15 tips til deg som vil vinne debatten

Skal du i din første debatt, og lurer på hvordan du kommer best ut til slutt? Eller lurer du på hvordan erfarne politikere tenker og forbereder seg før de skal i en debatt på tv, radio eller scene? Agenda Magasin har spurt et knippe politikere og samfunnsdebattanter om deres beste tips og triks til debatter.

Og om de sleipe knepene man tyr til når man skjønner at slaget er tapt.

 

De fem viktigste

Vær alltid beredt. – Jeg pleier å bruke fra fire timer til en hel dag på å forberede en debatt. Jeg begynner med å lese meg opp på fakta og bakgrunn, så sorterer jeg de argumentene som jeg kan bruke i debatten, finner hva slags motargumenter jeg kan bli møtt med og lager gode svar på disse, sier AUF-leder Mani Hussaini.

Vit hva du snakker om. – Les deg opp, sørg for at du har oversikt over de siste tallene og forskningsrapportene. Jeg pleier også å ta noen telefoner til relevante fagfolk, og plage dem med dumme spørsmål, forteller daglig leder i tenketanken Minotenk og erfaren samfunnsdebattant, Linda Noor (tidl. Alzaghari).

Vit hva du stiller opp på. Kommer du til å bli bedt om å holde et 20-minutters innlegg, eller skal du bare svare på spørsmål fra salen? Og kan du egentlig nok om temaet? – Still kun til debatt om noe du faktisk kan noe om, og minst like viktig: noe som du er engasjert i. Ingenting er så kjedelig som å se debatter med folk som egentlig ikke bryr seg om det de snakker om, sier Noor.

Vær deg selv, og finn din egen debattstil. – Ikke prøv å være morsom hvis du ikke er det (mange faller for den fristelsen). Det er normalt å ikke lykkes hver gang, det betyr at man må forberede seg enda bedre til neste debatt, er Mani Hussainis råd.

Vit hva du vil si. I boka “Hvordan vinne valg” forklarer tidligere spindoktor i Arbeiderpartiet, Tarjei Skirbekk, om en enkel metode for å få fram sitt budskap: Sett opp fire bokser: “hva en vil si om seg selv, hva en vil si om sine motstandere, hva motstandere vil si om seg selv, og hva vil motstanderne si om deg” skriver Skirbekk.

Fem retorikknep

“Også vil jeg bare si en ting til”. Dette er et av toppolitikernes favorittgrep i debatter. Særlig statsminister Erna Solberg har lært seg at dette er en fin måte å få sneket inn et poeng eller argument på. Formuleringen er i nær slekt med “først må jeg bare få si” og “jeg skal svare på spørsmålet ditt, men først…”.

Anekdotiske bevis. Mangler du forskning og argumenter som taler for ditt syn? En god anekdote kan være en erstatter. Dette kan du legge merke til neste gang politibevæpning eller alternativ medisin skal debatteres.

Appeler til følelsene til folk. – En god miks av logos og patos (fakta og følelser) er en sikker oppskrift på et godt argument. Man får sjelden fremført alle sine argumenter i løpet av en debatt, så her gjelder det å rangere de etter hva som er viktigst å få frem, sier Mani Hussaini.

Hvis vi tillater dette – hva blir da det neste?” Dette er gjerne et knep man tyr til når man argumenterer mot folkemeninga. Ikke argumenter mot politikk, men en hypotetisk konsekvens av politikken. 

Positive og negative konnotasjoner. Den med makten over begrepene sitter ofte igjen med seieren til slutt. For eksempel i debatten om formuesskatt er det en stor forskjell på om publikum sitter igjen med et inntrykk at debatten handler om skattekutt for de rikeste eller jobbskapende økonomiske incentiver.

 

Fem tips til å vinne debatten på sosiale medier

Vær høflig og saklig. Debatter i sosiale medier og kommentarfelt kan ofte være skarpe usaklige og satt ytterst på spissen. – Men i det man tar folk på alvor, overser usakligheter og svarer saklig selv, er det mange som modererer seg, sier samfunnsdebattant og bystyrerepresentant Eivind Trædal i MDG har i en årrekke vært et synlig fjes både i sosiale medier og i kommentarfelt

Det er lov å bruke følelser. -Av og til kan det være på plass med en ”harding” tilbake. Man skal ikke alltid være kalkulerende og kjølig. Følelser har alltid plass i en debatt, så hvis noen er usaklige og fortjener kjeft er det ikke alltid feil å bli litt ”gæærn” sier Trædal. 

Vær forsiktig med humor. – I politisk debatt må man bruke humor forsiktig, og sparke oppover. Det må være godhjertet i bunn, sier Trædal, som tidligere har vært tekstforfatter i det satiriske radioprogrammet Hallo i uken.

Husk at mange leser det du skriver. Selv om debatter på sosiale medier kan virke skarpe og harde, så husk at det finnes tusenvis av folk som leser det du skriver. 

Sosiale medier kan være en svært god inngangsport til tradisjonelle medier. – Jeg mener det er en av de beste sidene ved sosiale medier. Man får lettere tilgang til å få vist seg fram. Det gjør at flere uten organisasjonstilknytning eller verv kan danne seg en rolle som meningsdannere. Flere som har fått en posisjon i samfunnsdebatten de siste åra har begynt på sosiale medier, for så å bli henta til avisspaltene, som Pål Norheim, Erik Vinje eller Mohammed Abdi, sier Trædal.

 

… og fem sjofle tips du helst ikke skal ty til

Ta på motstanderen. Dette ble et av daværende SV-leder Kristin Halvorsens mest kjente varemerker. Den du debatterer mot blir fort satt ut, og du umyndiggjør vedkommende samtidig.

Si feil navn på motstanderen. – Det hender noen sier feil navn med vilje i debatter for å erte, sa SP-leder Trygve Slagsvold Vedum til Nettavisen, etter at stortingspresident Olemic Thommessen hadde kalt han Trygve Slagsmål Vedum under en stortingssesjon.

Stråmannsargumentasjon. Stråmannsargumenter er noe de aller færreste vil vedkjenne seg, men du skal ikke høre lenge på en radiodebatt før disse argumentene dukker opp. Man forsterker, vrir eller vender på motstanderens argumenter og poenger, før man igjen argumenterer mot disse.

Hersketeknikker. Usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse og påføring av skyld og skam. Blir man tatt i å bruke hersketeknikker vanker det bøtter med kjeft. Likevel er det slettes ikke uvanlig å ta dem i bruk.

Angrip person – ikke sak. Bjørnar Moxnes er jo kommunist, så han skal dere ikke høre på uansett hva han sier. Og Fremskrittspartiets ungdom har i år etter år lovet billigere sprit og bensin så fort Frp kom i regjering. Spriten er fortsatt dyr – hvorfor skal vi høre på dem nå?

Har du flere tips og triks i ermet du gjerne vil dele? Eller har du lagt merke til flere sjofle grep politikere og andre tyr til når de har gått tom for argumenter?

Del dem gjerne i kommentarfeltet!