Finnes det et skatteforlik som både høyresiden og venstresiden kan leve med?
Akkurat nå jobber en egen kommisjon på høygir for å levere et omfattende forslag til hvordan det norske skattesystemet kan endres. Det er to grunner til at dette skjer nå. På den ene siden har skiftende regjeringer i Norge over en periode gjort mange endringer i skattesystemet. Samtidig har en mer utrygg verden utenfor grensene våre, med både krig og handelskrig, gitt folk og næringsliv mindre stabile rammevilkår.
Målet til regjeringen med en slik kommisjon, er derfor å samle partiene på Stortinget om en reform av skattesystemet som det er så bred enighet om at den ikke vil bli endret om Stortinget blir blått etter neste valg, eller rødt igjen etter det. Det vil gi mer forutsigbarhet for folk og bedrifter.
Arbeiderpartiet ønsker å få til begge deler.
Ideen er enkel. I praksis er det langt vanskeligere. For hva kan partiene på Stortinget egentlig bli enige om i skattepolitikken?
Fra 2013 til 2021 kuttet Erna Solbergs regjering skattenivået med rundt 44 milliarder kroner. Fra 2021 til 2025 har Støre-regjeringen satt opp igjen skattenivået med rundt 22 milliarder kroner. Det har også skjedd en tydelig vridning i hvem som betaler mer og mindre i skatt. Inntektsskatten som folk betaler på lønna si, ble mer enn 11 milliarder kroner lavere under regjeringen Støre sin første periode. Skattene på utbyttet som tas ut av bedrifter og formuene til privatpersoner, økte derimot med over 16 milliarder.
Nå er ambisjonen å finne sammen om noen hovedlinjer. Lar det seg gjøre?
Arbeiderpartiet: Forutsigbarhet og skatteveksling
Vi starter med å snakke med Tuva Moflag, leder av Stortingets finanskomité og finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Det er nettopp Arbeiderpartiet som er initiativtager til et skatteforlik.
– Forutsigbarhet om skattemessige rammebetingelser er ikke minst viktig for næringslivet, som ofte har en lang horisont på sine investeringer, sier hun.
Moflag er tydelig på at Arbeiderpartiets skatteløfte om at skatte- og avgiftsnivået ikke ville endre seg dersom de vant valget i 2025, vil ligge til grunn for partiet i arbeidet. De er villige til å se på alle skatter og eventuelt gjennomføre skattevekslinger, altså å senke noen skatter mens andre økes tilsvarende. Men for at skatteforliket skal kunne holde seg også gjennom skiftende stortingsflertall, er det én ting som skal til, ifølge Moflag:
– For å få til et bredt forlik må vi ha med partiene på høyresiden. Derfor håper jeg at Høyre og Fremskrittspartiet møter dette med samme konstruktive holdning. Vi er innstilt på å gi og ta for å få til et forlik, og det håper jeg at de også er.
Forliket kan raskt bli en dragkamp mellom hensynet til bedriftenes konkurranseevne og ønsket om en rettferdig profil på skattene. Arbeiderpartiet ønsker å få til begge deler.
Frp: – Skatteveksling er feil medisin
Så hva er viktig for høyresidens partier for at de skal bli med på et skatteforlik? Vi spør Hans-Andreas Limi, finanspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, for tiden det største partiet på høyresiden.
– Det er to hovedkomponenter vi har pekt på spesielt: lavere inntektsskatt for å motivere flere inn i arbeid, fordi vi mener det må lønne seg i større grad å jobbe, og at eierbeskatningen skal ned. Her er selvfølgelig den særnorske formuesskatten som har økt med de rødgrønne en viktig del, sier han.
Limi forteller at han er særlig opptatt av den totale skattebelastningen på norsk næringsliv, og at han derfor er skeptisk til nettopp de skattevekslingene Moflag snakker om.
Selv om Limi tror det er bred støtte for lavere inntektsskatt, tror han ikke at venstresiden vil støtte forslag om lavere eierbeskatning.
