Frankrikes Molenbeek

Trappes har en trist rekord. 80 av byens 30 000 innbyggere har sluttet seg til IS i Syria og Irak. I juli 2013, da politiet kontrollerte en kvinne i niqab (forbudt i Frankrike siden 2004), brøt det ut opptøyer som varte i flere døgn.

Byrådet ser gjennom fingrene med at moskeen En-Nour drives av salafister. De referer til de såkalte as-salaf as-salih, eller de «rettroende forfedrene», med en ortodoks, streng tolkning av islam. Deres dominerende innslag i gatelivet i Trappes har gitt byen tilnavnet «Frankrikes Molenbeek».

Islam-ekspert Rachid Benzine forsvarer sin by. Han kom dit sju år gammel og bor der fremdeles.

– Trappes er ikke den eneste byen der dette har skjedd. Det som er spesielt her er at alle retninger av islam er representert. Med hendelser som opptøyene i 2013 har mye av søkelyset blitt rettet hit. Beboerne er møkka lei, sier Benzine. Dragningen mot islam har også historiske årsaker, forklarer han.

– Under borgerkrigen i Algerie ble en del algeriske islamister fra GIA-bevegelsen (Groupe Islamique Armé red.anm) plassert her av franske myndigheter. Noen fortsatte å delta i finansieringen og organiseringen av GIA, så det fantes allerede en grobunn. Og så er Trappes en typisk gjengenes by. Man drar i jihad innen familier, med brødre, naboer eller venner, sier Benzine. Han påpeker at dette ikke bare er et lokalt problem, men globalt.

Det tar bare 40 minutter fra Paris med tog til Trappes. Førsteinntrykket er overraskende positivt. Dette ligner ikke på noen sliten forstad. Det bygges mye nytt, og det er mange små paviljonger og grønne innslag, blant annet en stor park. Men det er også mye sort, mødre i heldekkende muslimske plagg med barnevogner eller en bagett under armen.

 IS tilbyr et land, en verdighet og en redning.

Samtlige får bråhast med å komme seg vekk ved synet av kameraet. Som oftest viser det seg plutselig at mannen befant seg like ved, eller ventende i en bil. Og da smeller døra igjen.

Klokka er blitt tolv. Utenfor den katolske skolen kommer mødrene og henter barna til lunsj. Også der er minst halvparten muslimer.

– Denne skolen mottar ikke statlige midler og er selv-finansiert. Du kan se det som et utslag av kristen barmhjertighet. Alle foreldrene, også muslimene, deltar aktivt på skolens arrangementer, også kristne høytider, sier Anne Contreras. Hun er kommet for å hente datteren Charlize, 6 år. Hun var tidligere flyvertinne.

– Trappes er en fin by å bo i. Stille og fredelig, ikke som alle klisjeene du hører. Kulturlivet er både aktivt, variert og inkluderende.

Men Anne Contreras misliker at borgermesteren (sosialistisk) ser gjennom fingrene med at det er salafister som driver moskeen.

– Han later som han ikke vet det. Alle vet det. Og når de preker, blir de hørt, blant annet av unge mennesker på jakt etter et ideal. Imamene «selger» islamisme som om det var en flott ferieklubb, sier hun.

Hun er moderat i forhold til en rekke medier, som har skildret Trappes som et islamistisk terrorreir. «Invasjonen man skjuler», skriver for eksempel magasinet Valeurs Actuelles.

En seriøs kartlegging av muslimer i Frankrike, foretatt av det uavhengige Montaigne-instituttet, slo nylig ned som en bombe. Mens et stort flertall, over to tredjedeler, praktiserer islam på en fredelig måte, sier 28 prosent at de anser islam som et instrument for å «gjøre opprør» mot et samfunn de ikke aksepterer. Det er første gang et slikt resultat kommer frem. Samme undersøkelse viste at 7 av 10 muslimer synes forbudene mot slør og burka var provoserende.

– Resultatene må nyanseres, sier Rachid Benzine.

– Jeg er ikke enig i kategoriene de har delt muslimene inn i. Men 28 prosent er alarmerende, vedgår han.

