– Har hoppet bukk over de vanskeligste sakene

Hvordan skal Norge håndtere den såkalte delingsøkonomien? I mange land har tjenester som Über og Airbnb utfordret etablerte næringer som drosjenæringen og hotellnæringen. I Norge er disse tjenestene fortsatt relativt små, men forventes å vokse raskt i årene som kommer.

Mandag 6. februar la Delingsøkonomiutvalget fram sin rapport for finansminister Siv Jensen med deres forslag til hvordan Norge skal møte den nye trenden, der det i årene som kommer er forventet at stadig flere går fra å være ordinære arbeidstakere til å bli frilansere som lever av å kjøre egen bil eller leie ut egen leilighet.

Men vi må passe på at vi ikke lar oss utnytte av teknologien.

Men utvalget har samtidig hoppet over en rekke sentrale punkter, mener LO, YS, Unio og Akademikerne. Blant annet er de bekymret for om disse tjenestene gjør at det er for enkelt å fraskrive seg arbeidsgiveransvar, skatt og avgifter. Nå går en samlet arbeidstakerside i arbeidslivet ut og advarer finansminister Siv Jensen om at utvalget har tatt for lett på oppgaven.

Salderingspost

«Delingsøkonomien kan gi muligheter, men disse må ikke være basert på at sosiale rettigheter og sikkerhetsnett blir salderingspost. Det bekymrer hele den norske arbeidstakersiden at disse forholdene ikke tas på alvor av delingsøkonomiutvalgets flertall» skriver de fire organisasjonene i sitt brev til finansministeren.

– Vi har vært veldig nøye på å si at vi er for teknologiutvikling, og at vi må utnytte den teknologien som kommer. Men vi må passe på at vi ikke lar oss utnytte av teknologien. Utvalget har ikke villet ta inn over seg den ødeleggende påvirkningen som delingsøkonomien kan ha på det norske arbeidsmarkedet. Spleiselaget vi har i Norge blir utfordret av dette, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til Avisenes nyhetsbyrå (ANB).

Organisasjonene reagerer blant annet på at utvalget ikke ønsker å endre noen begreper om hva det vil si å være arbeidstaker eller arbeidsgiver, og de mener dagens trygde- og velferdsordninger er gode nok.

En av hovedbegrunnelsene for dette er at markedet for plattform- og delingsøkonomi i Norge fortsatt er relativt lite, og utvalget mener det ennå ikke har meldt seg noen behov for å trekke tydeligere skiller. Det reagerer arbeidstakerorganisasjonene kraftig på.

Men det er helt nødvendig å regulere det slik at vi kan bevare fordelene.

– I EU har de kommet mye lengre med dette. Der ser de store hull i reglene, der arbeidstakerne ikke har den beskyttelsen de trenger. Da kommer det stadige rettssaker og krav om forbud fordi man har vært for sent ute med reguleringer, sier Tinnlund.

Må reguleres

De fire organisasjonene presiserer at de ikke er imot at vi i Norge skal bruke ny teknologi for å skape flere arbeidsplasser. Men de er kritiske til at utvalget har valgt å hoppe bukk over de viktigste og vanskeligste spørsmålene når det kommer til delings- og plattformøkonomi.

– Dette gir oss mange muligheter, og skaper nye jobber og tjenester. Men det er helt nødvendig å regulere det slik at vi kan bevare fordelene vi har i det norske systemet med stor grad av yrkesdeltakelse, og der alle har mer eller mindre like rettigheter, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.

Hun viser til at i en økonomi med stadig flere frilansere, må man sørge for at alle har tilgang på goder som i dag er elementære, som fast ansettelse, ordentlig lønn, tilgang til sykepenger og ordentlige pensjonsordninger.

– Plattformøkonomien trenger ikke bli en stor utfordring om vi klarer å håndtere og regulere det på en god måte. Hvordan rammene skal være, er det viktig å få avklart nå, sier YS-leder Jorunn Berland.

Delingsøkonomiutvalget foreslår å fjerne kravet om taxiløyve.

De mener en raskt voksende plattformøkonomi som får utvikle seg uten tydelige regler vil skape en løsere tilknytning til arbeidslivet for tusenvis av unge nordmenn.

– Vi har et fortrinn i Norge når til og med ungdommen sier at de ikke ser for seg å ha en løs tilknytning til arbeidslivet. De er opptatt av å ha faste, gode, trygge rammer, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Vil ha fullstendig frislipp for drosjer

Delingsøkonomiutvalget foreslår å fjerne kravet om taxiløyve, og la alle som vil bli drosjesjåfør med egen bil.

