– Det er fellesskapet og tilliten som har fått oss gjennom denne krisa

Kamerater! Kjære venner!

Gratulerer med dagen!

I går var det 40 år siden jeg for første gang kunne kalle meg kabinpersonale i Widerøe.

Det var ingen som snakket vår sak i Widerøe. Det måtte vi gjøre selv, så vi gjorde det man bør gjøre. Vi startet fagforening.

Det var 40 år siden jeg fikk uniformen, sertifikatet og vingen og var klar til å erobre lufta ombord i splitter nye Dash 7-fly.

Vi var 13 unge damer som skulle fly opp og ned norskekysten i all slags vær. Over Vestfjorden med storm i kasta. Da kan jeg love dere at det rister.

Lande på små flyplasser med Barentshavet som nærmeste nabo.

Se Svolværgeita bade seg i midnattssol.

Norge er et vakkert land.

Dagen etter kunne jeg feire 1. mai i Bodø som nyutdannet flyvertinne! Det var en fantastisk følelse.

Vi var klar for take-off i arbeidslivet – en fantastisk reise – men vi måtte samtidig skape trygghet.

Det var ingen som snakket vår sak i Widerøe. Det måtte vi gjøre selv, så vi gjorde det man bør gjøre. Vi startet fagforening.

Vi måtte kjempe for rettferdig lønn og for en arbeidshverdag som gjorde det mulig å kombinere jobb og fritid.

—

For oss handlet det først og fremst om det nære. Om det som var viktig i vår hverdag. På jobben og hjemme.

• Om uniformen
• Lønna
• Og ferien

Vi måtte skape oss trygge rammer, men vi bygde på rettigheter som var kjempet frem av folk som hadde gått foran og kvistet løype.

Det er en påminnelse om at ingen seire er vunnet for alltid.

• Som lovfestet rett til 40 timers arbeidsuke
• Rett til full lønn under sykdom
• Og en arbeidsmiljølov som sikret et godt arbeidsmiljø og trygge ansettelsesforhold

Da jeg begynte i arbeidslivet var dette nye seire, og en påminnelse om at kampen for et godt arbeidsliv ikke var vunnet en gang for alle.

Det har vi fått en bekreftelse for de siste åtte årene!

• Normalarbeidsdagen
• Sykelønna
• Og arbeidsmiljøloven har alle kommet under angrep.

Fra en regjering som ikke alltid har hatt arbeidsfolks beste i tankene.

 

Gode venner,

Det er en påminnelse om at ingen seire er vunnet for alltid.

Vi vunnet frem fordi vi har en sterk fagbevegelse som kan kjempe for oss.

Min gamle bransje – luftfarten – opplever nå mye turbulens.

En fagbevegelse med mulighet til å sette makt bak kravene. Som ikke er redd for å streike, hvis det skal til for å gi oss gjennomslag.

En fagbevegelse med sterke røtter i en frihetstradisjon som har hatt som mål å la folk få leve sine egne liv på sine egne premisser.

En fagbevegelse som var frihetens forpost i nord, som har kjempet mot ulikhet og for utjevning i over et århundre.

 

—

Mye har endret seg på de 40 årene som har gått siden jeg ble ansatt som kabinpersonale i Widerøe.

Vi hadde tryggheten i en fast jobb med en arbeidsgiver som la til rette for at vi kunne organisere oss.

Det er ikke nødvendigvis tilfellet nå.

Min gamle bransje – luftfarten – opplever nå mye turbulens. Med ansatte som går på deltids- og nullprosentkontrakter eller må strekke seg til det ytterste med uansvarlig lange dager.

Og som noen steder frykter for jobben hvis de organiserer seg.

For LO er ikke krisen over før alle som har mistet jobben eller som har blitt permitterte er tilbake på jobb igjen.

De siste årene har vi sett utallige eksempler på arbeidsgivere som unndrar seg ansvaret de har for sine ansatte.

Det er utenlandske flyselskap, som flyr langs norskekysten med ansatte som ikke får organisere seg.

Eller drosje-konkurrenter som ikke ønsker at sjåførene deres skal kunne kalle seg ansatte.

Det skjer i skipsfarten, i bygg og anlegg, i private privat helse og omsorg og  mange bransjer.

