Et justismord og et attentatforsøk

Det var ingen selvfølge at Jair Bolsonaro skulle vinne presidentvalget i 2018. Han begynte valgkampen som en nisjekandidat fra et mikroparti, Det sosialliberale partiet (PSL) i det ideologiløse sentrum. Han hadde ingen sterke støttespillere og et minimalt valgkampbudsjett. Den tidligere kapteinen i hæren hadde sittet 27 år i Kongressen, men skremte både velgere og potensielle allierte med hårreisende uttalelser om svarte, homofile, kvinner og urfolk.

Det var ingen selvfølge at Jair Bolsonaro skulle vinne presidentvalget i 2018.

Den store favoritten var Lula da Silva fra Arbeidernes parti (PT). Han hadde sittet i åtte år som president og var rekordpopulær da han gikk av i 2010. Med bakgrunn fra fattige kår på landsbygda i nordøst hadde Lula slått seg opp som fagforeningslederen som våget å trosse militærregimet. Helt siden første meningsmåling ledet han klart. Det var bare ett problem: Han var dømt for korrupsjon og kunne bli fengslet når som helst.

 

Justismordet: favoritten Lula dømt

Korrupsjonssaken dreide seg om en ferieleilighet ved stranda i delstaten São Paulo. Som en del av den enorme korrupsjonsetterforskningen Operação Lava Jato (operasjon bilvask), hadde Lula havnet i søkelyset allerede i 2015. Politiet mistenkte at den store, private entreprenøren OAS hadde pusset opp leiligheten hans gratis mot å få fordelaktige kontrakter med statsoljeselskapet Petrobras. Lulas forsvarere fastslo at leiligheten aldri hadde vært i ekspresidentens eie, og at det ikke fantes beviser. De mente anklagen var basert på løse indisier og påstander fra andre korrupsjonsmistenkte, framsatt mot løfte om nedsatt straff. Likevel: I 2017 ble Lula dømt til ni og et halvt års fengsel. Dommerens navn var Sergio Moro.

Parallelt med korrupsjonssaken drev Lula valgkamp som om ingen ting hadde hendt.

Dommen skapte debatt. På den politiske høyresida var det jubel. Endelig ble en korrupt maktpolitiker dømt. Venstresida protesterte. De mente det var en politisk orkestrert sak med mål om å fjerne Lula fra valgkampen. I juridiske kretser var fagfolkene delt. Noen mente bevisene ikke holdt vann. Andre mente indisiekjeden og vitneutsagnene var sterke nok.

Lula anket, og i januar 2018 kom dommen i ankesaken i andre rettsinstans. Straffen ble ikke bare stående, den ble skjerpet til tolv års fengsel.

Parallelt med korrupsjonssaken drev Lula valgkamp som om ingen ting hadde hendt. Tilsynelatende var han overbevist om at han ikke ville bli dømt, og i hvert fall ikke fengslet. Men i april 2018 var det ingen vei utenom. Etter en prinsippavgjørelse i høyesterett, ble Lula satt i en spesialcelle hos det føderale politiet.

Den endelige spikeren i kista for Lulas drøm om valgseier kom 31. august 2018. Da fastslo landets offisielle valgdomstol at Lula ikke kunne stille til valg siden han var dømt i andre instans. Ironisk nok var det juridiske grunnlaget for dommen en spesiell lov om at politikere skal ha rent rulleblad, en lov som ble vedtatt mens Lula selv var president.

 

Attentatforsøket: Jair Bolsonaro knivstukket på åpen gate

Sju dager etter valgdomstolens avgjørelse var det fest i gatene i byen Juiz de Fora, sørøst i Brasil. Byen, som er på størrelse med Oslo, ligger litt inn i landet nord for Rio de Janeiro, og denne dagen var presidentkandidat Jair Bolsonaro på valgkampturné.

På et tidspunkt valgte Bolsonaro å gå ut av den skuddsikre bilen for å være sammen med tilhengerne sine. I bilen lå det en skuddsikker vest, den han alltid bruker når han oppholder seg i store folkemasser. Denne dagen ble den liggende igjen i baksetet.

Kort tid etter ble han løftet opp på skuldrene av en av tilhengerne. Iført gul T-skjorte med påskriften «Mitt parti er Brasil» i grønt, ble han båret fram av entusiastiske fans gjennom den fullstappede gågata Rua Halfeld, som en rockestjerne.

Presidentkandidat Bolsoanaro var bokstavelig talt én millimeter fra døden.

