#HeToo – krisetid også for menn

En mann kan ikke alltid være en helt, men han kan alltid være en mann, sa Goethe. I 2018 er ikke engang det sikkert. Skal vi tro forskere, medier, filmer og bøker i en rekke land står det ikke så bra til med mannen. Etter #metoo-kampanjen er det bare blitt verre, men det startet ikke der.

Mange menn har lenge følt seg forbigått, for ikke å si fortapt. Amerikanerne kaller det «The New Gender Gap». Det begynner allerede på skolen, der gutter taper terreng i forhold til jentene. Senere i livet virker det som menn blir mer og mer usikre, i arbeidslivet, i samfunnet og/eller i forhold til familien. De mister rett og slett fotfestet, mens kvinner har en stadig stigende kurve. Menn begynner å tvile på sin egen maskulinitet og ofte også seksualitet. Noen forsøker å forbedre naturen.

– Én centimeter mer manndom betyr en kilometer i hodet, sier en ung mann i den franske filmen «Den maskuline dominansen» fra 2009. Han filmes mens han får en penisforlengelse, selv om legen syntes det var unødvendig. Flere og flere menn tyr likevel til denne operasjonen, mer enn 15 000 i året i vestlige land, ifølge International Society of Aesthetic Plastic Surgery (ISAPS). Det finnes ikke noe tall for Norge, men ifølge Volvat medisinske senter fikser flere og flere menn på andre ting også. Antallet kosmetiske operasjoner på menn er to- til tredoblet i løpet av 10 år, sier overlege Einar Gjessing til VG.

Kvinnenes fremgang er ikke årsaken til mennenes tilbakegang. Det skyldes heller at de samme strukturelle, økonomiske, teknologiske, samfunnsmessige og andre endringene har hatt forskjellige virkninger på kjønnene.

I land som Frankrike har myten om «den latinske elskeren» fått en alvorlig knekk.

– Maskuliniteten har gått fra å være en selvfølge, til en systematisk tvil, sier filosofen Marcel Gauchet. Han analyserer «den nye umodne maskuliniteten» som en følge av det mer og mer likestilte samfunnet der kjønnsforskjellene viskes ut.

Den franske essayforfatteren Latetitia Strauch-Bonart går enda lenger, blant annet i boken «Har mennene blitt foreldet?».

– Mennenes vilkår i vestlige land gjennomgår for tiden en radikal endring, sier hun. Men det ikke er på grunn av kvinnene.

– Nei, det er absurd. Kvinnenes fremgang er ikke årsaken til mennenes tilbakegang. Det skyldes heller at de samme strukturelle, økonomiske, teknologiske, samfunnsmessige og andre endringene har hatt forskjellige virkninger på kjønnene, sier hun til avisen Le Monde.

Den store, men kontroversielle guruen bak teorien om maskulin tilbakegang er den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson.

– Vesten har mistet troen på maskulinitet, heter et av hans mest kjente foredrag. Peterson var nærmest ukjent for bare to år siden, men har nå 64 millioner visninger på Youtube. 80 prosent er menn. De fleste unge, hevder han selv. Ifølge New York Times er han nå internetts «mest tilbedte og mest utskjelte» person. Hans største publikumssuksesser er når han debatterer med feminister og plukker fra hverandre deres argumenter. Det klarte han i et intervju med Cathy Newman på Channel4News.

– Jo mer hun tolket ham feil og viste sin irritasjon, jo mer slo han gjennom, tror The Gaurdian, mens Fox News mente det var «et av de beste intervjuene noensinne».

Snart kan norske menn dømme selv, for Peterson kommer til Oslo 23. oktober. Billettene til foredraget ble revet bort på noen timer, opplyser Dagbladet. Allerede nå skaper han debatt, som overalt ellers. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen anser ham som «et friskt pust», selv om Petersons politiske slagside heller sterkt mot ytre høyre. Andre er mest kritiske til at han bruker samme utrykk som Breivik, «kulturmarxisme». Men da er vi over i en annen diskusjon enn mannens maskuline krise.

Skandinaviske menn føler den kanskje ikke like sterkt som, for eksempel, latinske. De har trolig tilpasset seg bedre. I Frankrike tas problemet seriøst. Der er det også ytre høyre som har grepet fatt i den stakkars mannen. Den tidligere lederen for Nasjonal Fronts ungdom, Julien Rochedy, har rappet slagordet til Simone de Beauvoir. «Man blir ikke født mann, man blir det,» sier han til elevene på sin nettskole, Ecole Major, ikke ulik det amerikanske The Art of Manliness, opprettet i 2008. Begge har praktiske råd og teorier om å bli og forbli menn.

