“Landet som stjeler barn”

(Agenda Magasin/Praha:) For de fleste nordmenn er den tsjekkiske hovedstaden synonymt med den romantiske Karlsbroen, de gotiske tårnene, de barokke herskapshusene, palassene i gamlebyen og det gode ølet på vertshusene. Tilsynelatende har tsjekkere flest også et godt inntrykk av Norge. I den grad de kjenner til landet, ser de det som stabilt og velstående, og som et populært ferieland med sjø og fjell.

Samtidig hender det stadig oftere at nordmenn som begir seg ut av turiststrøkene opplever ubehagelige spørsmål eller holdes ansvarlig for det mange tsjekkere oppfatter som norsk politikk.

– Den første gangen jeg støtte på dette, gikk det skikkelig innpå meg, forteller Malin som har vært bosatt i Praha siden 2012 og ikke ønsker å stå frem med fullt navn i denne artikkelen.

En oppegående fyr trodde faktisk at incest var så utbredt i Norge at norske myndigheter bevisst stjal barn!

– Jeg hadde en tsjekkisk kjæreste på den tiden, jeg husker ikke akkurat hvordan vi kom inn på det, men plutselig sa han at det ikke var så rart at Norge måtte ta utenlandske unger – det var jo så mye incest og innavl at det var nødvendig å hente inn friskt blod for å redde genmaterialet, forteller hun.

– Kjæresten min var helt overbevist om at det var slik det var, jeg ble helt satt ut. En oppegående fyr trodde faktisk at incest var så utbredt i Norge at norske myndigheter bevisst stjal barn!

 

Barnetyven Norge

Yngvar Brenna jobber som oversetter. Også han har vært bosatt i Tsjekkia i flere år. Han driver en tsjekkiskspråklig blogg om norske forhold, og har på grunn av dette flere ganger vært gjest i radio og tv for å kommentere nyheter fra hjemlandet.

– Frem til i dag vet jeg faktisk ikke helt hva som har foregått, sier Brenna.

– Men jeg husker spesielt et radiointervju der jeg nærmest ble presset til å ta personlig ansvar for Barnevernets innstillinger og vedtak. En annen gang ville journalisten vite hvor stor sjanse moren hadde for å få barna sine tilbake, eller hvordan de hadde det, noe jeg selvfølgelig ikke ante noe om.

Mye av dette springer ut av en sak fra 2011, der to brødre med tsjekkiske foreldre ble fjernet fra moren etter mistanke om mishandling og misbruk.

Til tross for grove anklager, har det aldri kommet noen formell tiltale eller dom mot foreldrene, og guttene bor per i dag fortsatt hos norske fosterforeldre. Saken har vært oppe både i fylkesnemnda og for retten, og det er snakk om å ta den til menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Saken har også fått stor oppmerksomhet i tsjekkiske aviser, ikke minst i tabloidavisen Blesk, som er en av Tsjekkias mest leste. Her har barnevernets virksomhet i flere år blitt beskrevet som «kidnapping» og «psykologisk terror», samtidig som institusjonen omtales som en «stat i staten» som kan handle uavhengig av loven om det passer seg slik.

De siste årene har det også vært flere runder med demonstrasjoner i den tsjekkiske hovedstaden.

 

En problematisk president

Etter hvert har også flere tsjekkiske politikere engasjert seg – inkludert landets president.

– Det kom et ras av beskyldninger på kort tid, fortsetter Brenna, som ble nødt til å sette seg inn i en mengde detaljer for å kunne svare på de mange spørsmålene fra tsjekkiske journalister: Hva slags kriterier la barnevernet til grunn? Hva slags kvalifikasjoner hadde de ansatte?

Det verste var vel presidenten som mente at barnevernet var en fortsettelse av Lebensborn-programmet!

Han forteller videre:

– Det vokste raskt frem et inntrykk av at barnevernet oftere grep inn mot utenlandske familier enn mot norske, og da spesielt mot familier fra bestemte land. Andre viste til den store bruken av underleverandører og private aktører i barnevernet, og mente at systemet grenset til menneskehandel. Generelt ble det sagt mye rart, men det verste var vel presidenten som mente at barnevernet var en fortsettelse av Lebensborn-programmet!

