Boka dømmer deg ikke

Så er turen i gang!

Vi skal reise i fra sør til nord, to voksne og tre unger – i Norge i en bobil i fire uker og jakte på det gode liv. Og hva er det første man trenger for en slik tur? Til venting på fergekaier og kvelder på campingsplasser?

Jo, lesestoff! Og det passer bra. For hva er viktigere for å skape gode liv enn kunnskap?

Derfor begynner turen på Deichman Stovner, hvor vi har en avtale med Shelli Lake som jobber på biblioteket, samt Kamzy Gunaratnam, som ikke bare er varaordfører i Oslo, men kommer fra noen t-banestopp unna.  

– Kamzy, hvorfor er biblioteker viktig?

– Det er et kinderegg, du får kunnskap, du får kultur, du får møte andre mennesker.

– Men skal ikke vi sitte i ro og lese her da?

– Nei, ikke bare det. Du kan også sosialisere deg. De gamle bibliotekene var kanskje laget sånn at man skulle føle seg litt liten når man kom inn. Nå tenker vi motsatt. Her skal folk føle seg hjemme.

Deichman Stovner ser mer ut som en hipstercafé i Brooklyn enn et klassisk bibliotek

Et variert tilbud for alle

Deichman Stovner opplever at elever at elever i alle aldrer velter inn når skoledagen er slutt – mange fordi aktivitetsskolen er for dyr. Tradisjonelt ville kanskje bibliotekene kastet ut bråkete barn og unge som ikke kommer for å låne bøker, men her har de altså valgt motsatt strategi. De gir barn og ungdom et tilbud. De har bokklubb for ungdom, skaperverksted for barn og unge, og de har ansatt en fulltids ungdomsarbeider fra august til å skape bedre relasjoner til de eldre ungdommene som bruker Deichman som møteplass.

Det er også et skikkelig fresht lokale vi kommer inn i. Deichman Stovner ser mer ut som en hipstercafé i Brooklyn enn et klassisk bibliotek.

– Har det mye å si hvor man er? For eksempel at dere ligger her på Stovnersenteret?

– Vi har tredoblet siden vi nyåpnet januar 2018, svarer Lake. Det viste seg at mange ikke visste om at det lå et bibliotek på Stovner her. Nå har vi hatt 336 arrangementer hittil i år, og over 8000 deltagere.

Bibliotekene handler ikke om bøker. Vi er til for mennesker

I dag vil det alltid finnes mer kunnskap på Google enn i en bibliotekhylle. Men bibliotekene har ikke utspilt sin rolle. Halvparten av dem som besøker biblioteket i dag låner bøker – resten bruker biblioteket på annet vis. Flere steder utøver bibliotekene et svært bredt samfunnsoppdrag. De har blitt en læringsarena ved å tilby tilgang på og opplæring i teknologi, litteratur på flere språk og veiledning. Gjennom prosjektet BOKTRAS og Lesefrø samarbeider biblioteker og barnehager i flere kommuner om språkstimulering av de minste. Deichmans debattserie «Usagt», for, av og med ungdom, er et eksempel på opplæring i kritisk refleksjon.

Men enda viktigere: De fungerer som en svært viktig sosial møteplass. «Bibliotekene handler ikke om bøker. Vi er til for mennesker», skrev tidligere biblioteksjef Kristin Danielsen i en kronikk for noen år siden.

Det samme sier norsk-amerikanske Shelli Lake, tidligere lærer, som nå jobber her på Stovner med inkludering og integrering. Når jeg spør henne hva det viktigste med biblotekene er, kommer svaret kontant:

– Menneskene.

Samfunnslimet

Viktigheten av sosiale, fysiske møteplasser tar mye plass i den amerikanske forskeren Robert Putnams mest kjente bok, Bowling Alone: The Collapse and Revival of American Community (2000), der han studerer hvordan de sosiale strukturene i det amerikanske samfunnet har forvitret og hva det betyr for den sosiale kapitalen i samfunnet.

Det går en tydelig linje mellom Putnams bekymringsmelding og bibliotekets muligheter. Det er ikke knapphet på informasjon i dag, men det er knapphet på felles møteplasser der alle får komme og ta del i kunnskapen. Bibliotekene er gratis og tilgjengelig for veldig mange med flere filialer i de fleste kommuner. De gir et uforpliktende lavterskeltilbud uten verken religiøs eller politisk agenda – og har derfor en unik posisjon som et demokratisk tilbud.