– Det mener vi er helt feil i den situasjonen Norge er i. Vi er helt nødt til å ha et skattenivå i Norge som harmoniserer med det skattenivået vi har i våre naboland. Spesielt gjelder dette beskatning på bedrifter og eiere, for hvis ikke mister vi bedrifter, kapital og arbeidsplasser til utlandet. Det har vi sett mange eksempler på.
Selv om Limi tror det er bred støtte for lavere inntektsskatt, tror han ikke at venstresiden vil støtte forslag om lavere eierbeskatning.
Rødt: – Forutsigbarhet for hvem?
Mímir Kristjánsson, finanspolitisk talsperson i Rødt, er også skeptisk til hvor langt man bør gå i å bli enige over streken i politikken.
– Det aller viktigste for Rødt er å kutte i skattene for folk som er lavtlønte og på trygd. Så et sånt skatteforlik kan vi være med på, men jeg tror ikke høyresida er så opptatt av det, sier han.
For Kristjánsson er ikke det avgjørende om alle partier samler seg om en felles skatteplan, det avgjørende er et omfordelende skattesystem.
– Innholdet i politikken er viktigere enn formen, så om enigheten kommer over streken eller ikke, er jeg ikke særlig opptatt av.
Men han er åpen for å blant annet øke bunnfradraget i formuesskatten.
Han mener videre at forutsigbarheten i skattesystemet først og fremst må hjelpe vanlige folk med dårlig råd, som ikke har bufferkonto til å håndtere høye strømpriser eller økende kommunale avgifter.
– Når vi snakker om forutsigbarhet, så snakker vi bare om de rike. Men Petter Stordalen tåler litt uforutsigbarhet. Det gjør ikke de uføretrygdede. Jo mindre penger du har, jo viktigere er det at du ikke får en skattesmell.
Rødt kan ikke akseptere å senke kapitalbeskatningen samlet sett i et skatteforlik. Kristjánsson omtaler det som en rød linje. Men han er åpen for å blant annet øke bunnfradraget i formuesskatten.
– Vi kan tenke oss at vi betaler mindre skatt på mindre formuer, så lenge vi betaler mer på de større og går i null. Men da må høyresiden være for det. Vårt inntrykk er at høyresiden snakket mye om gründerne under valgkampen, men at de egentlig bryr seg om de store formuene.
Høyre: Nivået må inn i forliket
På høyresiden er likevel nettopp nivået på beskatningen av bedrifter viktig. Vi snakker med Nikolai Astrup, finanspolitisk talsperson i Høyre.
– Det aller viktigste for oss i Høyre er to punkter: det ene er konkurransedyktige rammevilkår for bedrifter sammenlignet med landene rundt oss, og det andre er lavere skatt på lønn og arbeid. I det første punktet ligger også at vi har formuesskatt i Norge, men ikke Sverige og Danmark. Dette har ført til at mange har forlatt landet vårt, sier han,
Astrup utdyper at det er viktig at vi har et skattesystem som bidrar til at det er minst like attraktivt å starte og drive bedrift i Norge som det er i landene rundt oss. Han mener at store skatteendringer i seg selv gjør det mindre attraktivt å starte bedrift i Norge, og at også øvre nivå på viktige skatter derfor må inn i et eventuelt skatteforlik.
Astrup tror ikke på et skatteforlik som vil kunne romme alle partiene.
– Det er noen som ser ut til å tro at vi kan bli enige om et skatteforlik hvor vi fortsatt er uenige om hvor høye skattene kan være. Om vi ønsker oss forutsigbarhet, så har vi oppnådd lite om det fortsatt er mulig å skru viktige skatter opp slik vi har sett de siste årene. Da har forliket liten verdi.
Astrup tror ikke på et skatteforlik som vil kunne romme alle partiene, og sier at Arbeiderpartiet vil bli nødt til å velge hvem de samarbeider med dersom de ønsker en enighet som også vil holde seg dersom stortingsflertallet snur i fremtiden.
– Dersom Arbeiderpartiet ønsker et skatteforlik som vil holde seg over tid, så må de samarbeide over midtstreken. Hvis det skal bli et skatteforlik forutsetter det at Arbeiderpartiet beveger seg langt i vår retning. Dersom vi blir fornøyde med forliket vil det legge føringer for arbeidet også etter 2029.
Kommentarer