6 av 10 kvinner blir sex-sjikanert på nett

Det viser en landsomfattende YouGov-undersøkelse om dating etter #metoo-kampanjen.

– Dette er høye tall og svært ubehagelig for hver person som blir rammet, sier Kristin Skare Orgeret, professor ved institutt for journalistikk og mediefag ved Universitetet Oslomet, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Det blir veldig nært

58 prosent av kvinnene er blitt sjikanert digitalt – det være seg på datingsider, apper, tekstmeldinger eller sosiale medier. 36 prosent av kvinnene som ble utsatt for dette opplevde sjikanen to til fem ganger. For 59 prosent skjedde det mer enn fem ganger.

Mange trenger utvilsomt å lære seg god digital oppførsel.

– Disse tallene støttes også av annen forskning. Nemlig at trakasseringen, også den seksuelle, beveger seg over på plattformer som sosiale medier, forteller Orgeret.

– Er man i offentlighetens søkelys eller engasjerer seg i politiske saker, opplever både menn og kvinner å bli trakassert. Sjikanen er oftere av seksuell karakter når det gjelder kvinner. Et hatbrev i posten er også ille, men på mobilen bryter det inn i intimsfæren og blir veldig nært, sier hun.

Lavere terskel

Linnéa Rinäs i datingtjenesten Match synes det er bekymringsfullt at flertallet av norske, single kvinner har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet digitalt.

Problemet er større enn mange har trodd, og den enkelte kvinne forstår at hun ikke er alene om å ha blitt trakassert.

– Mange trenger utvilsomt å lære seg god digital oppførsel. For mange er det en lavere terskel å gjøre, skrive og sende ting de aldri ville ha funnet på ansikt til ansikt, mener Rinäs.

– Det er akkurat de samme reglene som gjelder på tekstmelding og digitalt som ellers. Gjensidig respekt og samtykke er det som gjelder ved all dating og flørting, føyer hun til.

Finner seg i mindre nå

Fokuseringen på trakassering og overgrep har likevel utgjort en forskjell – kvinnene finner seg i mindre enn de gjorde før. 39 prosent av alle kvinnene som ble spurt sier at de er blitt mindre tolerante for uønsket oppførsel når det er flørting eller dating på gang.

– I lys av at undersøkelsen tar høyde for før og etter #metoo, er dette interessante tall. Det handler nemlig om et normskifte og et brudd med det som har vært før, mener Oslomet-professoren.

Mens drøyt halvparten (54 prosent) av de høyreorienterte i undersøkelsen synes kampanjen er viktig, svarte hele 84 prosent av de venstreorienterte det samme.

– Det har skjedd to ting. Det ene er overraskelsen over omfanget av kampanjen. Problemet er større enn mange har trodd, og den enkelte kvinne forstår at hun ikke er alene om å ha blitt trakassert.

– Det andre er bevisstgjøringen om at seksuell trakassering ikke er greit. At det ikke trenger å være sånn, og at det er mulig å få til endringer. Man er forberedt på en annen måte nå, mener hun.

Politisk ståsted

Hvor de spurte står politisk er med på å avdekke hvilken formening de har om viktigheten av #metoo. Mens drøyt halvparten (54 prosent) av de høyreorienterte i undersøkelsen synes kampanjen er viktig, svarte hele 84 prosent av de venstreorienterte det samme.

– Politisk har vi jo sett at #metoo har rammet bredt og de fleste politiske avleiringer, sier Orgeret.

– Debatten har også handlet om å gjøre trakassering til et strukturelt problem, altså til noe som må løses på et annet nivå enn det individuelle, og det finner trolig en sterkere forankring på den tradisjonelle venstresiden. Stemmer på høyresiden har i større grad tatt til orde for at slike utfordringer kan løses individuelt, sier Kristin Skare Orgeret. (ANB)