«Flertallet mener at etableringsbarrierene i drosjemarkedet bør reduseres slik at nye aktører kan etablere seg og konkurransevilkårene blir like for nye og tradisjonelle aktører. Flertallet anbefaler derfor at kravet om drosjeløyve oppheves.»

Den eneste i utvalget som sier nei til en fullstendig deregulering av drosjemarkedet, er LO-sekretær Trude Tinnlund.

Formuleringen er hentet fra Delingsøkonomiutvalgets rapport. I den 160-siders lange rapporten drøftes særlig det som kalles «drosjelignende» tjenester, et marked som i dag domineres av tjenesten Über.

Utvalget foreslår nå et fullstendig frislipp og komplett deregulering av taximarkedet i Norge. Blant annet ønsker et overveldende flertall i utvalget:

• Fjerne kravet om drosjeløyve, men fortsatt ha som krav at alle sjåfører skal ha gyldig kjøreseddel.
• Fjerne krav til kjentmannsprøve.
• Oppheve tilknytningsplikten til drosjesentral.
• Innføre regler om at de som driver drosjetransport skal registrere turer og priser, og at informasjonen skal lagres og oversendes skattemyndighetene.
• Innføre plikt til å gi forbrukerne forhåndspris for turen.
• Fjerne plikten til å ha drosjevirksomhet som hovedinntekt.

Dette gjør de for å gi bedre konkurranse i drosjemarkedet, noe de mener vil gi forbrukerne flere goder. Blant annet peker utvalget på at prisene på drosjeturer i Norge har steget betydelig høyere enn den generelle prisveksten i Norge de siste årene.

LO er bekymret

I løpet av det siste halve året har en rekke Über-sjåfører blitt dømt til å betale tilbake penger de har tjent som sjåfører av det som i dag i realiteten er pirattaxivirksomhet. Dersom Delingsøkonomiutvalgets rapport skulle bli offisiell politikk, vil denne virksomheten bli lovlig i framtida.

Den eneste i utvalget som sier nei til en fullstendig deregulering av drosjemarkedet, er LO-sekretær Trude Tinnlund. LO peker på at drosjer skal regnes som en del av kollektivtilbudet, og at de såkalte delingsappene som formidler privat sjåførvirksomhet bidrar til å skape løsere tilknytning til arbeidslivet, lavere lønninger og dårlige arbeidsvilkår.

Det vil delingsøkonomiutvalget nå ha slutt på.

«I et land med spredt bosettingsmønster er vi avhengige av å ha drosjer i beredskap. Dette er en investering i infrastruktur og bør ikke avfeies som effektivitetstap for samfunnet. Å fjerne behovsprøving og driveplikt, særlig i utkantområder vil kunne gi et vesentlig svekket tilbud og kan i verste fall gå ut over liv og helse» skriver Tinnlund i sin merknad.

Vil ha skatt på Airbnb-utleie

I dag kan du leie ut deler av leiligheten din skattefritt gjennom apper som Airbnb. Det vil delingsøkonomiutvalget nå ha slutt på.

Et flertall av delingsøkonomiutvalget foreslår å innføre skatt på kortidsutleie av del av egen bolig. Det betyr at dersom du for eksempel leier ut et soverom til turister skal det beskattes som kapitalinntekt.

Utvalget går inn for å fortsatt ha skattefritak for langtidsutleie av deler av egen bolig.

Hovedgrunnen til dette er at dagens skattefritak skaper ulike konkurransevilkår mellom privat utleie og for eksempel hotellvirksomhet, som må betale skatt.

Utvalget går inn for å fortsatt ha skattefritak for langtidsutleie av deler av egen bolig. Samtidig foreslår de å sette en nedre inntektsgrense for skatteplikten på 10.000 kroner av administrative hensyn.

Det betyr at utvalget foreslår at du kan leie ut deler av egen bolig skattefritt inntil 10.000 kroner, men deretter må skatte av inntektene du får fra for eksempel utleie til turister gjennom Airbnb.

Opplysningsplikt og enklere regler

I tillegg foreslår utvalget en form for opplysningsplikt for plattformer som formidler utleie eller betalte tjenester, som Über og Airbnb. Dette gjør man for å få oversikt over skatteinntekter som skal betales inn.

Utvalget vil også ha forenklede skatteregler for småinntekter fra tjenester, og at skatteetaten skal drive utvidet veiledning og klargjøring av regelverk for aktører i delingsøkonomien.