Hele bransjer bygger opp virksomheten sin slik at man kan betale minst mulig. Med ansatte med færrest mulig rettigheter.

Det er på tide at tryggheten i arbeidslivet gjenreises. For alle!

—

Gode venner!

Nylig var jeg tilbake på Vigra. Flyplassen fra oppveksten min, hvor jeg tok mine første skritt på tarmacen.

Det var et trist gjensyn. Det er få ting som er så tomt som en tom flyplass. Flytrafikken er redusert med 90 prosent. Koronakrisen er svært alvorlig for mange bransjer.

Men kanskje aller verst for reiselivet. I kultursektoren. Det er tomme hoteller, restauranter og konsertscener.

Vi har hatt en krise hvor flere hundre tusen ansatte har vært eller fortsatt er permittert, mange av dem i over ett år.

Vi kan fortsette å bygge et arbeidsliv hvor folk føler trygghet for jobb og inntekt.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen.

For LO er ikke krisen over før alle som har mistet jobben eller som har blitt permitterte er tilbake på jobb igjen.

Det er viktig for familiene. For barna. For ledighet rammer ikke bare den enkelte. Den rammer hele familien. Den rammer fellesskapet.

—

Vi står ved et veiskille. Jeg er sterkt bekymret for at korona vil endre norsk arbeidsliv.

• Med større ulikhet og forskjeller
• Mer utenforskap
• Mer useriøsitet
• Og at de med svakest tilknytning til arbeidslivet vil ta den tyngste børa!

Vi har sett hvordan press på lønns- og arbeidsvilkår skjer nesten overalt. På byggeplasser, i sjøfart, luftfart, industri, landbruk, bearbeiding av fisk, helse og omsorg, på hoteller og i utelivet.

Men det trenger ikke å gå slik. Vi har et valg og kan bruke krisen til å ta opp kampen mot de som vil presse lønns- og arbeidsvilkår ytterligere.

Vi kan fortsette å bygge et arbeidsliv hvor folk føler trygghet for jobb og inntekt.

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de bar bud om at våre verdier skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret.

Et arbeidsliv der folk kan bygge seg et liv, utvikle seg og skape verdier – sammen.

Det har vært arbeiderbevegelsens ambisjon hele veien.

Derfor er det ikke nok å gjenåpne Norge. Vi må gjenreise Norge. Det må være arbeidsfolk sin tur nå!

—

Kjære alle sammen

Om noen få måneder markerer vi tiårsdagen for den alvorligste terrorhandlingen på norsk jord i fredstid.

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de bar bud om at våre verdier skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret.

De drømte om et samfunn bygd på fellesskap.

Et samfunn som ikke deler inn og rangerer mennesker etter kjønn, rase, tro, eller legning.

Et samfunn der alle mennesker har samme verdi.

Det er våre verdier.

Målet for angrepet var å svekke arbeiderbevegelsen ved å angripe vårt sterkeste ledd: ungdommen. Det beste vi kan gjøre for å hedre ofrene, er å være oss våre verdier bevisst.

Å snakke om dem. Å styrke dem. Å sette dem ut i livet.

—

Det er den tilliten, og det fellesskapet, som gjør Norge til det landet det er i dag. Det må vi ta vare på.

Gode venner.

Vi har bygd samfunnet vårt rundt fellesskap og tillit. Vi samles rundt kjøkkenbordet, i klasserommet og i kantina på jobben.

Vi drar på konserter, fotballkamper og teater. Vi danser oss glade inn i natten, vi klemmer og tar hverandre i hånda og holder.

Det er dette fellesskapet som skaper samfunnet.

Det er fellesskapet og tilliten som har fått oss gjennom denne krisa.

Tilliten til at sjåførene får oss trygt frem til jobb og får varene frem til butikkene.

Tilliten til butikkansatte, renholderne, helsearbeiderne og alle de som har stått fremst i denne pandemien.

Tilliten til hverandre.

Det er den tilliten, og det fellesskapet, som gjør Norge til det landet det er i dag. Det må vi ta vare på.

Sammen.

Nok en gang. Gratulerer med dagen og tusen takk for meg.