Fellesskapsungdommen

«Politikk handler om hva man vil bruke penger på, hva man ikke vil bruke penger på, hvordan man snakker om mennesker og hva slags Norge man ønsker seg.»

Slik startet Ina Libak de fleste av sine elleve skoledebatter i årets valg. Budskapet var nøye uttenkt. Som skoledebattansvarlig for AUF hadde hun stålkontroll på hva som skulle løftes fram i debattene. Arbeiderpartiet gjorde sitt beste skolevalg før et stortingsvalg og ble største parti med 27,8 prosent.

Det er en oppgang fra stortingsvalget i 2013 på 4,8 prosentpoeng. SV doblet oppslutningen fra forrige stortingsvalg. Årets valg hadde den høyeste påmeldingen noen gang målt i antall elever, melder Norsk senter for forskningsdata (NSD), som har ansvar for skolevalgene. Rundt 190 000 elever fra 392 skoler var påmeldt.

Først av alt, gratulerer med seier i skolevalget.
– Takk, det var skikkelig gøy å gjøre det så bra. Det viser tydelig at unge vil ha ny regjering og et mer rettferdig samfunn. Det gir skikkelig motivasjon til å stå på nå i den aller siste valginnspurten, sier Ina Libak.

Vi vet ikke hva framtiden bringer, men vi vet at felleskap fungerer.

Hvordan har dere forberedt dere på skolevalgene?
– Det vi særlig har gjort er å ha mer grasrotskolering i år. Vi har innsett at falske nyheter skaper mye forvirring. Derfor har vi hatt fokus på de gode samtalene. På grunn av dette har vi skolert alle som møter elevene på valgtorg etter debattene. I tillegg har vi hatt debattskolering i alle fylker og en sentral debattskolering. Det viktigste har vært å fokusere på hovedbudskapet, men vi har også vært tydelige på at debattantene må finne sin egen stil som passer for dem. For oss har det vært viktig at debattantene har hatt et ektefølt engasjement for en ny regjering, vi skal ikke bare være maskiner som lister mekanisk opp politikken vår.

Det å være i skoledebatt blir noen ganger sammenlignet med ekstremsport, og det er ofte påfallende hvor underrepresentert jenter er blant debattantene. Libak er svært fornøyd med en jevnere kjønnsbalanse fra AUF sin side:

– I år har vi hatt nesten lik fordeling av jenter og gutter. Faktisk har de som har tatt flest debatter, og fått mange av de beste resultatene, vært jenter.

Hva har vært hovedbudskapet?
– Slagordet vårt har vært en bedre framtid sammen, fordi alle skal med. Vi vet ikke hvordan framtiden blir med klimaendringer, flyktningkrise og ny teknologi som kan gjøre arbeidsmarkedet usikkert. Politikerne kan ikke love gull og grønne skoger. Men vi kan love en ting, og det er at vi skal møte framtiden sammen, ikke hver for oss. Du skal ikke stå alene.

Så dere har egentlig fokusert mest på felleskap?
– Ja, du kan godt si det. Jeg tror at vår ungdomsgenerasjon er mer bekymra, og ser mindre lyst på framtiden. Noe av det viktigste politikere kan gjøre er å gi folk trygghet på at man blir tatt vare på i felleskap. Det kunne selvfølgig vært fristende å love alt til alle, hvis det hadde vært mulig. Men slik er det ikke. Det kommer til å kreve mye av oss å møte utfordringene som kommer. Det viktigste for oss er at vi står sammen om det. Vi vet ikke hva framtiden bringer, men vi vet at felleskap fungerer.

Unge velger i større grad parti på grunn av verdier og hvilken retning de ønsker vi skal gå.

Hva slags type spørsmål har dere fått fra elevene i salen?
– Det har vært veldig mye om flyktninger, retorikk og hva slags samfunn Norge skal være. Det har vært mange som har engasjert seg i hva slags ord vi skal bruke om mennesker og om hvordan vi skal møte mennesker på flukt. I tillegg har det vært en del spørsmål om jobbmulighetene for unge, skolepolitikk og ting som berører ungdom. Men altså desidert mest om flyktninger og klima.

– Jeg tror unge i dag innser at de skal være her mye lenger enn de politikerne som styrer nå. Derfor er de også opptatt av å forme hva slags samfunn vi skal ha. Unge tar et nødvendig oppgjør. Når det gjelder retorikken fra regjeringen med Frp i spissen, så er det unge som i størst grad sier “Det her er ikke greit, dette kjenner jeg meg ikke igjen i”. De gangene flyktninger ikke er en del av det forhåndsplanlagte temaene, så blir det tatt opp fra salen. Senest på tirsdag i min siste debatt fikk vi klar beskjed om at dette var et tema vi var nødt til å snakke om.