Tsjekkias president Milos Zeman kom til makten i 2013. Hans presidentskap føyer seg inn i et mønster vi også har sett i nabolandene Polen og Ungarn. Han ble valgt på et populistisk budskap som spilte på en folkelig understrømning av fremmedfiendtlighet og skepsis til utlandet, spesielt EU.

Dette er en strømning som står sterkt mange steder i Mellomeuropa, og som i tsjekkernes tilfelle har blitt forklart med en defensiv nasjonalisme som springer ut av lang erfaring med å forsvare seg mot utenlandsk dominans fra Wien, Berlin og Moskva.

Som president har han lagt seg på et folkelig image med sleivspark mot avholdsfolk, ikkerøykere og vegetarianere

Betegnende nok forsøkte Zeman å stemple motkandidaten Karel Schwartzenberg som en representant for tyske interesser.

Som president har han lagt seg på et folkelig image med sleivspark mot avholdsfolk, ikkerøykere og vegetarianere og – mer ubehagelig – muslimer og flyktninger. Dette til tross for at Tsjekkia i stor grad ble forskånet fra flyktningkrisen. De fleste ville nemlig videre til Tyskland og Skandinavia. Det er fortsatt slik at det bare finnes noen tusen mennesker med muslimsk bakgrunn i Tsjekkia.

Zeman har involvert seg personlig i debatten om det norske barnevernet. I 2015 erklærte han til og med at den norske ambassadøren ikke var velkommen til å feire en nasjonal høytidsdag på slottet i Praha. Gjennom å sammenlikne norsk politikk med det nazistiske Lebensborn-programmet, der barn med «arisk utseende» ble bortført fra okkuperte land som erstatning for befolkningstap under krigen, har han også bidratt til å skape et klima der alt er tillatt når det gjelder temaet.

 

Norske forbindelser

Ser man på bilder og videoopptak fra demonstrasjonene som finner sted, legger man raskt merke til at det er flere nordmenn til stede. Og langt fra alle er bosatt i Tsjekkia. De siste årene har vi sett fremveksten av en, om ikke stor, så i hvert fall svært synlig antibarnevernsbevegelse også i Norge.

Denne bevegelsen kan i stor grad takke Facebook, som både har gjort det langt lettere for den å finne sammen og å organisere seg, for at bevegelsen har blitt langt synligere enn den ellers ville vært.

Facebookgruppene som samler bevegelsen inneholder mange hjerteskjærende historier fra mennesker som har blitt fratatt barn eller barnebarn, eller som selv i sin tid ble tatt fra foreldrene sine. De fleste ser også ut til å være der for å be om råd, eller for å gi hverandre moralsk støtte.

Norsk politikk sammenlignes med autoritære stater og det kommer påstander om at det foregår organisert barnesalg.

Samtidig kan man også også her finne de samme sterke beskyldningene som i Tsjekkia: Norsk politikk sammenlignes med autoritære stater og det kommer påstander om at det foregår organisert barnesalg. Det er også mange eksempler på at barnevernsansatte har blitt hengt ut med navn og bilde, med ønsker om at de skal bli utsatt for vold.

På Facebook kan man blant annet finne en rekke bilder av to ledende representanter for den tsjekkiske antibarnevernsaktivismen – europaparlamentarikeren Tomas Zdechovsky og aktivisten Jordanka Jiraskova – sammen med ledende norske aktivister.

Særlig Jiraskova, som er aktiv i høyrepartiet Svobodni, har lenge vært blant de mest synlige i det tsjekkiske landskapet, både når det gjelder å organisere demonstrasjoner og å uttale seg i media. Jiraskova har blant annet omtalt det norske barnevernet som fascistisk og sosialistisk, og beskyldt det for å ta barn fra foreldrene ved hjelp av juks og bedrag – for deretter å «hjernevaske» dem.

 

Nasjonalisme og konspirasjonsteorier

Det tsjekkiske sinnet mot barnevernet har blitt forklart med en mer tradisjonell kultur enn den norske, der familien i større grad er hellig og der barnas naturlige plass fortsatt er hos mor.

– I Tsjekkia er det tillatt å straffe barn fysisk, og mange blir rystet bare av tanken på at staten skal gripe inn i familien, forklarer den tsjekkiske journalisten Saša Uhlova.

