Feministnytt

Det som har skjedd i uka som gikk, fritt for mansplaining.

Regjeringa har lagt fram forslag om et forbud mot heldekkende ansiktsplagg i undervisningssituasjoner, også kjent som et nikabforbud. Studentavisa Universitas har sett nærmere på hva dette vil si i praksis. De minner om at det knapt finnes nikab-kledde i det høyere utdannelsessystemet, og dessuten: totalt setter det anslått at «det var mellom 50 og 100 kvinner i hele Norge som brukte heldekkende ansiktsplagg» i 2014 (tall fra Minotenk).

For det første er det snakk om en svært liten gruppe i samfunnet, for det andre vil det foreslåtte forbudet aktivt gå inn for å marginalisere en særlig utvalgt gruppe kvinner. Konsekvensen av forbudet kan bli at de ytterst få kvinnene i Norge som bruker nikab nektes høyere utdanning, påpeker Universitas. De sier det godt: «På et universitet bør det få være opp til den enkelte å kle seg som man vil, tro på det man vil, og ytre det man vil».

Vi blir i akademia litt til. Forsker Anne Bitsch skrev nylig en interessant artikkel om akademias tradisjonsfaste statusskille mellom følelser og rasjonalitet. Bitsch tar utgangspunkt i en erfaring der hun ble konfrontert av veilederen sin for å være for emosjonell i forbindelse med et artikkelutkast til Bitsch’ doktoravhandling. Bitsch spør: «Trenger det å være en motsetning mellom å føle og tenke, slik det ofte hevdes?». Hun skriver oppklarende og reflekterende, og gir enhver akademiker (og andre) noe å tenke på: «Følelser kan hjelpe en med å identifisere hvor det ‘brenner’», argumenterer hun.

Det er et spennende utgangspunkt å vurdere forskerens følelsesmessige reaksjoner som del av den analytiske metoden i forskningsprosessen. Desto mer interessant er det at dette problematiseres, da dette skillet har en ikke ubetydelig kjønnetdimensjon; følelser blir ofte assosiert med og nedgradert til noe feminint og uvitenskapelig, mens rasjonell tenking er primært maskulint og den ettertraktede standarden.

Metoo-bevegelsen fortsetter å følge oss i nyhetsbildet. To medlemmer i Svenska Akademien, Sara Danius og Katarina Frostenson forlot forrige uke sine posisjoner i institusjonen. Tidligere i april sa også disse tre mennene fra seg sine stillinger i Svenska Akademien: Kjell Espmark, Klas Östergren og Peter Englund. Alt dette etter at Jean-Claude Arnault ble anklaget for seksuelle overgrep og trakassering av flere kvinner. Nå har 212 svenske forfattere signert et opprop «mot sexismen i Svenska Akademien». Vi gjør som over 10.000 andre, og tar på oss knyblusen.

Idag kör hela teamet #knytblusförsara pic.twitter.com/0PyMVVs2sk

— Mikael Damberg (@mikaeldamberg) 13 april 2018

Nå til en kjapp oppdatering på teknologifronten: VR-briller som blir brukt som læringsverktøy i undervisninga. Dagens Næringsliv presenterte nylig en sak om hvordan jenter og gutter reagerer ulikt på bruk av VR-briller.

Forskjellen? Gutta oppnår et større læringsutbytte i for eksempel fag som matematikk, mens jenter blir kvalme og oppnår ingen fordeler med brillene. Hjerneforsker og professor emeritus ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitet i Oslo Per Brodal sier til DN at «det kan være at VR er designet bedre for menn».

Enda et eksempel på at mannen blir oppfattet og tilpasset som normen, og at forskning og utviklere bryr seg betydelig mindre om kvinnelige brukere.

Fra mangelfullt kvinneperspektiv i teknologiens verden til mangelfullt kvinneperspektiv i historien. Det later til at kvinner fortsatt utelates i historieskrivinga. Den 10. april i år var det 20 år siden fredsavtalen Good Friday Agreement ble signert, en fredsavtale som skulle få slutt på konflikten i Nord-Irland. Den britiske avisa The Guardian dekker denne saken med en mulig oppsiktsvekkende kommentar: Labour-politikeren Mo Mowlam (1949-2005), som på denne tida var «Secretary of State for Northern Ireland», hadde en særlig aktiv rolle i fredsprosessen. MEN: hun verken nevnes eller tilkjennegis sin rolle for ettertida.

Skribent Zoe Williams kommenterer: «How the devil did they get away with that,” you might think, looking at a magazine cover’s lineup of the architects of the Good Friday agreement that is entirely male, and doesn’t include Mo Mowlam.»

Så, hvorfor skjer dette, at kvinner som er med og skriver historie, «glemmes»?

Videre til litt sportslig nytt, der landslagsspiller Nora Mørk opplevde at mobilen hennes ble hacket, og Mørk fikk nakenbilder av seg selv spredt på nettet. Nå melder Aftenposten at ni av de 15 personene som ble anmeldt i saken er bøtelagt. Dette viser at politiet tar et slikt type lovbrudd på alvor, og det er naturligvis helt på sin plass.

Vi skal over i musikkens sfære. Den mektigste nyheten først: selveste Queen B, Beyoncé, spilte denne helga på den amerikanske musikkfestivalen Coachella. Beyoncé er allerede hyllet som en sanggudinne, men under sin opptreden på Coachella-festivalen nådde hennes status som artist et tilsynelatende historisk høydepunkt. Etter konserten har kritikere kommet opp med forslaget om å døpe den kjente musikkfestivalen om til Beychella. Dette er hva The Guardian skriver:

«[…]this was a show about more than just music. […] She [Beyonce] makes it about far more than her or her career: it’s about black excellence, female power and the unrelenting possibility of self-belief.»

Selv takket Beyoncé ydmykt for seg: “Thank you for allowing me to be the first black woman to headline Coachella.”

Enda litt mer «empowering stuff» fra musikken. Den amerikanske artisten Janelle Monáe har gitt ut en ny låt: PYNK. Jessica Valenti i The Guardian beskriver denne som «the vagina anthem we’ve all been waiting for». En humørfylt og forfriskende feiring av kvinnelig seksualitet, men Monáe har vært tydelig på at sangen er en feiring av ALLE kvinner «no matter if you have a vagina or not». Musikkvideoen kan du se her.

Rapperen Kaveh benytter forresten sin nyeste singel «Loving Intrusion» til å bryte opp i det han beskriver som «en økende normaliseringskultur av vold mot kvinner i hiphop». Bra!

Mange fikk en herlig smakebit på sommertemperaturen i helga som gikk, og det minner oss på at vi går inn i sesongen for de evige utgreinger om «hvordan få årets sommerkropp». Hva med å heller få en ende på denne typen degraderende, kapitalistisk propaganda? The Guardian gjør i alle fall et forsøk, når de lister opp åtte forslag til hvordan å ta vare på og elske egen kropp på feministisk vis.