Rochedys kurs heter blant annet «hva hvis feministene var tjukke latsabber?», «hvorfor menn må tåle alkohol» eller «spis som en mann.». Nei, det er ikke tull. Rochedy baserer seg på litteratur og forskning, og har utgitt en brosjyre med «mannens 77 regler». Også han diskuterer forskjellige teorier rundt maskuliniteten, og baserer seg mest på naturen. Mannens natur er brutal, mener han. Dominerende og sterk. Hvorfor skulle han tvinges til å endre seg på grunn av en stadig økende feminisering? Kvinnen driver mannen til hans ytterste skanse. Det er da han blir farlig, og kan bli voldelig. En beleilig forklaring/unnskyldning for overgrep.

Han synes staten må gi menn som Minassian en partner.

Det kan gå enda lenger, som i den nordamerikanske gruppen Incel, for menn som er i «ufrivillige sølibat». Medlemmene der hater kvinner. Intenst. En av dem, kanadiske Alek Minassian, meide ned og drepte 8 kvinner og to menn og såret 14 23. april 2018 i Toronto – de aller fleste kvinner. Incels kaller kvinnene «roastbeefs» på grunn av hvordan kjønnsorganet deres ser ut etter mange menn. Vår venn Jordan Peterson hevder at Minassian var «sint på Gud, fordi kvinnene ikke ville ha ham. Ingen bryr seg om slike menn, det er et problem i samfunnet,» mener professoren. Han synes staten må gi menn som Minassian en partner.

Det er heldigvis mange menn som greier seg aldeles utmerket, uten bruksanvisninger. Men det er ikke like lett hver dag. Det vedgår Thomas Fansten (36), rådgiver i Paris bykommune og disc-jockey på fritiden. Ganske typisk representant for unge franskmenn i dag. President Macron er bare fem år eldre.

– #Metoo har ført til en form for selvsensur. Man må være på vakt. Hvis man ikke passer seg nå kan det få sosiale konsekvenser. Eneste unntak var under fotball-VM, da en del mannlige verdier fikk et comeback. Og de lever fortsatt i forstedene. Der har man aldri hørt om #metoo, sier Fansten. Hans øverste sjef, borgermester Anne Hidalgo, sliter stadig med kvinnefiendtlig hets og upassende tilnærminger.

– Hun kan være litt aggressiv også. Da sier alle at det er fordi hun er kvinne.

For tre år siden ble Thomas Fansten pappa til lille Arthur. I Frankrike er pappapermen på 11 usle dager.

– Og så skal vi liksom begynne å jobbe igjen som om ingen ting hadde hendt etter to uker, mens vi i virkeligheten har opplevd et jordskjelv? spør han.

Sammen med venner i samme situasjon lanserte Thomas Fansten en underskriftkampanje for å forlenge pappapermisjonen

Selv slet han i begynnelsen med å finne sin plass i den nye familien. Mammaens perm er heller ikke all verden i forhold til Norge (4 måneder): Den første tiden med babyen står for den nybakte pappaen som et mareritt.

– Arthur hadde kolikk og sov dårlig. Vi stupte av tretthet. Det overskygget lykken over å bli far, sier Fansten. Nå har han et tett forhold til sønnen, men synes ennå ikke han lykkes med å dele alt 50/50 med mammaen.

– Det blir mest mannlige verdier jeg kan bidra med. Jeg kan for eksempel ikke lage mat. Gi den til barnet ja, men ikke lage den. Derimot er jeg bedre til å sparke fotball med Arthur …

Sammen med venner i samme situasjon lanserte Thomas Fansten en underskriftkampanje for å forlenge pappapermisjonen.

En mer rettferdig fordeling av fødselspermisjonen ville bety alt og endre parforholdet helt

– Debattene i vårt samfunn om trakassering av og vold mot kvinner burde være en anledning til å fortsette og forsterke en generell kamp for full likestilling mellom menn og kvinner, sier Fansten. For ham blir kvinnene fremdeles bundet fast til morsrollen og hjemmet. Det står i loven, og er fortsatt en realitet når barnet blir født. Dette systemet er dypt urettferdig, En mer rettferdig fordeling av fødselspermisjonen ville bety alt og endre parforholdet helt, hevder Fansten.

Regjeringen har nettopp fått en lang rapport og lover å ta en avgjørelse, snart. Den norske kjønnsforskeren Øystein Gullvåg Holter vedgår at fordelingen av mamma- og pappapermisjonen har betydd veldig mye i Norge også.

– For fedres kontakt med barn (også etter permisjonen), for et bedre forhold menn/kvinner og bedre livskvalitet. Erfaringene er så klare at det nå er tverrpolitisk enighet om 14 uker. Skremslene som det var mange av også i Norge er gjort til skamme. Det hadde vært flott om Frankrike kan få til det samme, sier han.

Å ta seg av babyer anses neppe som særlig maskulint av de «Angry White Men» som dominerer denne debatten. Og som lyktes å få inn en av sine i Det Hvite Hus. Men det er en annen historie.