Hvorfor rammes Frankrike av så mye terror?

Så skjer det igjen. Rett utenfor en skole, i Paris-forstaden Conflans-Saint- Honorine. En radikalisert 18-åring fra Tjetsjenia skjærer halsen over på en historielærer. En brutal terrorhandling, i Frankrike. Nok en gang.

Conflans-Sainte-Honorine, 20.10.2020. Duskregnet legger et fuktig slør over minne-marsjen denne ettermiddagen. Seks tusen mennesker har samlet seg utenfor skolen Bois d’Aulne i Conflans for å minnes Samuel Paty, den 47 år gamle læreren, far til et lite barn. Mange har tatt med barna, enten de var elever på skolen eller ikke. De viser dem blomsterhavet som vokser og vokser, mens regnet slukker lysene.

– Klart det er viktig, sier Corinne Tange de Chaumotin, selv lærer på skolen og folkevalgt.

– For meg er det viktigste å komme som lærer i dag. Vi må holde sammen.

De berømte Mohamed-tegningene, som mange franske medier nå trykker i solidaritet, er stukket inn her og der blant blomsterbukettene. Og flere franske flagg. Etter en stund stemmer folk også i med nasjonalsangen, Marseillaisen. Og klapper, både i hyllest til læreren, til skolen, og til Frankrikes republikanske verdier, som nok en gang er blitt tråkket på.

Det er fordi Frankrike ofte har en aktiv rolle internasjonalt og våger å innta en posisjon. Vi er i skuddlinjen for islamistisk terrorisme

Philippe Duval Portal har tatt en spesiell T-skjorte på i kveld. «Ikke lek med internasjonal terrorisme» står det på brystet. Så snur han seg og viser ryggen: et bilde fra terroraksjonen i Beslan i 2004.

– Det var allerede tsjetsjenere og det var også på en skole, forklarer han.

– Det var i Russland, men hvorfor utsettes Frankrike for så mye terror?

– Det er fordi Frankrike ofte har en aktiv rolle internasjonalt og våger å innta en posisjon. Vi er i skuddlinjen for islamistisk terrorisme. Det gjør oss på en måte til ofre. Disse kreftene har jo sansen for represalier.

Han har rett i at det var det som skjedde denne gangen. Samuel Paty underviste klassen om ytringsfrihet, og viste noen av tegningene av profeten Mohammed som ble publisert av Charlie Hebdo. Han rådet dem som ikke ville se til å lukke øynene. En av hans elever, en 13 år gammel jente, gikk rett hjem til pappa og forklarte hva som hadde skjedd. Til tross for at hun selv ikke hadde vært til stede i den timen.

Faren la likevel ut en video der han sterkt kritiserte Paty, og oppga hans navn og adresse

Faren la likevel ut en video der han sterkt kritiserte Paty, og oppga hans navn og adresse. Så fikk han hjelp av en kjent ekstremist, Abdelhakim Sefrioui, til å blåse saken ut av proporsjoner. Det viser seg at de hadde kontakt med den kommende drapsmannen på Whats App, men det er ikke kjent om de ga ham en direkte ordre. Uansett er både de og to skoleelever, som fikk flere hundre euro av terroristen for å identifisere læreren, nå siktet for medvirkning. Drapsmannen ble drept under arrestasjonen.

Det er ikke umulig at dette kunne ha funnet sted på en annen skole, i et annet land. Det er også viktig å minne om at 80 prosent av ofrene for islamistisk terror er muslimer. Men likevel. Frankrike er i skuddlinjen, og har vært det helt siden 1980-årene. 267 mennesker har mistet livet i islamistiske angrep siden 2012. Det er ikke tilfeldig.

Dere har valgt president Hollande, dette er hans verk. Dere kan takke ham

Bataclan, 13. november 2015. Tre terrorister har tatt 1 500 personer som gisler. De hadde kommet for å høre «Eagels of Death Metal». I stedet sto nå Samy Amimour, tidligere bussjåfør og nå IS-soldat på scenen. Sammen med sine to kolleger hadde han nettopp leende avfyrt en serie med skuddsalver mot publikum.

– Lurer dere på hvorfor vi er her? spør Amimour.

– Dere bombarderer være brødre i Syria og Irak. Vi har kommet helt hit til Syria for å gjøre det samme mot dere, sa han. (1)

– Vi er menn og vi bombarderer dere her, på bakken. Vi trenger ingen fly for å få til det. Dere har valgt president Hollande, dette er hans verk. Dere kan takke ham.