Hun legger til at det samtidig langt fra er uhørt at barn i Tsjekkia blir tatt fra foreldrene sine, selv om de da oftere plasseres på institusjoner med de konsekvensene dette kan få for utviklingen deres.

Frykten for statlig innblanding i familielivet har blandet seg med nasjonalisme og konspirasjonsteorier.

Uhlova mener å se at frykten for statlig innblanding i familielivet har blandet seg med nasjonalisme og konspirasjonsteorier.

– Mange av menneskene som er imot statlige inngrep i familien mener at det er helt på sin plass at staten skal gripe inn overfor muslimske familier, og er gjerne også for å forby kvinner og jenter å bruke hodesjal, sier Uhlova.

– På en eller annen måte har de involverte politikerne klart å finne en virkningsfull blanding av frykt for EU – som få tsjekkere er klare over at Norge ikke er medlem av – og støtte til lobbyer som forsøker å påvirke familiepolitikken vår.

 

 

For et års tid siden vakte for eksempel Jordanka Jiraskova oppsikt da hun «reserverte» et stort antall tilhørerplasser for seg selv og sine meningsfeller i forbindelse med en sak om retten til å gå med hijab. Slik nektet hun dem som støttet denne retten adgang til å overvære forhandlingene.

Saša Uhlova viser også til en stadig mer utbredt konspirasjonsteori: Den hevder at det eksisterer internasjonale krefter som vil plassere barn i fosterhjem slik at de blir lett tilgjengelige for pedofile – eller «homoseksuelle», som det gjerne heter i den tsjekkiske bloggsfæren.

Frykten for en slik konspirasjon er tett knyttet sammen med hat mot EU og redsel for masseinnvandring.

– Frykten for en slik konspirasjon er tett knyttet sammen med hat mot EU og redsel for masseinnvandring. Disse holdningene henger sammen, sier Uhlova.

– Det finnes også mange med mer liberale holdninger som har vært kritiske til det norske barnevernet. Engasjementet deres har imidlertid blitt mindre etter hvert som journalister har sett nærmere på sakene. Unntaket er dem som liker presidenten og som er negative til EU og flyktninger. De har i liten grad endret mening, forteller hun.

 

Russiske forbindelser

Ved siden av de tradisjonelle mediene har Tsjekkia en forholdsvis stor sfære av det man kan kalle alternative medier – nettsteder, facebooksider og blogger som hver for seg har liten oppslutning, men som til sammen er store nok til å bli en kraft å regne med.

Undersøkelser gjengitt av tankesmien Center for Political Capital viser at hele 25 prosent av tsjekkerne hadde mer tillit til disse alternative informasjonskildene enn til aviser og tv i 2016.

Innholdet består i stor grad av innvandringsmotstand og islamfrykt – ofte krydret med skrekkhistorier om et Sverige der svartsmuskede utlendinger plyndrer og voldtar i stor skala, samt promotering av ulike former for alternativ medisin og av konspirasjonsteorier som gjerne retter seg mot USA, NATO og EU. President Zeman er også svært populær i disse mediene.

Den tsjekkiske regjeringen beskyldes for å være svak og ute av stand til å forsvare sine egne innbyggere.

Det norske barnevernet dukker også opp som skyteskive her, og i mange tilfeller i en langt grovere tone enn i tabloidavisene. For eksempel hevdes det at norske myndigheter jevnlig eksponerer barn for samleier og onani på tv, noe som bryter dem ned. Den tsjekkiske regjeringen beskyldes på sin side for å være svak og ute av stand til å forsvare sine egne innbyggere mot det farlige norske barnevernet.

En artikkel på nettstedet Svobodne Noviny, publisert i desember 2015, beskylder for eksempel barnevernet for å  være del av et større nettverk som har som mål å oppløse kjernefamilien som institusjon, promotere homofil livsstil  og normalisere voldtekt og pedofili. Det er verdt å merke seg at forfatteren Nela Liskova er den samme kvinnen som i september 2016 åpnet et «konsulat for Folkerepublikken Donetsk» i den nordtsjekkiske byen Ostrava, og som flere ganger har besøkt de opprørskontrollerte områdene øst i Ukraina.

