Kjemper for et varmere samfunn

I 2015 tok reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen initiativ til oppropet «Nei til salg av Norge». Også den gangen startet det hele som en Facebook-post, som fikk massiv respons. Nå har han tatt til orde for et varmere samfunn og kjemper for regjeringsskifte. «Verdikampen 2017» har fått en rekke kjendiser med på laget. Steen Jensen tror selv at det viktigste er budskapet. Kort oppsummert vil de slåss mot økende forskjeller, gi like muligheter og hjelpe mennesker på flukt.
– Det handler om verdiene våre. Vi ønsker et varmere samfunn.

Steen Jensen mener det ideologiske bolverket bak de politiske sakene må komme mer til syne.
– Vi kunne jo ha skrevet et opprop om mer penger til arbeidsmarkedstiltak, mer til skole og helse fremfor skattekutt, og at vi må bygge et vern mot midlertidighet. Men det hadde falt pladask. For da hadde det handlet kun om saker. Vi bestemte oss for å få til et opprop som handler om det som ligger under og er dypere enn en haug oppramsede saker.

Det er verdikampen som får folk opp av sofaen.

– Hva er det som ligger under de politiske sakene?
– Hva slags samfunn vil vi leve i, hvilke verdier vil vi hegne om og forsvare. Vi må snakke til folk om det som virkelig betyr noe. Det er et samfunn som tar vare på hverandre, som har solidaritet og vilje til å dele. De tingene der er umistelige verdier. Det er ikke norske verdier, men det er umistelige verdier. Å snakke om det er jeg helt sikker på at er lurt. Vi må si hva vi vil ha. Vi vil ha tillit fremfor mistenksomhet, vi vil dele fremfor å være egoistiske.

Reklamemannen mener at det verdiene bak de politiske sakene som rører og tar tak i folk. Det var litt slik det var med oppropet «Nei til salg av Norge», forteller Steen Jensen:
– Det handlet om at noen ville selge våre felles nasjonale verdier, som vi skal overlate til våre etterkommere. Det handler om at vi, folket, ikke har blitt spurt, så faen ikke selg verdiene vi eier sammen.

Det er verdikampen som får folk opp av sofaen, mener Steen Jensen.
– Det sitter hundretusener som ikke vet om de skal stemme eller ikke, det er de vi skal nå. Nå må vi ut og prate med kolleger, naboer, venner, og på fotballbanen. Vi som er opptatt av et varmere samfunn, må snakke politikk med folk, det er grenser for hvor mange dører partiene klarer å banke på selv.

Det er så enkelt, men ofte så gjør vi det ikke.

Han advarer partiene på venstresiden, og særlig Arbeiderpartiet, mot å kun lene seg på politiske saker.
– Katastrofen med arbeidsledighet forsvant rett foran øynene på dem, det viser hvor risikabelt det er å lene seg på én sak. Da kan man risikere at den ikke treffer eller at den er dau. Men et budskap som sier at vi skal ha et varmere samfunn, sloss mot mistenksomhet og splid, det blir aldri borte. Det vil alltid være en evig kamp. Fundamentet med å sloss for menneskeverd og fellesskap forsvinner ikke.

Steen Jensen har tro på å involvere velgerne.
– Det er ikke alltid man får det til, men når en Facebook-post treffer, så er Facebook helt makelaust, sier han.

Selv har han møysommelig gitt respons til hver eneste som har reagert på oppropet.
– Å være med på noe større en seg selv er viktig for folk, sier Steen Jensen.

Det handler om mer fellesskap, og tro på mennesker.

Han tror interaksjon med folk er dypt undervurdert.
– Vi må gi folk eierskap til det å være med på noe. Takke for støtten og anerkjenne folk. Si hei, så fint at du er med. Det er så enkelt, men ofte så gjør vi det ikke. Det tror jeg folk har opplevd med Listhaug på sosiale medier. De har fått svar, selv om det ikke nødvendigvis er fra henne personlig. Han har jo skjønt det, han rådgiveren hennes, Espen Teigen, at man må engasjere og involvere, ikke bare servere.

Ja, Sylvi Listhaug får jo ofte oppmerksomhet for interaksjonen med følgere på sosiale medier, er dette et eksempel flere politikere bør følge?
– Alle som legger ut ting på Facebook kan lære av det, enten det er kommersielt eller i valgkampsammenheng, sier Steen Jensen.

Han mener det handler om å holde ting gående.
– Hvis du aldri får vite at du har blitt sett, er det litt som et slag i luften. Selv om Listhaug har vært god på dette, har hun sikkert ikke gjort særlig mye av dette selv. Men det har jo vært effektivt, og det stimulerer folk til å delta. Mennesker vil bli sett, hørt, føle seg viktige, og være en del av noe større.

Dette merket han selv tydelig da han startet med å svare på folks reaksjoner på oppropet:
– Det akselererte time for time da jeg responderte.

På grunn av alle delingene oppropet har fått, anslår Steen Jensen at budskapet har nådd ut til svært mange.
– Fort vekk er det en million som har fått en hilsen fra en de kjenner med oppfordring til å støtte oppropet og bidra til et regjeringsskifte.

Han er særlig skuffet over Erna Solberg.

