Lokalvalg med lokalt filter

– Lokalpolitikerne hadde fortjent at denne siste uken hadde fått handle om lokalpolitikk, sa Erna Solberg til NTB tirsdag. La dem få som fortjent! Nok bompenger nå, nok debatt om håndhilsing og annonser om båtflyktninger. Dette er et valg i 422 kommuner, med minst 422 valgkamper (eller er det 356? Mer om det senere). Så la oss finne ut hva folk egentlig diskuterer, langt unna Dagsnytt 18s studio.

Vi gjør det vitenskapelig. Ved hjelp av tallgeneratoren random.org har vi trukket ut tilfeldige tall mellom 1 og 422 og parret dem med SSBs offisielle kommuneoversikt til vi fikk én tilfeldig valgt kommune i hver landsdel (nord, midt, vest, sør og øst).

For å få et filtrert og upartisk inntrykk av hva valgkampen handler om, ringte vi dem som får, og tar, betalt for å følge dem: lokalavisene. Tre av fem svarte. Det gir en svarprosent på 60, som slett ikke er verst til samfunnsforskning å være. Første stopp: Gildeskål.

 

Du skjøna at me har selt/halve garden til hyttefelt

– Rune Meosli, journalist i Kulingen: Hva handler valgkampen om i Gildeskål?

– Det er litt vanskelig å si.

Gildeskål er en kommune i Salten i Nordland, som har Bodø som nabo i nord. Når Meosli sier det er vanskelig å si, er det delvis fordi lokalavisa Kulingen holder til i Meløy, nabokommunen i sør. Men også fordi:

– De er ikke så ekspressive i valgkampen i Gildeskål, sier Meosli.

– Det drives ikke valgkamp i den forstand. De står nok på torget. Men de er ikke så flinke til å bruke media. Jeg har prøvd å vekke politikerne siden februar. De siste to ukene har de våkna her i Meløy, nå skal alle ha spalteplass. I Gildeskål er det fortsatt veldig stille.

Men det står ting på spill i Gildeskål. Det store spørsmålet folk stiller seg, forteller Meosli, er hvem som skal bli ordfører. Sittende ordfører Petter J. Pedersen ble valgt for Arbeiderpartiet. Men så ble han ikke satt på lista til gjenvalg. Da gikk han ut av partiet og laget sin egen liste: Gildeskål-lista.

– Det de har som strategi, er å finne flinke folk, dugnadsledere og folk som har mening om bygda, men ikke tilhører partipolitikk, og få dem til å stille på liste. Så det er mye personavhengig, det valget som skal skje, forteller Meosli.

Det er en typisk utkantkommune. De fleste er enige om hva som trengs.

Dermed har vi vært innom to ganske typiske trekk ved valgkampen som nå pågår, men som får lite oppmerksomhet nasjonalt.

For det første: Lokalvalg er lokale. 191 – nesten halvparten – av Norges 422 kommuner har under 4 000 innbyggere. Gildeskål har 1 963 innbyggere, hvorav rundt 650 bor i kommunesenteret Inndyr. 1 088 mennesker stemte under lokalvalget for fire år siden. Da trenger man ikke bruke lokalavisa for å nå fram til velgerne. Politikken blir gjerne personavhengig, som Meosli sier.

Men også stedsavhengig: En av konfliktsakene i Gildeskål er hvor mye hyttebygging kommunen skal åpne for. Der er det ikke partitilhørighet som avgjør politikernes syn, men hvilken bygd de kommer fra, forteller Meosli.

For det andre: Lokalvalget er fullt av lokale lister. Bompengelisten FNB kan virke som en massiv folkebevegelse, men stiller bare til valg i 12 kommuner. Bak kategorien «Andre» i de nasjonale meningsmålingene skjuler det seg 146 ulike velgerlister. Ulike by- og bygdelister eller andre sammenslutninger utenom de etablerte partiene har vært et fast innslag i norsk lokalpolitikk i flere tiår. Selv om antall kommuner blir færre, er antall lister stabilt.

