En butikk i kleskjeden Hennes&Mauritz H&M
FOTO: Minhaj

Halvparten har ikke en lønn å leve av

NYHET: Mens ledelsen får høye bonuser, sliter svenske H&M-ansatte med å leve av lønnen sin, ifølge en ny rapport.

Etter en omorganisering i fjor fikk mange ansatte i H&M-kjeden i Sverige kontrakt på færre timer enn tidligere. Det har ført til at flere nå sliter med å leve av lønnen de får, skriver Dagens Arena. En undersøkelse fra den svenske fagforeningen Handelsanställdas förbund viser at H&M-ansatte i gjennomsnitt mistet 10 arbeidstimer i uka med den nye kontrakten.

Halvparten av de som er spurt i undersøkelsen svarer at lønnen nå er så lav at de ikke kan eller knapt kan leve av den.

Samtidig mottok H&Ms administrerende direktør en bonus på over 7 millioner svenske kroner, og fikk dermed en årslønn på 21,76 millioner kroner. Bonusen er basert på resultatet fra 2021, understreker den svenske kleskjeden.

– Vi har full forståelse for at omorganiseringen som er gjennomført har påvirket våre butikkmedarbeidere i ulik utstrekning, noe vi er svært lei oss for, forteller Annika Svensson i H&Ms presseavdeling til Dagens Arena.


Velkomen til fattigdomsekspressen. Hilsen H&M», skrev Trine Østereng, rådgiver i Tankesmien Agenda om den svenske omorganiseringen i februar.

De ansatte hadde da fått tilbud om ny arbeidstid, som altså for mange innebar færre timer enn før. Valget sto mellom å godta tilbudet, eller slutte i jobben. Noen fikk kontrakt på så lite som 5 timer i uka. Samtidig utlyste kleskjeden nye stillinger med nulltimerskontrakter.

«Skrekkeksempelet frå H&M i Sverige viser oss at deltidsproblematikken er eit tema som treng politisk regulering. Nokre av desse butikkane er store multinasjonale selskap med klare profittmotiv. Då er ikkje tru og håp om at dei vil behandle folk fint nok av seg sjølv. Det må reglar til.

For nokre år sidan blei det stramma inn for å kunne bruke nulltimarskontraktar her i landet. Før jul vedtok Stortinget regjeringas forslag om å lovfeste heiltid som standard i arbeidslivet. Arbeidsgivarar må aktivt dokumentere behovet for å tilsette i deltid, og drøfte dette med tillitsvalte. Det er viktige steg i rett retning, og viser at Noreg har betre vern av arbeidstakarar på dette området enn i Sverige», skrev Østereng.