Bosnia-serbere hevder Srebrenica-massakren var «iscenesatt»

Vedtaket skjedde på et ekstraordinært møte i den parlamentariske forsamlingen i Republica Srpska tirsdag 14. august på initiativ fra Milorad Dodik, Republica Srpskas president. Formelt vedtok forsamlingen å annullere en bosnisk-serbisk kommisjons rapport fra 2004 som erkjente at massemordene i Srebrenica ble begått av bosnisk-serbiske styrker.

Dodik hevdet, ifølge nettavisen Balkan Transnational Justice, at kommisjonens rapport inneholdt «falske data» og var kommet i stand under press fra den daværende internasjonale representanten i Bosnia-Hercegovina, briten Paddy Ashdown.

Forsamlingen vedtok å annullere rapporten fra 2004 fordi den var «usann» og «ikke objektiv».

– Srebrenica-forbrytelsen var en iscenesatt tragedie med den hensikt å satanisere serberne, sa Dodik i sitt en time lange innledningsforedrag til forsamlingen. En ny kommisjon som Republika Srpska oppretter, vil ikke benekte massedrapene på muslimene, men vil også få fram alle ugjerninger og drap som bosniske muslimer hadde begått mot bosniske serbere «i og rundt Srebrenica».

Forsamlingen vedtok å annullere rapporten fra 2004 fordi den var «usann» og «ikke objektiv», ifølge nyhetsbyrået Associated Press (AP).

 

Reaksjoner

Vedtaket har utløst sterke reaksjoner og frykt for en ny skjerping av konflikten i Bosnia-Hercegovina. Samtidig mener mange at Dodik drar fram den serbiske uviljen mot å ta ansvar for krigsforbrytelsene og folkemordet under krigen for å kunne bli «den sterke mann» i Republika Srpska foran valget 7. oktober.

– Dette er siste fase i folkemordet: fullstendig benektelse, sier Sadik Ahmetovic, medlem av nasjonalforsamlingen i Sarajevo.

I 2006 ble han dømt til to års fengsel fordi han hadde hatt kommandoansvar, men satt fri fordi han alt hadde sittet tre år fengslet.

EUs representasjonskontor i Sarajevo sier at EU avviser enhver benektelse eller feilaktig framstilling av folkemordet i Srebrenica.
En politisk kommentator i Beograd kaller Dodiks utspill «billig, uansvarlig og farlig».
– Det er klart det vil provosere og øke spenningen i det kronisk ustabile Bosnia, sier Bosko Jaksic til AP.

 

Naser Oric

Opplysninger og påstander om overgrep og drap på serbere er blitt lagt fram for FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i flere rettssaker, men dommerne har aldri godtatt det framlagte materialet som tilstrekkelig bevis for omfattende massakrer mot serbere i Srebrenica-området.

Naser Oric er et sentralt navn hver gang bosniske serbere diskuterer akkurat denne siden av saken. Han ledet de bosniske regjeringsstyrkene i Srebrenica under krigen. Han ble tiltalt av ICTY i Haag og satt tre år i varetekt mens saken hans gikk for retten. Han var anklaget for ikke å ha stoppet mishandling og drap på serbiske fanger som satt fengslet i Srebrenica høsten og vinteren 1992-93.

I 2006 ble han dømt til to års fengsel fordi han hadde hatt kommandoansvar, men satt fri fordi han alt hadde sittet tre år fengslet.

Dommen sto i to år. I 2008 ble den opphevet av ankedomstolen som påpekte at domstolen i første instans ikke hadde fått framlagt konkrete bevis for Orics kommandoansvar. Den eneste aktoratet hadde navngitt som Orics underordnede i Srebrenicas militærpoliti var en mann ved navn Atif Krdzic.

Det var ikke mulig å dømme Oric for kommandoansvar uten at man hadde bevis for at noen var blitt kommandert til å mishandle og drepe.

Han var ikke dømt for noe kriminelt, ikke tiltalt og befant seg ikke i Haag. Det var ikke mulig å dømme Oric for kommandoansvar uten at man hadde bevis for at noen var blitt kommandert til å mishandle og drepe. Aktoratet hadde heller ikke forsøkt å bevise at Oric burde ha visst at mishandling og drap foregikk.

Dommerne i ankesaken understreket at de ikke tvilte på at alvorlige forbrytelser var blitt begått mot serbere som satt fengslet i Srebrenica i september 1992 og april 1993. Orics forsvarere hadde heller ikke betvilt det. «Men bevis for at forbrytelser har skjedd, er ikke tilstrekkelig til å dømme et individ for disse forbrytelsene», sa dommerne.

Etter frifinnelsen i Haag har Oric og en av hans underordnede stått tiltalt for en nasjonal, bosnisk domstol, anklaget for drap på tre serbiske fanger i tre landsbyer. Begge tiltalte ble frifunnet i oktober 2017, men frifinnelsen er anket og en ny rettssak er beordret.

 

Strategisk plan

Erobringen av Srebrenica og den mindre byen Zepa i 1995 var det siste som gjensto av de bosniske serbernes og den serbiske presidenten Slobodan Milosevics krigsplan fra krigens begynnelse våren 1992. Når de to byene var kommet under serbisk kontroll, skulle hele Øst-Bosnia slås sammen med Serbia uten noen bosnisk-muslimske «øyer» som forstyrret det etnisk rene serbisk-kontrollerte området.

Srebrenica ble erobret av bosnisk-serbiske styrker under ledelse av general Ratko Mladic personlig den 11. juli 1995. Massedrapene skjedde i hovedsak i dagene 13.-17. juli på steder der de drepte kunne begraves i massegraver etter kort tid.

President Dodik har i en årrekke arbeidet for å løsrive Republika Srpska og slå området sammen med Serbia.

Da verdenssamfunnet langsomt oppdaget hva som var skjedd, organiserte den serbiske ledelsen en storstilt operasjon for å flytte de drepte til nye massegraver som de håpet ikke skulle bli oppdaget.

FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY, International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia) har i en rekke dommer fastslått at massedrapene i Srebrenica var et folkemord begått av bosnisk-serbiske styrker. Det samme har FNs øverste juridiske organ, International Court of Justice (ICJ).

President Dodik har i en årrekke arbeidet for å løsrive Republika Srpska og slå området sammen med Serbia. Får han det til, vil han ha fullført en stor del av målet med krigen i 1992-95.