I Gildeskål driver ordføreren nå blant annet valgkamp på å være mer næringsvennlig enn han mener hans tidligere parti Ap har vært. Ellers er ikke konfliktlinjene harde, forteller Meosli: Alle partier er opptatt av å bevare folketallet, skaffe nye arbeidsplasser i kommunen og få bedre båtforbindelser langs kysten.

– Det er en typisk utkantkommune. De fleste er enige om hva som trengs, men de er litt uenige om hastighet og virkemidler.

 

Gutteklubb med nye naboer

– Her er det en veldig spennende valgkamp! sier sjefredaktør i Lindesnes avis, Fridtjof Nygaard. Han dekker valgkampen i det som snart blir Nye Lindesnes kommune. Bykommunen Mandal skal slås sammen med de mindre nabokommunene Marnadal og Lindesnes. Alt kan skje.

– Det blir spennende å se hvilken sammensetning det nye kommunestyret får, ikke minst den geografiske fordelingen. Får de to småkommunene noe makt? undrer Nygaard.

Her har vi ramlet vi innom et tredje sentralt, men lite omtalt trekk ved denne valgkampen: Det er et helt nytt politisk landskap som skal formes. I 119 gamle kommuner stemmer velgerne inn politikere til 47 nye kommunestyrer, og i fylkestingsvalget skal det velges inn folk til 11 nye fylker. Reformen har vært omstridt, også i Nye Lindesnes. Så:

– Siden alt er nytt, har de fleste gått til valg på at alt skal være som før. Barna skal få gå på skole på samme sted og slippe å pendle tre mil til naboskolen, og tjenestetilbudet skal opprettholdes, forteller Nygaard.

Når vi først får den, holder vi kjeft til veien er bygd, enkelt og greit.

Ellers er valgkampsak nummer én eiendomsskatt.

– Det er den vanlige krangelen, om den skal være der eller ikke. Du har den i Mandal, men der er avgjørelsen skjøvet fram så det nye kommunestyret må avgjøre om den nye kommunen skal ha eiendomsskatt.

– Hvem er for og hvem er mot?

– Det er det vanlige. Høyre og Frp er mot, og resten er for. Også har Høyre og Frp litt snilt sagt at de ideologisk vil bli kvitt den, men de innser at det kan bli vanskelig. For hvis de skal fjerne den helt i den nye kommunen, er det 88 millioner som er vekk. Det er det ikke én lokalpolitiker som har lyst til at de skal kutte så mye penger.

– Hva med bompenger da?

– Den nye E39 blir bompengefinansiert, det blir svindyrt. Det vil sikkert koste 40 000 kroner i året å pendle fra Mandal til Kristiansand, og det er 37 kilometer.

– Også er det ikke noe opprør?

– Folk lige det ikke, som de sier på Sørlandet. Men det er ikke som i Oslo og Bergen, det er ikke krig.

– Hvorfor ikke?

– Det er godt spørsmål. Jeg tror kunstsiloen i Kristiansand har stjålet hele oppmerksomheten. Hadde ikke den vært der, hadde folk vært mer opptatt av bompenger. Også har ny E39 og E18 har vært den største politiske forsømmelsen de siste 50 årene fra agderbenken på Stortinget. Når vi først får den, holder vi kjeft til veien er bygd, enkelt og greit.

Dermed er det kampen om posisjoner som skaper mest temperatur. Mandal har i dag ordfører fra Frp, som sikret seg makten etter en spektakulær snuoperasjon fra Krf for fire år siden («de solgte sjela si valgnatten», sier Nygaard). Ordfører Alf Erik Andersen utfordres nå av kandidater fra både Høyre og Ap.

Ja, også har jo Per Sandberg flytta ned hit. Takk og lov for det.

– Det er ganske mye kjøpslåing om makten i Mandal. Høyre er spennende, det partiet har vært veldig fraksjonsdelt her på Sørlandet. I Mandal har det vært tre fraksjoner, forteller Nygaard.