Også i Norge påvirkes mulighetene dine av hvor og hvordan du vokser opp

– Personlig hadde jeg et nært forhold til tre av Oslo-bibliotekene i min oppvekst, forteller Gunaratnam. Skolebiblioteket på Rødtvet skole var kjempeviktig. Dessuten brukte jeg Deichman Nordtvet og Deichman Stovner.

– Som ung, sjenert jente som ikke turt å stikke hodet ut, var biblioteket viktig for meg. Boka dømmer deg ikke. Du kan bare lese den.

Økende ulikhet har tatt liv av den amerikanske drømmen. Her til lands lever drømmen fremdeles, men også her er den under press. Også i Norge påvirkes mulighetene dine av hvor og hvordan du vokser opp.

– Derfor har vi også sikret bedre åpningstid og pusset opp bibliotekene, sier varaordføreren. Det er veldig mange som bor trangt i deler av Oslo. Det at vi har åpent fra 07 til 23 er viktig for flere.

I 2009 gjennomførte «Fordelingsutvalget» en bred og omfattende analyse av økonomiske forskjeller i Norge. Den viktigste konklusjonen er at tidlig innsats er nøkkelen til jevn fordeling, og til å sikre alle likere muligheter. Dette skjer i hovedsak gjennom institusjonene. Skole og barnehage er spesielt viktig. Men utdanningsinstitusjonene skal i dag løse mange oppgaver. Derfor bør vi også se på hvordan andre institusjoner i samfunnet kan bidra.

Kulturlivet er en slik arena. Kulturutredningen fra 2013 pekte på at «kulturaktiviteter gir arenaer for tilhørighet og sosialt fellesskap». Folkebiblioteket står her i en særstilling.

Bibliotekene har etter årtusenskiftet fått en stadig mindre del av kulturbudsjettene

Bibliotekenes utvidede rolle

Bibliotekenes opplæring i og tilgang på digitalt utstyr gir IKT-ferdigheter til dem som ikke har. Bibliotekene bygger også opp under frivilligheten, som i Bergen, der man sammen med Det felles innvandrerråd i Hordaland hver uke arrangerer språkkafé. De bidrar til økte leseferdigheter, og nyttig opplæring i å kunne uttrykke seg – altså gir de kompetanse til å delta aktivt i samfunnet. Man kan tenke seg at også andre oppgaver kan legges til bibliotekene. Eksempler på dette kan være studie- og yrkesveiledning og digital borgerservice. Også på Stovner er det mange eksempler på bibliotekets utvidede rolle.

– Bibliotekene er blitt mer og mer fokusert på livslang læring, sier Shelli.

– I dag har vi for eksempel drop-in datahjelp. Vi tror at alle har muligheten til å skjønne data. Men mange må ha hjelp. Så i dag skal Daniel som jobber her hjelpe dem. I tillegg har vi også språkkafé. Det er også viktig, siden mange kommer til Norge uten venner og uten nettverk.

Det er liten uenighet også i forskningen om den viktige demokratiske rollen grasrottilbud som fritidsklubber og folkebibliotekene har. Flere studier viser dessuten at investeringen er lønnsom. Likevel har «den kulturelle grunnmuren», som Kulturutredningen kalte det, siden begynnelsen av 2000-tallet blitt nedprioritert. Folkebiblioteket er det området som har kommet dårligst ut. Antallet avdelinger i landets kommuner har falt jevnt fra 1005 avdelinger i 2000 til 674 i 2017. Bibliotekene har etter årtusenskiftet fått en stadig mindre del av kulturbudsjettene. En femtedel av de ansatte har forsvunnet, hvis vi ser på antall ansatte per årsverk.

Enger-utvalget, som stod for Kulturutredningen, omtaler kutt i bibliotek både som bekymringsfullt og kortsiktig. Det er ikke vanskelig å være enig. Vi blir med tiden både mer flerkulturelle og mer digitale. Når mange nye nå kommer til Norge, vil det øke utfordringen med sosiale forskjeller. 

Vi må gjøre vårt beste for at den norske drømmen kan bestå. Da må vi bedre utnytte de mulighetene vi har. Bibliotekene er en av dem, og Deichman Stovner er definitivt en av dem.

Neste stopp på turen vår over det ganske land går til Fredrikstad, og så videre over til Re i Vestfold. Følg med!