I det mest kjente videoopptaket av hendelsen, tatt med en mobiltelefon fra gateplan og nå spredd tusenvis av ganger på nettet, roper den som tar opp filmen: Mito! – myte! – og flere andre gjentar utsagnet. Bolsonaro vinker og smiler til tilhengerne, først til høyre, så til venstre, før han plutselig vrir ansiktet, som i smerte, tar seg til magen og faller bakover, delvis ute av syne for fotografen. I forgrunnen av bildet oppstår det kaos idet en gruppe mennesker slår etter en mann med svart skinnjakke. Så begynner kameraet å riste, og opptaket stopper.[i]

20 minutter senere ble Jair Bolsonaro hastet inn på sykehuset i Juiz de Fora. Han var knivstukket og hadde mistet to liter blod. Det lå og skvulpet inne i bukhulen, sammen med avføring fra de gjennomhullede tarmene. To liter er omtrent 40 prosent av blodmengden til et voksent menneske. Hadde han ikke fått blodoverføring umiddelbart, ville han dødd av blodtapet.

Så startet operasjonen. Legene stoppet den indre blødningen, sydde igjen kuttet i tynntarmen og fjernet ti centimeter av tykktarmen. Da oppdaget de at kniven hadde skåret hull i hovedpulsåren i mageregionen, men heldigvis bare den ene veggen i blodåra. Hadde kniven gått helt gjennom, hadde resultatet vært fatalt. Presidentkandidat Bolsoanaro var bokstavelig talt én millimeter fra døden.

 

Attentatmannen var på «et oppdrag fra Gud»

Knivstikkerens navn var Adélio Bispo de Oliveira. Han jobbet som servitør og var dypt religiøs. Allerede i det første avhøret framsto han som «forvirret», ifølge det føderale politiet. Dette var også inntrykket politiet satt igjen med etter avhørene de neste ukene, og det samme sa psykologer og psykiatere etter sine undersøkelser. Både i politiavhør, i psykologiske undersøkelser og i rettssaken gjentok han at det var Gud som hadde bedt ham om å utføre handlingen. Han ønsket å angripe Bolsonaro og den daværende presidenten Michel Temer for deres «kobling til frimurerne».

I andre avhør sa Oliveira at det dreide seg om både politikk og religion. Noe av bakgrunnen for angrepet var at Bolsonaro lot som om han var evangelisk kristen, men i virkeligheten er katolsk. I en video fra et av avhørene kaller han Bolsonaro en bedrager som prøver å tilrane seg stemmene til alle de evangelisk kristne i Brasil.[ii] Attentatmannen framhevet også at Bolsonaro hadde kommet med trusler mot De jordløses bevegelse (MST), Latin-Amerikas største sosiale bevegelse og en sterk motstander av den daværende presidentkandidaten.

Etterforskningen gikk raskt, og politiet var sikre i sin sak: Adélio Bispo de Oliveira var alene om ugjerningen. Konklusjonen kom allerede i september, samme måned som angrepet fant sted, og i god tid før presidentvalget.

 

Ville Bolsonaro vunnet valget om han ikke hadde blitt knivstukket?

Overfallet ga åpenbart Jair Bolsonaro store ulemper: smerter, helseproblemer og mye tid på sykehus. I tillegg må knivstikket høyst sannsynlig ha ført til problemer han ikke snakker om offentlig, og som vi bare kan anta eller spekulere over, som konsentrasjonsproblemer, redsel og angst.

Men mange mener Bolsonaro også hadde store fordeler i valgkampen etter å ha blitt knivstukket. For det første fikk han massiv oppmerksomhet. Som en kandidat fra et mikroparti hadde han lite tid i valgkampsendingene på radio og TV, og lite penger til politisk reklame. Etter knivstikket fikk han all oppmerksomhet i alle kanaler, og det i innspurten i valgkampen. I tillegg fikk han store deler av valgkampen bort fra tradisjonelle medier og over i sosiale medier. Bolsonaro kunne styre de siste fire ukene av valgkampen som han selv ville. Han trakk seg fra alle de gjenværende TV-debattene, noe som var en stor fordel. De tidligste debattene hadde han kommet svært dårlig ut av. I stedet drev han valgkamp fra sykesenga, på sosiale medier, uimotsagt. Det var et format han behersket best av alle.

Mange mener Bolsonaro også hadde store fordeler i valgkampen etter å ha blitt knivstukket.

For det andre fikk han mye sympati, både fra velgere og fra motkandidater som tok ekstra hensyn når de omtalte ham og hans politikk.

