FOTO: Bernt Sønvisen/Ap/Flickr cc

Bekymret for unge menn

Menn i alderen 25 til 50 år trekker seg raskere ut av arbeidslivet enn andre. Det bekymrer Jonas Gahr Støre.

– Jeg mener dette er en av vår tids største utfordringer. Det er et samfunnsproblem der det åpenbart trengs mer forskning og kunnskap, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Støre er på Gol for å delta på den tradisjonsrike fagligpolitiske debatten på LO Stats kartellkonferanse. Debatten skal trekke lange linjer i politikken, og diskutere samfunnsutviklingen.

Menn faller ut

Tidligere i høst kom de ferskeste sysselsettingstallene fra Statistisk sentralbyrå. Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) bekrefter en langvarig trend – stadig færre nordmenn jobber. 70,1 prosent av nordmenn regnes nå som en del av arbeidsstyrken, mot 71,2 prosent på samme tid i fjor. Resten er ute av arbeidslivet, ofte på grunn av uførhet. Særlig ille er det for menn i alderen 25-54, altså i den perioden man jobber mest. 72,6 prosent av menn i denne alderen jobber. For kun få år siden var dette tallet over 75 prosent.

Støre mener frafallet av unge menn fra arbeidslivet henger sammen med generelle levekårsutfordringer hos menn.
– Hvis du ser på sannsynligheten for å ikke fullføre videregående, få utfordringer knyttet til kriminalitet og rus, og andre helseinnskrenkende sider i livet, er unge menn mer utsatt. Hadde vi sett en annen samfunnsgruppe med de samme kjennetegnene, tror jeg vi tidligere og tydeligere hadde sagt at dette må vi forstå mer av, sier Ap-lederen.

nyhetsbrevet

Realkompetanse

Selv om Støre ber om mer forskning og kunnskap om hvorfor unge menn faller ut av arbeidslivet, sier han vi likevel kan peke på noen grunner:
– Mange menn som ikke har utdanning utover grunnskole, er i et arbeidsliv hvor antallet jobber for folk med den bakgrunnen blir færre. Det er mange menn som har mye realkompetanse, men som ikke er vekslet inn i formell kompetanse, og som står svakere på grunn av det. Det understreker betydningen av å få anerkjent den kompetansen man har. Og det er et arbeidsliv hvor mange av de jobbene som etterspørres har vært mindre tradisjonelle jobber for menn, sier Støre.

Han bruker helse og omsorgssektoren som et eksempel.

– Vi får store behov innen helse- og omsorg. Bare 10–15 prosent av de ansatte i omsorgssektoren i Norge er menn. Å gjøre disse arbeidsplassene attraktive, er åpenbart veien å gå, sier Støre.

Konkurranse fra Europa

De neste årene vil digitaliseringen føre til at det blir stadig færre jobber for folk uten fagbrev eller høyere utdanning. Samtidig må norske ungdommer konkurrere med europeere som kommer til Norge fra EU.
– Jeg mener at «Vi skal bygge landet» er et stolt slagord. Vi er en voksende befolkning. Vi skal bygge mye de neste årene. Vi må sørge for at det er unge, norske mennesker som skal søke seg til disse jobbene. Da må vi gjøre jobbene trygge. Sjansen for at en 15-åring velger et fag som leder til en jobb der han får høre at det er halvkriminelle tilstander, der ingen snakker norsk og det bare er korttidskontrakter, er liten, sier Støre, og understreker:

– Men å lukke grensene er ikke et svar. Vi må finne løsningene innen et ordnet arbeidsliv som setter krav til standarder, tariffavtaler og ordnede forhold. Da tetter vi mulighetene for lavlønnssporet, sier Støre.
(ANB)

nyhetsbrevet