Det her valget er et veiskille og resultatene viser at elevene har skjønt det.

Er det et stort skille mellom den ordinære debatten og diskusjonene i skolevalgkampen?
– Først og fremst er nok debattene vi har vært i litt mer ideologisk. Unge velger i større grad parti på grunn av verdier og hvilken retning de ønsker vi skal gå. For all del, det har også vært noen enkeltsaker som har kommet opp, men først og fremst har det handlet om de store spørsmålene i vår tid. Når det gjelder klima ser jeg en helt tydelig generasjonskontrast. Det er klart at det er mange voksne som er opptatt av klima, men unge har en helt annen følelse av hvor viktig det er.
– Unge ser rett og slett i lengre linjer, og det bærer denne valgkampen preg av.

Det har vært ideologi som har fått mest jubel fra salen?
– Ja, det føler jeg. Og det gjenspeiler seg på resultatene også. Nå ser vi at de unge ligger til venstre. Skolevalget har i stor grad handla om solidaritet og felleskap. Det er på en måte nye tider nå. Da jeg selv gikk på skolen, stemte folk stort sett på ytterpunktene. Deretter var det flere år hvor Arbeiderpartiet og Høyre gjorde det bra. Nå ser man en dreining hvor det fortsatt er klart mest stemmer til AUF, men både Unge høyre og FpU får mye mindre. Det en interessant dreining.

Så AUF nyter i grunn godt av en venstresidetrend?
– Jeg vil ikke si at det er en trend, men heller mer en ektefølt bekymring og engasjement for hvordan verden skal være. De som er 50 år nå kommer til å takke ungdommen for at de var opptatt av å stake ut retning. Vi trenger klimaengasjementet og diskusjonen om hvordan man skal snakke om mennesker. Vi trenger at ungdom sier tydelig i fra. Det handler om solidaritet med de som kommer etter.

Hvis du skal spole tilbake til starten av valgkampen og gi ett råd til voksenpolitikerne, hva ville det vært?
− Det ville vært å snakke mer om hvilket samfunn vi vil ha og ta bredere diskusjoner om det. Det her valget er et veiskille og resultatene viser at elevene har skjønt det. Og så ville jeg sagt til alle partier, inkludert mitt eget, at de må snakke mye mer om klima og miljø. Ellers så blir man ikke relevant for framtiden.

SU: – En befriende skoledebatt om ideologi

Andrea Sjøvoll, leder av Sosialistisk ungdom sier seg enig i at ideologi har vært gjennomgående i skoledebattene. SV doblet oppslutningen fra skolevalget foran stortingsvalget i 2013 fra 5 prosent til 10 prosent i år. Hun peker også på at de store sakene som klimakrisa og flyktningkrisa har dominert.

– Jeg opplever at ungdom er veldig interessert i de store sakene, spesielt miljø. Flyktninger har til dels vært en stor sak, men også Sylvi Listhaug har vært et tema. Ungdom klarer å se gjennom mer bullshit og stiller oppfølgning når debattantene snakker om enkeltssaker. Det har vært et interessert og oppegående publikum og gode debatter, så det har egentlig vært en befrielse fra resten av valgkampen.

Hvordan har Sylvi Listhaug vært et tema?
– Det har handla om flyktninger og hvordan vi skal behandle folk som kommer til Norge. Høyresiden har i mange debatter blitt angrepet og anklaget for måten hun snakker på, men også på grunn av den politikken hun fører. Det har vært veldig deilig at det også har handlet om politikk, ikke bare retorikk.

Jeg opplever at ungdom føler på urettferdigheten med regjeringens politikk.

Sjøvoll deler Libaks analyse av at felleskap har vært populært i skolevalgene
– Ja, det gjør jeg, og det ser vi også på hvem som får gode resultater. Partiene som har vært klare på at felleskap er viktigere enn alt annet går frem. I debattene har vi diskutert mye forskjeller, og hvem som tar størstedelen av kaka i det norske samfunnet. Jeg opplever at ungdom føler på urettferdigheten med regjeringens politikk der de som allerede har mest får mest.

Hvordan merker du forskjell mellom temaene i skoledebattene og i valgkampen ellers?
– Aller mest på at det er de store spørsmålene som faktisk diskuteres. Jeg tror ungdom driter i om det er Erna eller Jonas som er statsminister. De vil vite hvordan politikk Norge får etter 11. september, hvordan skolehverdagen ser ut og hvordan vi skal takle utfordringene i framtiden. Det har i grunn vært veldig fint å ikke ha et så voldsomt personfokus som resten av valgkampen har vært opphengt i, sier hun.

—