– Hatet skremmer meg

Et hvitt stykke papir. Fire ord trykket med stor skrift på skrå nedover arket: «You are the next».

AUF-leder Mani Hussaini (28) står ved skrivepulten på kontoret ved Youngstorget, holder papiret mellom fingrene. Dette er ett av flere. De anonyme truslene kommer i postkassen, på Facebook og Twitter. De retter seg mot ham personlig, noen få mot familien hans. Mot organisasjonen AUF og hele Arbeiderpartiet.

Jeg blir skremt når jeg ser omfanget av hatet der ute.

Da han ble valgt til leder høsten 2014, kom kommentaren på Facebook-siden til «Stopp islamiseringen av Norge» samme kveld: «Valgkomiteen bør henrettes. Norske ungdommer uten ryggrad.» Etter 1. mai-talen i år da Hussaini kalte Sylvi Listhaug for «kjerring», eksploderte det. Trusler og hatefulle kommentarer fra enkeltpersoner haglet på sosiale medier. Noen under fullt navn på Facebook. Andre gjemmer seg i kommentarfelt eller går til det skritt å kjøpe seg et frimerke og en konvolutt.

Mani Hussaini vet ikke helt hva han skal stille opp med. Når noen til og med drapstruer familien hans, blir han redd. En frykt han har lært seg å skyve til side når det gjelder ham selv, men det er vanskeligere når hatet blir rettet mot hans kjære.

– Det er kjipt å bli møtt med sånne kommentarer, at jeg er en apekatt som skal innføre sharia i Norge. At jeg og mine meningsfeller bør bli drept for det vi står for. 77 mennesker ble drept fordi en mann bar på tankegodset at noen mennesker er mer verdt enn andre. Det var slike ytringer som motiverte ham. Jeg blir skremt når jeg ser omfanget av hatet der ute. Etter 22. juli var det noen måneder der alle følte samhold. Nå bærer det helt galt av sted.

– Er det noe som er blitt skrevet eller sagt som er gått mer inn på deg enn annet?

– Ja, når noen vil foreldrene og søsknene mine vondt. Når de får beskjed om at de aldri kan være trygge. Jeg kan ikke gå rundt å tro at de kommer til å gjøre alvor av truslene sine, jeg tenker at dette er mennesker som ikke har peiling på hva de snakker om. At de sitter i en mørk kjeller bak tastaturet sitt og er så feige at de ikke tør å bruke sitt eget navn, da tør de ikke å gjøre noe med meg heller.

Jeg har hemmelig nummer. Det skulle jeg selvfølgelig ønske at jeg ikke hadde.

«Markeringen er et PR-stunt de gjør hvert eneste år for egen PR og stemmegevinst. Heldigvis er det mange som skjønner at det var deres egen politikk som var årsak til tragedien. Enhver Ap-er og AUF-er burde gjemme seg under dyna den datoen for all fremtid og ikke profilere seg på den dagen.», skrev nylig en eldre kvinne som er aktiv på Facebook-gruppa «Break a rose» om den årlige markeringen av 22. juli. AUF og Arbeiderpartiet blir stadig møtt med at de er et propagandamaskineri som hjernevasker unge. At partiet har avkristnet Norge og at AUF har en antisemittisk grunnholdning.

Les også første del av denne artikkelen. Intervju med John Færseth: “- Ap-hatet er fremdeles farlig”. 

– Nylig var det et leserinnlegg i avisa Dagen som hevdet at Utøya var et sted der man lærte å hate Israel. Det er feil. Mange kamerater fra Israel har vært på Utøya. Vi leser ofte at Utøya ble brukt til å trene opp kamikazesosialister. Eller enda verre: At Utøya burde sprenges. At det var deres egen skyld at de døde. Det er ufattelig at noen mener at dette er AUFs skyld.

AUF-lederen svarer og kommenterer på så ofte han kan. Men som han sier; han ble ikke valg til leder for å svare på Facebook-hets.

– Jeg har hemmelig nummer. Det skulle jeg selvfølgelig ønske at jeg ikke hadde, men det må jeg. På den åpne Facebook-profilen min må jeg tåle en del søppel. Jeg svarer på direkte feil eller drapstrusler. Da skriver jeg tilbake: «Mener du virkelig at du skal drepe meg? Da må politiet få vite om det, bare sånn til orientering.» Jeg vil ikke at de menneskene skal innskrenke åpenheten vi har i Norge. Mange av disse haterne mener at de er forsvarere av norske verdier. Demokratiet er en av de viktigste norske verdiene. Dens største fiende er mennesker som dette. Så hvis de tror de forsvarer norske verdier, tar de fullstendig feil. De angriper disse verdiene ved å spre hat og frykt.

– Tror du de skjønner alvoret av det de driver med?

–  Ja, det tror jeg. Målet deres er å slukke engasjerte stemmer.

Mani Hussaini har kjøpt seg røde dekk til sykkelen sin på finn.no. De står lent mot veggen på det smale kontoret. Han vil synes. Han vil ikke la truslene stanse ham.

– Men angrer du ikke på at du kalte Listhaug for en kjerring?

– Jo, og jeg har beklaget uttalelsen. Man bør ikke omtale politiske motstandere på denne måten. Hvis noe skal ha skylden for at jeg bruker sånne ord, så er det Jessheim-kulturen, altså, sier Hussaini og ler.

Det er i denne sfæren at en ny Breivik kan bli til.