– IS spiller på vår splittelse, «de», de gode muslimene og «vi», ikke troende, vestlige, sier Rachid Benzine. Han ser det som et spørsmål om generasjoner: den første drømte om å dra hjem, den andre om å bli integrert og den tredje søker seg selv i en identitets-islam. IS tilbyr et land, en verdighet og en redning.

Myndighetene er bekymret over økt radikalisering.

– Våpnene deres er samfunnets brister. Vanskeligheter med å bli integrert, arbeidsledighet, diskriminering …

For noen måneder siden fikk han en belgisk teatergruppe til å komme og spille stykket «Jihad» for et ungt publikum, så de skulle få noe å tenke over.

Herrene mumler på vei til fredagsbønnen i den store moskeen. Kledd i tradisjonelle kamis. Oftest én og én, men noen kommer sammen, i bil. De stirrer først rasende mot kameraet, selv om jeg står på riktig dameside av fortauet. Noen minutter senere kommer to svære karer ut og nærmer seg. Da velger jeg en rask retrett.

Myndighetene er bekymret over økt radikalisering. I hele landet, men mest i Trappes. Halve befolkningen er under 30 og har flerkulturell bakgrunn, med 70 forskjellige nasjonaliteter. 60-70 prosent er muslimer og «aktive» ifølge rapporten. Det er stor arbeidsledighet, en fjerdedel blant unge under 30, som har lite å ta seg til.

 Bare bakerne er ennå typisk franske.

Rådhuset har slått tilbake med en pressemelding:

«Det er ikke radikale islamister som leder foreningene, svømmebassenget er åpent for begge kjønn og skolekantinene serverer ikke halal-mat.» Men mange har endret adferd. Skoleelever ber i garderoben og nekter å kle av seg i dusjen. Alle slakterne er halal, og andre butikker kunne like gjerne vært marokkanske. Bare bakerne er ennå typisk franske.

Den tidligere utdanningsministeren Benoît Hamon er kandidat ved neste presidentvalg. Han er fra Trappes, men ville ikke svare på spørsmål, selv skriftlig. I mellomtiden fosser Nasjonal Front frem og doblet antall stemmer (16  prosent) i siste valg. Etter opprøret i 2013 erklærte Marine Le Pen at «islamistene hadde brukt vold for å vise at de har erobret store deler av fransk territorium fra republikken og ville vise at fransk lov ikke er velkommen.»

Et nytt opprør brøt ut i mai 2015, i mindre omfang. Det var etter at en 14 år gammel gutt, Moussa, ble skutt da han kom ut av moskeen. Drapsmennene satt i en sort Clio og hadde kledd seg i burkaer for ikke å vekke oppmerksomhet. Moussa, skutt flere ganger i magen, døde noen timer senere. Bilen ble funnet igjen, brent, noen kilometer unna Trappes.

To personer ble arrestert flere måneder senere, men Moussas familie mener de fremdeles ikke vet hvem som skjøt ham – og hvorfor. Hans eneste forbrytelse kan ha vært å bo på feil sted. To nabolag i Trappes har vært fiender i mer enn 30 år, og stadig kranglet og slåss.

Under etterforskningen etter attentatene i Paris 13. november 2015, har belgisk politi funnet en forbindelse med flere unge fra Trappes som har dratt fra byen for å kjempe for IS. I en av dekkleilighetene terroristene brukte i Verviers i Belgia, fant politiet ni passbilder. Tre av Abdelhamid Abaaoud, som planla angrepene, og seks andre, unge fra Trappes.

– Alle hjelper alle, sier Anne Contreras.

Det fins en rekke andre byer som Trappes i Frankrike. De gjør det enkelt for Nasjonal Front å snakke om snikislamisering. Samtidig får man inntrykk av at stemningen stort sett er god i det daglige.

– Alle hjelper alle, sier Anne Contreras. Søndag er det helfransk «kermesse», eller kirkestevne.

– Der deltar alle, og tar med kaker, kaffe eller myntete. Presten her, fader Etienne, er en veldig samlende person.

Flere av fremmedkrigerne fra Trappes er kommet hjem. Foreløpig soner de fengselsdommer, men en dag skal de fungere i samfunnet igjen. Familiene støtter dem og følger opp. Trappes kan kanskje bli et positivt eksempel en dag.