En tredje fordel var at Bolsonaros støttespillere fikk vann på mølla da de anklaget venstresida, og særlig PT, for å stå bak et attentatforsøk. Til tross for politiets konklusjon krydde det av påstander på nettet om at de egentlige skyldige var personer eller grupper på venstresida, enten direkte som tilretteleggere, eller indirekte som de ideologisk ansvarlige.

For det fjerde kunne Bolsonaro framstå som en martyr. Han selv og folk rundt ham omtalte det som et mirakel at han overlevde.

 

Lula ledet, Bolsonaro vant

Ser vi på meningsmålingene, lå Bolsonaro godt an allerede før knivstikkingen. I månedsskiftet august–september 2018 lå han på rundt 20 prosent oppslutning og hadde dermed stø kurs for en andre valgomgang. Men aller best an lå tidligere president Lula da Silva. Selv om han hadde sittet fengslet siden april samme år, dømt for korrupsjon av dommer Sergio Moro, sa alle undersøkelser at Lula ledet. De viste også at han ville slå alle motkandidater i en eventuell andre runde. Alt snudde med knivstikket og Lulas endelige utestengelse.

Fire korte uker etter angrepet i Juiz de Fora gikk første omgang av presidentvalget av stabelen. Jair Bolsonaro fikk klart flest stemmer. Noen uker etter vant han andre valgomgang mot Fernando Haddad, som hadde tatt Lulas plass som PTs kandidat. 58 millioner brasilianere stemte på Bolsonaro, 47 millioner på Haddad. Den tidlige offiseren hadde seiret, på et av de mest konservative og autoritære programmene til en brasiliansk presidentkandidat siden gjeninnføringen av demokratiet i 1985.

Alt snudde med knivstikket og Lulas endelige utestengelse.

42 millioner velgere stemte blankt eller lot være å stemme.

Noen uker etter valget utnevnte påtroppende president Jair Bolsonaro dommer Sergio Moro til sin justisminister. Mange så det som en takk for hjelpen etter at han hadde fengslet den sterkeste motkandidaten, Lula.

 

I 2022 får vi oppgjøret vi aldri fikk i 2018

Kort tid etter presidentinnsettelsen avslørte The Intercept Brasil ulovlig samarbeid mellom dommer Moro og påtalemyndigheten. En lang rekke lekkede WhatsApp-meldinger viste at de vurderte indisier, diskuterte argumenter og avtalte strategier, alt for å få Lula dømt. Resultatet ble til slutt at høyesterett annullerte alle korrupsjonssakene mot Lula og rettet skarp kritikk mot Sergio Moro.

For Lulas tilhengere var dette rettferdigheten som seiret. De så det som en bekreftelse på at korrupsjonssaken var konstruert for å fjerne Lula fra valgkampen i 2018. Straks han var renvasket, suste han inn som favoritt til presidentvalget i 2022.

Ville Lula vunnet i 2018 om han hadde fått lov til å stille? Det avhenger av hvem du spør.

Mange av Lulas motstandere mente frikjenningen var en hån mot rettsstaten og et juridisk knefall for politiske krefter. For Bolsonaros tilhengere ble det et ekstra argument for at høyesterett var dominert av venstresida og gjorde alt for å svekke presidenten.

Ville Lula vunnet i 2018 om han hadde fått lov til å stille? Det avhenger av hvem du spør. Folk i Bolsonaro-leiren sier han aldri ville klart det. På venstresida er de fleste overbevist om at han ville vunnet.

Svaret får vi aldri, men 2. oktober er det presidentvalg på nytt. Da får vi den kampen vi gikk glipp av fire år tidligere: Bolsonaro mot Lula. Et gjennomsnitt av de siste meningsmålingene viser at Lula leder med 43 prosent oppslutning, mot Bolsonaros 33 prosent.[iii] Utfallet av valget vil bli helt avgjørende for framtida til selve det brasilianske demokratiet.

(Dette er et omskrevet utdrag fra Torkjell Leiras bok Kunsten å drepe et demokrati. Historien om Bolsonaros Brasil, utgitt på Res Publica. Forlaget og magasinet er del av samme selskap.)

 

[i] https://g1.globo.com/politica/video/veja-o-momento-em-que-jair-bolsonaro-leva-facada-7002955.ghtml

[ii] https://veja.abril.com.br/brasil/em-video-as-confissoes-de-adelio-o-homem-que-tentou-matar-bolsonaro/

[iii] Almeida, Carlos Alberto (2022).