 

Ledende organ for ytre høyre

Michal Dord er aktivist og jobber for en reform av det tsjekkiske barnevernet. Dord begynte å interessere seg for konspirasjonsteorier i 2014, da han stadig opplevde at diskusjoner om det norske barnevernet tok all oppmerksomhet fra reformene han ønsket. Selv sosialministeren måtte bruke mye av tiden sin på å kommentere dem i stedet for å snakke om reformene. Dord har brukt mye tid på å grave i bakgrunnen for diskusjonen, og fant at disse konspirasjonene var en viktig del av bakgrunnen for at flere politikere engasjerte seg.

Dord viser spesielt til en kristenkonservativ politiker som flere ganger har deltatt i demonstrasjoner.

Zavtra forfekter en ortodoks-kristen og imperialistisk ultranasjonalisme, og har blitt beskrevet som et ledende organ for ytterste høyre.

– Da jeg så nærmere på det, viste det seg at hun flere ganger hadde uttalt seg til forskjellige nettsteder – ikke mainstreammedier – og vist til konspirasjonsteorier om at det foregikk noe forferdelig i Norge, og om at det forelå planer om å undergrave kristne verdier og familien som institusjon, sier Dord.

Dord har sporet disse forestillingene til Russland og til miljøet rundt avisen Zavtra. Zavtra forfekter en ortodoks-kristen og imperialistisk ultranasjonalisme, og har blitt beskrevet som et ledende organ for ytterste høyre i det tidligere Sovjetunionen.

Ikke overraskende har avisen fremmet påstander om at barnevernet er del av en «homoseksuell konspirasjon» organisert av norske myndigheter.

Blant tidligere skribenter finner man blant annet Igor Girkin, alias Strelkov, som spilte en viktig rolle i opprettelsen av «Folkerepublikken Donetsk». Mens avisen lenge var kritisk til Putin som en fortsettelse av det «liberale» og «anti-folkelige» Jeltsin-regimet, omfavnet den presidenten etter annekteringen av Krim.

Zavtra har i flere år vært en forkjemper for påstander om at det foregår organisert barnemisbruk i Norge. Ikke overraskende har avisen også lenge fremmet påstander om at barnevernet er del av en «homoseksuell konspirasjon» organisert av norske myndigheter. Ifølge Michal Dord har en viktig kilde her vært Irina Bergseth, en russisk kvinne som tidligere var gift med en norsk mann, og som lenge har hevdet at det er vanlig med gruppeovergrep i Norge der barna til og med kan bli kledd ut som Vladimir Putin før de blir voldtatt. Et googlesøk viser da også at navnet hennes stadig dukker opp i forbindelse med dette.

Samme Bergseth er oppgitt som kontaktperson for Russland på nettstedet Stopbarnevernet.com, som er registrert på – nettopp – Jordanka Jiraskova.

 

En ny verden

Yngvar Brenna, oversetteren som har blitt ekspertkilde i tsjekkiske medier, mener det er vanskelig for vanlige tsjekkere å forstå at nordmenn i liten grad viser interesse for å sette seg inn i barnevernsproblematikken.

– Jeg har forsøkt å forklare at det ofte er slik i saker der Norge er aktør, for eksempel i forhold til bruk av militærmakt i utlandet. At det ikke er en sterk tradisjon for å følge med, siden vi har det såpass bra, kanskje litt for bra, sier han.

Når kulturforskjeller og taushetsforskrifter møter konspirasjonsteorier, nasjonalisme og russisk propaganda, blir resultatet eksplosivt.

– Mange har også hatt vanskelig for å forstå at ikke barna kunne få komme hjem til Tsjekkia og for eksempel bo hos besteforeldrene sine. Samtidig har selv de som har gått mest hardnakket til angrep på Norge innrømmet i neste åndedrag at det kan være ting de ikke vet om den aktuelle familien, fortsetter han.

Uansett hva man mener om barnevernets virksomhet, er det i ferd med å bli et av de mest kjente norske låneordene på mange språk. Når kulturforskjeller og taushetsforskrifter, som ikke er laget for å håndtere konfrontasjoner med pågående internasjonale medier, møter konspirasjonsteorier, nasjonalisme og russisk propaganda, blir resultatet eksplosivt – både for dem som vil endre tsjekkisk sosialpolitikk og for vanlige nordmenn i Praha.