– Men alvorlig talt, jeg får hets nesten uansett hva jeg uttaler meg om: kultur, religion, legalisering av marihuana. Jeg er også blitt hetset fordi jeg har ment at 16-17-åringer bør få barnebillett på buss og tog. Hvis jeg ytrer meg om asylspørsmålet, linkes dette opp mot mitt navn, min hudfarge, min bakgrunn. Ikke hva AUF mener. Det er meg. De angriper det de tror er min religion. Det er bare det at jeg ikke er religiøs. Jeg er ateist. Jeg ble ikke politiker fordi jeg har en spesiell hudfarge eller heter Mani Hussaini. Jeg ble politiker fordi jeg vil jobbe for et rettferdig samfunn og fordi jeg ville ha to tog i timen fra Jessheim til Oslo, hehe. Det er utrolig viktig å ikke minimere politikere med minoritetsbakgrunn til å være minoritetspolitikere. Vi er jo ikke det. Jeg er ikke en minoritet. Jeg er nordmann. Ok, jeg er ikke født i Norge, men jeg gjør føler meg norsk.

Alle trusler og grovt hat melder AUF til politiet.

– Det er i denne sfæren at en ny Breivik kan bli til. Det er de samme holdningene som fører til handling. Breivik var ingen gal person som mange av disse skriver, i den forstand at han ikke visste hva han gjorde. Han visste akkurat hva han gjorde. Å si at 22. juli er noe som skjedde i et vakuum, er fullstendig feil. Det skjedde fordi han og hans meningsfeller på nettforum og nettsider –  som fortsatt er aktive i dag –  skriver det de gjør om de samme sakene, bare drøyere. Hvis jeg blir spurt om jeg kan garantere at noe slikt ikke skal skje igjen i Norge, vet jeg ikke. En del av kommentarene skaper en uro inni meg som ikke blir borte. Men jeg håper at politiet og etterretningstjenesten har oversikt.

– Har du inntrykk av at dette er blitt verre etter at du ble leder?

­– Jeg vet at Eskil fikk utrolig mye. Nettkommentarene florerer fortsatt om ham. For meg har det vært viktig å få normaliteten tilbake i AUF. Vi skal ikke hanskes med sånne ting. Vi er jo bare ungdommer! Jeg vet at jeg er den mest utsatte. Det er en naturlig del av jobben. Jeg har ingenting imot kritikk eller diskusjoner. Eller uenighet. Bring it on, altså. Det er det jeg elsker. Men det er noe helt annet å få beskjed om at jeg fortjener å dø.

Jeg blir redd jeg også.

En dag orket hun ikke være politiker lenger. En ung AUF-er sluttet etter massiv nettsjikane. Hun hadde stemt for bompenger i sitt distrikt og ble møtt med trusler og hets.

– Da mistet demokratiet en viktig stemme. En ung kvinne som vi trenger flere av i politikken. Åtte av ti ordførere i Norge er menn. Med jenter kommer også kjønnsdimensjonen inn.

Les også første del av denne artikkelen. Intervju med John Færseth: “- Ap-hatet er fremdeles farlig”. 

Mani Hussaini mener imidlertid at få medlemmer utsettes for hat og hets direkte.

– Truslene gjelder mest meg som person. Det generelle bildet, hatet mot AUF og Ap, skremmer ikke folka våre fra å drive med politikk. Det er jeg utrolig stolt over.

– Hvordan unngå å bli redd?

– Det er ikke unaturlig å bli redd. Men hvis man lar dem diktere hva du skal mene og gjøre, da har de vunnet. Jeg blir redd jeg også. Mest for mine kjæreste, men jeg prøver å ikke la det gå inn på meg. Jeg vet at 99,9 prosent av Norges befolkning ikke støtter denne gjengen. Men det er tøft, og da er det viktig med all støtten jeg får i form av sms-er, klapp på skulderen. Men det er klart: Det er tøft.

AUF-lederen er opptatt av at ingen er født til å hate. At hat er tillært, og at det også kan avlæres. De grumsete holdningene må fram i lyset, det hjelper ikke å dysse dem ned.

Norske ungdommer lar seg ikke skremme til taushet.

–  Jeg er motstander av at kommentarfelt skal lukkes, selv om vi vet at utrolig mange av kommentarene bare er hat og sjikane, sexisme og rasisme. Det er viktig at det kommer opp, så kan vi se hvor sykt der. La oss gå inn å diskutere med dem. Jeg har tatt til orde for en nettdugnad. Hva om vi alle bruker tre-fire minutter om dagen på kontrollspørsmål? Dette er selvfølgelig en kjedelig oppgave for mange, men holdningene må møtes med motstand. Sosiale medier og internett har gjort kommunikasjon enkelt, men vi har en stor jobb å gjøre hva gjelder kildekritikk og kritisk tenkning.

Det er fem år siden den regntunge dagen da 77 mennesker døde på grunn av hatefulle tanker omsatt i praksis. På Utøya markeres dette blant annet med åpningen av et læringssenter som skal bidra med kunnskap om det som skjedde, om tankegodset som motiverte terroristen og hvordan vi skal sørge for at det ikke skjer igjen. I august i fjor holdt AUF for første gang sommerleir igjen på Utøya.

–  Norske ungdommer lar seg ikke skremme til taushet. Derfor skal vi fortsatt være der. Vi skal jobbe for det mangfoldige, rettferdige samfunnet som vi alltid har gjort og hedre minnet til våre kamerater.

Hussaini legger det hvite brevarket tilbake i konvolutten og kaster det på skrivepulten ved vinduet.

–  Hvis du hater så inderlig at du går ut og kjøper en konvolutt og frimerke…  Jeg vet ikke en gang hvor man kjøper sånt. Han har gjort hele den greia der for å ikke avsløre sitt navn. Da er du feig, altså.

Les også første del av denne artikkelen. Intervju med John Færseth: “- Ap-hatet er fremdeles farlig”.