To veier i klimapolitikken

Noen bøker er små i formatet, men de lykkes likevel med å belyse store spørsmål og de lange linjene. I dette tilfellet menneskehetens lange historie fram til dagens store klimautfordringer. Jeg sikter til en bok som handler om den perioden der mennesker har påvirket kloden, den såkalte antropocen. En bok som kan leses som en refleksjon rundt vår eksistensielle klimaangst. Urovekkkende, men også håpefull.

 

Menneskets forhold til naturen

Det er snakk om Henrik Ohlssons Naturen och människan – Från lägerelden till fossilsamhället (Natur & Kultur). Det er ikke et politisk manifest, men en tekst av et annet slag. Den er skrevet med lett penn i et tilgjengelig språk, noe som ikke er en selvfølge for alle akademikere. Henrik Ohlsson er lektor i historie. Så dette kan betraktes som den høyere utdannelsens tredje oppgave, nemlig å dele kunnskap og gjøre den tilgjengelig for oss som ikke har lest alle bøker.

Mennesket står nå i sentrum og hersker over planeten.

Boka rommer mange morsomme og iblant uventede sidespor, og interessante nedslag i menneskehetens lange historie. Dette er kort sagt et leseverdig essay, et “forsøk” på å sammenfatte menneskets forhold til naturen, fra livet ved leirbålet til vår reise inn i fossilsamfunnet. Og ikke minst vår framtidige vei bort fra vår avhengighet av fossile brensler. Det uuttalte spørsmålet er: Er det mulig? Hvordan skal det skje?

Ifølge den antikke myten var det Prometheus som tok ilden fra gudene og ga den til menneskene. Kontrollen over ilden var et avgjørende vendepunkt i vår historie. Ohlsson forteller samtidig at skogbranner hadde en selvregulerende karakter i før-industriell tid, men i vår tid har disse fått en skremmende dimensjon. Vi levde som jegere og samlere, deretter ble vi bofaste jordbrukere, før vi tok skrittet over i den industrielle æraen.

Vi kan ikke med sikkerhet vite hvordan det går.

Boka skildrer en splittelse som er tydelig i hele debatten om hvordan omstillingen til klimanøytralitet skal foregå. Kanskje bunner den i en splittelse overfor opplysningstanken som sådan. Den bygde jo, skriver Ohlsson, på ideen om at mennesker er en skapelse utenfor og ovenfor naturen. Fri fra dens skjebne. Mennesket står nå i sentrum og hersker over planeten. Ohlsson framholder også at autoritære og totalitære ideologier i perioden har tatt kontroll over moderniteten. Kanskje menneskeheten ble rammet av hybris. Som blant annet fører til at vi i løpet av et kort historisk øyeblikk forbruker opp all fossil energi som er blitt skapt og lagret gjennom millioner av år.

 

To alternative veier

Man kan snu saken på hodet. Opplysningstiden og moderniteten har muliggjort frihet og demokrati, en enorm velstandsutvikling og et bedre liv for de fleste. Det er snakk om en menneskelig frihet som savner motstykke i historien. Den teknologiske utviklingen har vært enorm. Om en iPhone var blitt laget i 1985, skulle den med dagens verdi kostet cirka 300 millioner kroner.

Ligger framtiden foran eller bak oss.

Denne spenningen koker ned til ulike alternativ i og perspektiv på klimapolitikken, ja på to alternative veier. Skal vi bryte med dagens industrielle samfunn? Eller er veien framover å befeste den teknologiske utviklingen og på den måten oppnå klimanøytralitet på et mer avansert teknologisk nivå?

Innvendingen mot det første alternativet er såklart at det framstår som helt ugjennomførbart og urealistisk. Problemet med det andre alternativet er at det forutsetter en stor tilgang til naturressurser av ulike slag, selv om miljøvennlig elektrisitet erstatter oljen. Det høres kanskje ut som et grått kompromiss, men er ikke løsningen en kombinasjon? Er ikke begge veiene mulige og nødvendig? Det vil si at vi endrer vår livsstil og skaper et teknologisk skifte.

Ligger framtiden foran eller bak oss, spør Henrik Ohlsson. Han siterer Søren Kierkegaard: “Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs”. Vi kan ikke med sikkerhet vite hvordan det går. Det er snakk om lange historiske perspektiver. Så om kanskje femti år vet menneskeheten om vi håndterte klimaendringene på starten av 2000-tallet på en bra måte.

(Teksten ble først publisert hos dagensarena.se.)