Deling gir dumping

Delingsøkonomi er ett av de siste årenes heteste temaer. Formidlingstjenester som Uber, Upwork og AirBNB gjør at man enklere kan formidle små jobber og tjenester, som sjåførtjenester eller IT-hjelp.

Selv om denne trenden er blitt omtalt i svært positive ordelag, har medaljen også en tydelig bakside. Det advarer den danske sentrum-venstre tankesmien Cevea om i en ny rapport om sosial dumping. Rapporten publiseres i forbindelse med årsmøtet til Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité (SAMAK) i Oslo.

Vi må ikke la delingsøkonomien angripe selve grunnlaget for det trygge arbeidslivet vi har i dag.

Ifølge rapporten kan en stadig voksende plattform- og delingsøkonomi skape et nytt arbeidsmarked med løsere tilknytning til arbeidslivet, utydelig arbeidsgiveransvar og manglende betaling av skatt og avgifter. Konsekvensene av en næring som får utvikle seg uten tydelige reguleringer, kan bli kraftig økt sosial dumping i Norden.

For eksempel kan man gjennom disse appene eller plattformene formidle arbeid som håndverkertjenester eller IT-tjenester til langt under tarifflønn. Fordi det verken finnes noen reell arbeidsgiver eller kontrakter, kan tilbyder og kjøper av tjenestene avtale pris og arbeidstid helt selv, utenfor tariffer og regelverk.

Vi kan ikke la festtalene tilsløre utfordringene som delingsøkonomien gir.

– Vi må ikke la delingsøkonomien angripe selve grunnlaget for det trygge arbeidslivet vi har i dag, med faste, hele stillinger. Selv om enkelte ser ut til å tro og håpe at frilans er den nye friheten, så er det fremdeles sånn at de aller fleste av oss både har og vil ha fast jobb, sier LO-leder Gerd Kristiansen til Avisenes nyhetsbyrå (ANB).

LO sitter i det regjeringsoppnevnte Delingsøkonomiutvalget, som skal levere sin rapport i februar. LO-lederen understreker at selv om dette er tjenester som formidles gjennom ny teknologi, må de spille etter de samme reglene som mer tradisjonelle næringer.

Som ansvarlig samfunnsaktør må vi tenke lenger enn nesa rekker.

– Vi må sørge for at vilkårene blir like for alle som driver i en næring, enten de er tradisjonelle bedrifter eller basert på apper. Vi må ha teknologinøytrale regler. Glem påstandene om «springbrett inn i arbeidslivet» og «mulighet til å tjene noen ekstra kroner ved behov». Vi kan ikke la festtalene tilsløre utfordringene som delingsøkonomien gir. Som ansvarlig samfunnsaktør må vi tenke lenger enn nesa rekker, sier Kristiansen.

Les også om delingsøkonomiens vinnere og tapere. 

I Norge finnes det allerede en rekke plattformer som formidler ulike tjenester. Kristine Eia Kirkholm, PR-sjef i Finn.no, som blant annet formidler småjobber mellom privatpersoner, oppfordrer folk til å være obs på altfor lav timespris.

Markedskreftene er også med på å styre.

– Vi vet imidlertid at folk stort sett betaler mer enn det som står oppført, og vi har veiledende priser som tar utgangspunkt i hva andre vanligvis betaler, med et minimumsbeløp. Markedskreftene er også med på å styre. De jobbene som er dårlig betalt blir ikke låst opp. Vi har 90 prosent effekt på jobbene som blir lagt ut. De 10 prosentene som ikke blir låst opp, skyldes lav lønn. Da må jobbeiere justere pris før de får effekt, sier Kirkholm til ANB.

Les også Delingsøkonomien må reguleres. 

Per nå er det ingen betaling gjennom tjenesten, som gjør at Finn kan kontrollere at det betales minstelønn og skatt av beløpet. Men det håper selskapet å få på plass.

– Per i dag har vi ikke dette på plass, men vi modererer annonsene som kommer inn, sier PR-sjefen.

I sin rapport tar nå den danske tenketanken til orde for en tydeligere regulering av plattformøkonomien. Foreløpig er det ikke felles EU-regler for denne økonomien. (ANB)