Ingrid Aune til minne

Ingrid Aune er død. Det føles som en helt umulig setning å skrive. Den samme følelsen har gått igjen i utallige minne-statuser og minneord siden sist torsdag. Det er rett og slett ikke mulig å se for seg at et menneske så uendelig fylt med liv ikke skal finnes lengre.

Men sammen med kjæresten Eivind Olav Kjelbotn Evensen døde hun i en båtulykke, natt til første august.

De som var sammen med Ingrid og Eivind Olav denne sommeren sa at de virket svært lykkelige. Som om de hadde fremtiden foran seg. Tragedien blir nærmest bunnløs, med tanke på at han, en samfunnsstøtte i Namsos, var far til fire barn. Selv traff jeg ham en gang, og han virket umiddelbart slik som venner og kjente beskriver ham: en kjernekar. De to spøkte med at han var representant for «TNT» – altså «tidligere Nord-Trøndelag». Det siste jeg hørte om dem var at de var på fest. Eivind Olav spilte gitar, Ingrid sang.

Ingrid rakk bare å bli 33 år. Det er også utrolig, men på en helt annen måte. For hun etterlater seg flere fotavtrykk enn man skulle tro var mulig for en som fikk leve så kort. Ingrid var et menneske som gjorde inntrykk på alle hun møtte. Dagen etter ulykken fikk jeg tekstmeldinger fra folk som bare hadde truffet henne en eneste gang. Var det ikke hun som var på den festen? Hun som var så bra?

Jo. Det var hun som var så bra.

Det er umulig å minnes Ingrid uten å tenke på politikken. Solid analytisk hadde hun mastergrad i internasjonal politikk fra USA, var forskningsassistent både på Norsk Utenrikspolitisk Institutt og på Institutt for forsvarsstudier. Men det var som AUF-er, medlem i Arbeiderpartiets internasjonale forum, politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet og i Utenriksdepartementet at hun virkelig satte spor. Engasjement var gjenkjennelig: Likestilling, fredsarbeid, kamp for konkrete resultater.

Noen av merkesakene som står igjen er kampen mot klasevåpen og andre typer ammunisjon i strid med folkeretten. Ingrid var også pådriver for Arbeiderpartiets landsmøtevedtak for kjønnsnøytral verneplikt – i allianse med flere andre rød-grønne politikere. Politiske gjennomslag kan ikke måles i nøyaktige størrelser. Men vi kan slå fast at i store saker som betyr noe for mange mennesker, spilte Ingrid Aune en viktig rolle.

Hun rakk også å være sjef for samfunnskontakt i Trønderenergi, styremedlem i KLP-banken, og var nå sist ordfører klar for gjenvalg, og for å forsvare 40 % oppslutning i Malvik kommune.

Også i lokalpolitikken var engasjementet gjenkjennelig. Hun markerte seg sterkt i arbeidet for hele faste stillinger, en kjernesak i moderne likestillingsarbeid i Norge. Hun var like stolt av den kommunale frukthagen i byen – prosjektet «Frukta er for alle» – hvor du kan komme og plukke epler, pærer, bær, også om du ikke har egen hage.

Når himmelen åpnet seg over Oslo sist lørdag tenkte jeg: Nå gråter byen for Ingrid. For slik var jenta fra Hommelvik. Med en leilighet på tjukkeste Grønland og utsyn mot verden, samtidig som hun var solid forankret i eget lokalsamfunn i Trøndelag.

Jeg snakket med Ingrid på telefon sist onsdag, ettermiddagen før ulykken. Hun var glad, travel. Hun lo. Alltid denne latteren. Hun jobbet med en tekst for en avis, om hvorfor folk skulle stemme på henne som ordfører, og tekstet over et forslag. Den illustrerer godt hvor hun var i sitt politiske virke nå.

«Det er mange ting som gjør Malvik til et godt sted å leve. Dugnadskrafta i frivilligheten, kulturlivet, idretten og friluftslivet er fantastisk. Vi er kommunen med alle idrettsbanene som gir aktivitet for store og små. Vi er kommunen som har bevart utsikten til sjøen, turløypene i marka, en strandsone som er tilgjengelig for alle.

I Malvik Arbeiderparti er vi stolte, men vi er langt fra fornøyd. Vi har lyst til å utvikle Malviksamfunnet videre:

Vi skal bygge ny Vikhammer ungdomsskole umiddelbart. Vi skal ha flere lærere som kan sikre en trygg skolehverdag. Vi skal ha nok, kvalifiserte helsepersonell til å ta vare på våre eldre og vi lover at enda flere skal få 100% fast jobb i Malvik. Det har vi vist hele Norge at vi kan få til her, selv om det var få som trodde på oss da vi satte i gang.

Jeg håper jeg har vist meg tilliten deres verdig i de fire årene som ordfører. Det har vært et eventyr, og hvis dere vil ha meg så er jeg klar for å fortsette å være ordføreren som er mest ambisiøs på vegne av næringsliv og nye arbeidsplasser og et godt liv for folka i Trøndelag.»

Teksten rakk hun aldri å gjøre ferdig.

Det var i det hele tatt svært mange ting som gjenstod for Ingrid Aune å gjøre.

Hun var konkret. Tydelig. Vakker. Sterk.

Med planer om å gjøre verden til et bedre sted for folk. Nå er det opp til oss som er igjen. Vi må ta vare på hverandre og gjøre vårt beste for å hedre minnet etter et menneske som berørte alle hun traff.

Vi lyser fred over Ingrid Aunes minne.

Torsdag 8. august er det minnestund for Ingrid Aune på Blå i Oslo

Tirsdag 13. august er det begravelse og minnestund i Hommelvik.  

Det er opprettet et fond som skal dele ut Ingrid Aunes minnepris til et vitenskapelig eller journalistisk arbeid som har bidratt til å sette fokus på temaer Aune var opptatt av: Nedrustning, fredsarbeid, likestilling og kvinners rettigheter i konflikt.