– Tre fraksjoner i Mandal? Hvem er de da?

– Du har den gamle garden, seniorene. Også er det to andre gjenger, gutteklubber for å si det litt enkelt, som ikke er perlevenner. De må samarbeide, men får de muligheten, prøver de å ta makta fra hverandre.

Dermed er det bare å glede seg til både valgnatt og forhandlinger om makt. For en lokalavisredaktør er det gode nyheter.

– Vi får fire nye år med livsgrunnlag for norske lokalmedier. Det blir nok å holde på med. Ja, også har jo Per Sandberg flytta ned hit. Takk og lov for det, nå får vi leserrekorder hver gang vi intervjuer mannen. Han kan snakke om hva som helst, leserrekord blir det uansett.

 

Nå skal det bli vei i avlinga

– Det er snakk om store bompengeutgifter, men det er ikke det som diskuteres. Det går mer i matjord.

Det sier Roger Rein, sjefredaktør i avisa Innherred. Vi er kommet til Levanger i Trøndelag, siste tilfeldig utvalgte kommune. Her skulle en i hvert fall tro det var bompengedebatt. For valgkampsak nummer én er ny E6 gjennom kommunen.

– Kommunestyret vil i løpet av høsten sannsynligvis komme med anbefaling om trasévalg for nye E6. Debatten handler mye om dimensjonering. Skal det bygges en helt ny vei med fire felt og fartsgrense på 110 kilometer i timen? Det er et forslag mange mener tar mye matjord.

– Hvor går er skillelinjene i denne debatten?

– Det er faktisk sånn at Arbeiderpartiet ikke har noe syn ennå, i valgkampen. Senterpartiet vil ha tofelts vei med 90-grense. Mens Høyre og Frp er for.

Men selv om det vil bli bompenger langs veien, er det altså arealbruken som diskuteres. Rein tror det skyldes at veien ikke er bygget ennå, og at det ikke er bompenger i Levanger i dag – bare hvis man skal kjøre inn i Trondheim.

De faste lokalvalgsundersøkelsene viser at lokale saker er blitt stadig viktigere for velgerne.

Ellers er eldreomsorg den andre store saken. Rein forteller at omsorgen ble lagt om av det avtroppende kommunestyret. Sykehjemsplasser ble erstattet med omsorgsleiligheter. Mange er misfornøyde med den nye hverdagen, og vil ha sykehjemmene tilbake.

Slik er valgkampen: Det handler om sykehjem, fergeruter og skattepenger – hvordan kommunestyrene rundt om skal skaffe seg penger, og hva de skal bruke dem på. Temaene er ofte de samme landet over, men sakene er konkrete og lokale. De faste lokalvalgsundersøkelsene viser at lokale saker er blitt stadig viktigere for velgerne: Både når det gjelder valg av parti og valgkampens karakter, svarer folk nå i større grad enn før at lokale forhold er viktigst.

Lokalvalg er også konkret kamp om makt: I Levanger er det Arbeiderpartiet som styrer kommunen med drøyt 19 000 innbyggere i dag, med støtte fra Senterpartiet. Ap fikk 49 prosent oppslutning for fire år siden. Sist uke viste en måling at Sp er nesten jevnstore, både Ap og Sp har nå rundt 30 prosent oppslutning. Ordfører Robert Svarva har sittet i 12 år. Nå blir han utfordret av Sps kandidat.

– Det er vanskelig å tippe hvilken vei det går, sier Rein.

Vips, så har vi illustrert nok et sentralt punkt i årets lokalvalgkamp: Arbeiderpartiet sliter. Senterpartiet kan bli landets største ordførerparti etter valget. Akkurat det har riksmediene allerede fått med seg.

 

Ble dette for lokalt? Les Halvor Finess Tretvolls analyse av partilederforedragene! Holdt på Litteraturhuset i selveste hovedstaden: