FOTO: by-studio / Canva

Fra folkhem til rikingparadis?

«Vi bygger ikke noe sammen lenger». Svenske pensjonister forteller at fjerningen av formuesskatten for 20 år siden har forandret landet.

«Vi som er pensjonister kan se ødeleggelsen av det vi har bygget, det som kom i gang da vi var små barn.» Det sier den svenske 74-åringen «Kjerstin», i en artikkel i The Conversation.

«Kjerstin» forteller at da hun var barn, vokste hun opp med en visshet om at velferdsstaten ville ta vare på henne.

 

Flere dollarmilliardærer, mindre velferdsstat

En rapport som ble lansert i fjor høst, viste at å fjerne formuesskatten ble en kostbar affære for Sverige. Selv om en del rike ble boende i landet og noen arbeidsplasser ble reddet, koster hver arbeidsplass mer enn den generer i skatteinntekter. Fjerning av skatten hadde nesten ingen effekt på investeringer, verdiskaping og sysselsetting.

I prosjektet The Sociality of Tax: A Multiperspective Study of Fiscal Relations undersøker forskere hvordan det å betale – eller ikke betale – skatt, påvirker sosiale relasjoner. Som del av dette prosjektet har sosialantropolog Miranda Sheild Johansson ved University College London intervjuet svenske pensjonister om det svenske samfunnet etter fjerning av formuesskatten.

Nå har Sverige en av verdens høyeste andeler av dollarmillardærer.

Sverige blir ofte omtalt som et av verdens mest egalitære land, men de siste tiårene har den økonomiske ulikheten vokst raskt. For snart 20 år siden fjernet den høyreorienterte regjeringen formuesskatten.

En av pensjonistene som er intervjuet i studien, sier at hun ikke tenkte så mye over det den gangen, fordi det ikke var så mange superrike mennesker i Sverige. Nå har Sverige en av verdens høyeste andeler av dollarmillardærer. Samtidig har velferdsstaten «krympet», skriver Johansson i The Conversation.

 

-Vi ble late og selvtilfredse

For de svenske pensjonistene kommer forandringen med en innsikt: Flere forteller at de føler en viss skyld i det som har skjedd. «Vi protesterte ikke», sier en av dem, «vi innså ikke at vi var i ferd med å bli et land av rikfolk». En annen sier det enda tydeligere: «Jeg mener nå at det er delvis min skyld. Vi ble late og selvtilfredse, trodde den svenske velferdsstaten var trygg, bekymret oss ikke for fjerningen av formuesskatten, trodde ikke det ville endre på noe… men det tror jeg at det har.»

Nå handler det mer om å få noe tilbake, og å bli rik.

Mange av pensjonistene som ble intervjuet i studien ser på avskaffelsen av formuesskatten «på deres vakt» som et avgjørende steg mot å endre det svenske samfunnet bort fra en sosialdemokratisk velferdsstat og i retning av noe nytt – et sted for milliardærer og økende sosial oppløsning, skriver Johansson.

«Jan» på 72 år bekymrer seg for framtida på vegne av sine barn, som har vokst opp med velferdsstaten. Nå er han redd samfunnet endrer seg til det verre for dem.

«Kjerstin» påpeker at da hun vokste opp, var skatt en naturlig ting. Nå handler det mer om å få noe tilbake, og å bli rik. Vi burde heller rette oppmerksomheten mot at vi bor i et samfunn som er mer humant, hvor alle vet at de blir tatt vare på, oppfordrer hun.

Nyhetsbrev Agenda Magasin