– Tror du en ny regjering klarer å sikre verdiene du vil bevare?
– Jeg opplever at det er en betydelig verdimessig forskjell på blokkene. Selv om partiene er forskjellige innenfor hver blokk, er det grunnleggende forskjeller på venstre- og høyresiden. I bunn og grunn handler det om synet på mennesker – er vi skapt for å dele eller karre til oss selv? De verdiene vi har løftet frem i oppropet, er i stor grad sosialdemokratiske verdier, selv om de ikke bare tilhører Arbeiderpartiet på venstresiden. Det handler om mer fellesskap, og tro på mennesker, sier han og føyer til:
– I tillegg handler det om et Fremskrittspartiet som får lov til å ture frem av den borgerlige regjeringen. Det handler om en retorikk Fremskrittspartiet bruker som er blitt verre og verre. Det bidrar til å legitimere en språkbruk som var helt utenkelig for femten år siden. Hva i all verden skjer når noen kan skrive «jævla muslimer, håper de drukner» og motta likes i stedet for fordømmelse?

Han skulle ønske at Arbeiderpartiet var en tydeligere motvekt og litt tøffere i trynet.
– Norge blir ikke fullt, vi klarer å ta inn flere flyktninger. Sannheten er at lokalbefolkningen fortviler når mottakene blir lagt ned. Jeg snakket nylig med en fra Høyanger som syns det var blitt trist og kjedelig på skolen når så mange elever forsvant fordi mottaket ble lagt ned. Arbeiderpartiet kan gjerne ha en litt mer human og rettferdig asylpolitikk, uten at vi risikerer å åpne dørene på vidt gap. Det tror jeg også mange av velgerne er for. Arbeiderpartiet kan gjerne få litt mer tøtsj av Nygaardsvold, Gerhardsen og Brundtland inn i politikken, sier han.

Hele skremselsbildet har veltet fram.

Likevel er Steen Jensen tydelig på at Arbeiderpartiet er på en helt annen side verdimessig enn dagens regjering. Han er særlig skuffet over Erna Solberg, som ikke tar et oppgjør med Fremskrittspartiet.
– Jeg har tro på at vi ikke kommer til å rokke ved menneskerettighetene, men det er altså kommet som et forslag fra et parti som er i regjering. Selv om Erna Solberg har avvist dette, er det urovekkende hvordan de får holde på. Det samme gjelder statsrådenes oppførsel. Statsministeren lar dem holde på. Du kan ikke være integreringsminister med ansvar for inkludering når du bruker mesteparten av tiden på å skape splid. Det går heller rett og slett ikke an å være justisminister og komme med slike hårreisende uttalelser om 22. juli. Jeg tror Erna Solberg forsåvidt er flink og redelig hun, men det hjelper ikke når hun har tatt Fremskrittspartiet inn i varmen, sier han.

Steen Jensen mener statsministeren er feig:
– Hun har jo irettesatt dem, men hvor mange ganger kan du irettesette Fremskrittspartiet og la dem fortsette uten at det får noen konsekvenser? Hvor mange ganger skal du si « jeg ikke ville ordlagt meg slik»?

Det er det mye viktigere hva som står, enn hvem som har undertegna.

– Du kjemper for et varmere Norge. Det må jo nesten bety at du mener Norge har blitt kaldere med Erna Solberg som statsminister. Hvordan har du merket det i hverdagen?
– Mest har jeg merka det gjennom hvordan folk snakker. Det handler nok ikke primært om Erna Solberg, men om en ekstrem høyreretorikk, og en sanseløs pumping av falske skrekkhistorier om muslimers erobring av Europa. Hele skremselsbildet har veltet fram. Det kan hende det alltid har vært der, men tidligere har det ikke vært akseptert å si det høyt. På et vis kan det være bra at det kommer til syne, men problemet er at nå har slik språkbruk fått godkjentstempel i den legitime politikken. Fremskrittspartiets retorikk i regjering bidrar til dette. Språkbruken gjør folk mer sinte og redde, og vi får en snøballeffekt som øker hatet. Det går faktisk folk rundt og er livredde for at Sverige går under, og at alle båtflyktningene er terrorister. Dette bildet at at alt går til helvete får feste seg, selv om det jo ikke stemmer. Det øses på, og det eskalerer i at retorikken blir hardere, skarpere og mer hatefull. På grunn av dette blir det et valg mellom to sider som skiller seg i stor grad fra hverandre når det kommer til menneskesyn og samfunnssyn. Så det er jævlig viktig at det blir et skifte.

– Er det viktig at kjendiser viser samfunnsansvar og diskuterer politikk?
– For å være helt ærlig, tror jeg ikke det er så forferdelig viktig. I den grad det er viktig, er det at budskapet får mulighet til å få oppmerksomhet. Kanskje er det noen som kan finne noen i den gjengen de stoler på og liker. Valget i USA viste jo nesten at kjendisstøtte hadde en motsatt effekt når det ble et elitepreg over det. Det var jo ikke en rockestjerne som ikke støtta Hillary Clinton. Da ble det flere som sa «Føkk dem, det er eliten, de har ikke peiling på hvordan folk har det.» Sånn tror jeg det ikke er i Norge. Og her er kjendisene mer vanlige folk. Det er det mye viktigere hva som står, enn hvem som har undertegna, og at folk engasjerer seg. Hvis én av ti går og stemmer fremfor å sitte hjemme, vinner man valget med god margin.

Fy fader hvor spennende det blir.

– Har du trua på at et skifte er mulig?
– Jeg er kjempespent og urolig. Jeg tror kanskje at partienes innsats, og særlig Arbeiderpartiets velsmurte valgkampmaskin, kan bidra. I tillegg er skolevalgene og gode tv-debatter viktig. Men kanskje aller mest at vanlige folk bryr seg om valget og snakker med hverandre om hva slags samfunn vi vil ha. Summen av alt det gjør kanskje at det ordner seg. Fy fader hvor spennende det blir.