Amimour svarer delvis på spørsmålet vi reiser. Frankrike var fra første stund med i koalisjonen mot IS i Irak og Syria i 2014, anført av USA. Norge deltok også, men i mye mindre målestokk (stabsoffiserer i USA og Koweit og operative avdelinger i Jordan og Irak). Etter attentatene i 2015 foretok franske fly direkte angrep mot IS. Paris har grepet direkte inn i, og sendt soldater til, konfliktene i Mali. Frankrike ble dermed «lille-Satan» i islamistenes øyne.

Frankrike var fra første stund med i koalisjonen mot IS i Irak og Syria i 2014, anført av USA

Men egentlig begynte det lenge før det. Frankrike har aldri villet glemme at det en gang var en stormakt. Og uttaler seg derfor om mye – uten samme politiske tyngde som de virkelige stormaktene. De som dessuten har nok militær makt til å følge opp ordene.

Sosiologen Farhad Khosrokhavar hevder at det er den universalistiske franske modellen som ikke har lykkes.

– Den franske nasjonens prosjekt for statsborgerskap, som legger stor vekt på at man overholder opphøyde politiske verdier, har ikke tålt slitasje, sier han og viser til den tunge arven etter av-koloniseringen, og økonomiske kriser på rekke og rad. Nord-afrikanske innvandrere parkert i forstadsgettoer kan ifølge Khosrokhavar føle seg krenket i sin arabiske eller muslimske identitet av fransk sekularisme.

Men egentlig begynte det lenge før det. Frankrike har aldri villet glemme at det en gang var en stormakt

I tillegg kommer lovene, først mot hijab på skolen, så mot burka i offentlighet. Dette har ført til at IS ofte har uttalt at Frankrike er fiende nummer én, akkurat som Al-Qaida i Maghreb, AQMI). Ifølge den sveitsiske avisen Le Temps har IS ofte fremstilt Frankrike som sitt fremste mål, og AQMI sa allerede i 2009 at de ville angripe den franske republikken før noe annet.

Et annet problem er at det nettopp er Frankrike som huser flest islamistiske sympatisører i Europa. Fransk etterretning har registrert 18 000 personer som radikaliserte. Og det er neppe alle. Til forskjell fra andre europeiske land, er mange av disse dessuten blitt radikalisert lenge før IS, i kjølvannet av borgerkrigen i Algerie og de algeriske islamistene i GIA i 1990-årene.

Igjen er det særlig ungdom fra de meste belastede Paris-forstedene som særlig er utsatt for uheldig påvirkning. I og rundt moskeene finner det ofte en etterlengtet tilhørighet, for ikke å si identitet. Da er det verre å motsette seg mer uheldig påvirkning.

Fransk etterretning har registrert 18 000 personer som radikaliserte. Og det er neppe alle

De overlevende etter attentatet mot Charlie Hebdo i 2015, og ikke minst deres advokat Richard Malka peker ut andre «skyldige»: venstresiden. Kjente politikere og personligheter unnlot å støtte det satiriske magasinet en god stund før, særlig etter at Charlie Hebdos lokaler ble påtenkt i 2011. Venstresiden var unnlatende, redd for å krenke franske muslimer. Malka mener, og sier rett ut at hvis satiremagasinet hadde fått mer støtte av sine tradisjonelle verger, hadde kanskje attentatet aldri funnet sted.

Problemene i skolen er heller ikke nye. Etter attentatene i 2015 oppfordret myndighetene til et minutts stillhet i alle klasserom. Det lot seg ikke gjennomføre på en rekke forstads-skoler. Muslimske elever nektet. De, og noen ganger foreldrene, nekter også undervisning om Holocaust: «man har snakket nok om jøder, og det er vi som er de egentlige ofrene». Slike holdninger har blitt påpekt siden 2004, uten følger. Det er først nå, etter det fryktelige mordet på Samuel Paty, at planlagte tiltak hentes frem fra skuffene igjen. Nå er det «krig».

Etter attentatene i 2015 oppfordret myndighetene til et minutts stillhet i alle klasserom. Muslimske elever nektet

Jerôme Francois, ordfører i nabobyen Mériel, er en av dem som har blitt bedt om å føre den nye krigen mot radikal islamisme, på sitt lokale nivå. Han står i regnet i Conflans og tenker.

– Vi skal ha en markering i mitt rådhus i morgen. Vi tenkte å bruke noen av karikaturene som illustrasjon. Det er faktisk et press for det. En sterk oppfordring om du vil. Men jeg tenker på følgene. Hvordan vil folk reagere? Kan det bli opptøyer eller vold? Dette skal være en minnestund. Jeg må ta en beslutning, som ordfører. Men jeg er veldig splittet, sier Francois.

Han fikk trolig en dårlig natt. For franske myndigheter er det nok mange dårlige netter for tiden. Det virker umulig å få bukt med ondskapen som rår på fransk grunn.

(1) Han sier virkelig hit til Syria. Kanskje han følte det sånn.