto nasjonalprodukt gjennom det som fremstår som et avansert pyramidespill? En kløktig medborger i Chisinau organiserte et system som sendte store pengesummer i karusell mellom tre moldoviske banker, inntil det hele kunne overføres til det Bullough kaller en avsindig økonomisk «vaskemaskin» i Skottland, to tusen engelske mil unna. SLP – Scottish Limited Partnership – er bare én av flere forkortelser leseren vil kunne strø om seg med på neste sommerfest.

I alt han gjør, har Bullough talent for å finne interessante vinklinger på kuriøse tema.

Den viktigste typen faglitteratur forklarer oss noe som er viktig og samtidig vanskelig å forstå. Det er en fordel for oss som lesere at Bullough ikke selv har bakgrunn som økonom. Mellom linjene aner man forfatterens møysomme kamp for å begripe stoffet han selv ønsker å forklare for leseren. Det gjør boka til en felles pedagogisk reise, i større grad enn mer tungleste verker, som den høyaktuelle «The Economic Weapon: The Rise of Sanctions as a Tool of Modern War» (2022). Hvis du setter deg ned for å telle hundre stjålne milliarder pund, forklarer Bullough ganske enkelt, vil det ta tre tusen år. For å være ferdig å telle i dag, måtte du ha begynt omtrent ved trojanerkrigen.

Storbritannia har heldigvis mer å tilby verden enn en trygg havn for pengemidler av suspekt herkomst. Den tørrvittige britiske humoren har alltid hatt særlig klangbunn blant nordmenn og fortjener snart UNESCO-status. Bullough har et sjeldent anlegg for høypannede ordspill og situasjonskomikk, noe som løfter det kompliserte stoffet. På sitt beste gir det følelsen av å lese usedvanlig lærerik underholdningslitteratur, heller enn å ha begitt seg ut på en slags bachelor i finans. Selv rammen rundt boka stammer fra klassisk britisk humor. Den konkrete butleren Bullough ser for seg er Jeeves, som mange kjenner fra P.G. Wodehouse sine romaner fra britisk overklasse.

I alt han gjør, har Bullough talent for å finne interessante vinklinger på kuriøse tema, men hans skriveferdigheter er hans store styrke. I «Butler…» har språket blitt enda mer kompakt og poengene enda mer treffende enn de var i hans forrige bok, «Pengeland».

Utgivelsen av «Butler to the World» sammenfaller uhyggelig godt med Putins invasjon av Ukraina.

Bulloughs siste utgivelse har kanskje mest presserende interesse for briter, siden det er utenfor deres stuedør at pengene vaskes og gjemmes bort. Det er også deres regjering som har det endelige ansvar for straffefriheten de ultrakorrupte opplever når de stjeler fra utviklingsland sine statsbudsjett. Samtidig er ikke London lenger unna Oslo enn at historiene har relevans også for oss. De norske fjorder er kanskje ikke egnet sted for skatteflyktninger, men utgivelsen av «Butler to the World» sammenfaller uhyggelig godt med Putins invasjon av Ukraina. Innføringen av sanksjoner mot russiske oligarker, banker og selskaper er blitt et folkekrav, både på Stortinget og i det britiske Underhuset.

Bullough får i dag oppringninger og forespørsler om råd fra de samme personene han selv brukte årevis på å forsøke å få i tale. Da er det viktig at vi ikke lar muligheten gå fra oss og er for blåøyde i vår tro på at makta selv vil ordne opp om den bare får fakta på bordet. Det Bullough avslører i dag, vil kreve skriftlig oppfølging i fremtiden. Og om han gjør det med samme grundighet og humoristisk sans som han har prestert denne gang, vil hans høyst lesverdige avsløringer alltid ønskes varmt velkommen.

(Boka “Pengeland” utkom på forlaget Res Publica. Forlaget og Agenda Magasin er del av samme selskap.)