Make North great again!

– Forslaget til vedtak er som følger: Nord-Norge etablerer fra i dag selvstyre i egen stat. Nordtinget er den nye statens høyeste organ. Og det stemmes…

Nordting? En separatistbevegelse for den arktiske kolonien? Et uavhengig og fritt nord?

– Dette er ikke teater, forklarer Amund Sjølie Sveen, mannen bak folkeforsamlingene kalt Nordting. Sveen er musiker, og ikke politiker, men står likevel stødig på en talestol gjennom forestillingen, akkompagnert av dansekunstner Liv Hanne Haugen og komponist Erik Stifjell. De vil gjøre nord great again!

Nordting er kort fortalt en omreisende iscenesettelse av en folkeforsamling. Alle som møter opp får stemmerett. Hovedtemaene er fiskebaroner, fiksekvoter, politikernes hakk i plata når det kommer til nordområdene, for hva mener egentlig politikere når de snakker om en satsing i nordområdene? Norting handler om å ta makta tilbake fra sør. Temaene kan varierer ut i fra hvor de befinner seg, men noen ingredienser er alltid med: avstemming, sangen “Æ e nordlending æ” (i utradisjonelle former) og for å runde av det hele: vodka.

Ikke alle er like entusiastiske

– Dette er ikke mer teater enn det vi får servert på Dagsnytt 18 eller i Stortingsalen selv, hevder Sveen.

Nordting nummer 30 ble spilt denne sommeren på Trænafestivalen – 33 nautiske mil til havs. Det var ikke planlagt. Nordting har gått fra å være et engangs bestillingsverk til å bli en mobil folkeforsamling som settes opp i alt fra busser i Tromsø, på skoler og i samfunnshus til fiskehjeller i Oslo. På sistnevnte sted opprettet Nordting en ambassade tidligere i år og ved valget i fjor høst stilte Nordting som politisk parti. Om publikum på Træna gikk inn for full løsrivelse for Nord-Norge, får du vite senere.

Teaterforestillingen som ble en folkeforsamling utvikler seg og vokser, det gjør også ambisjonene, men ikke alle er like entusiastiske.

Statoilkritikk og sur stemning i Harstad

«Primitivt, plumpt og platt». Kommentaren til daværende fiskeriminister Svein Ludvigsen etter åpningen av det aller første Nordting, var uforbeholden. Det var Festspillene i Harstad som i 2014 bestilte et verk av Sveen, uten å ane at han på festivalens 50-årsjubileum ville stille hele grunnlaget for festspillene til veggs. Spekket av skarp kritikk mot Statoils finansiering av kultur-Norge, traff den aller første Nordting-forestillingen en nerve. Som hovedsponsor av Festspillene okkuperte oljeselskapet noen godt plasserte stoler i salen. En mulighet Sveen ikke kunne la gå fra seg.

Det morsomme er at det ble fullstendig flertall for uavhengighet for Nord-Norge under avstemmingen

– Å gjøre noe på Festspillene er en unik mulighet. “Hele Nord-Norge” møtes der, og med 100 seter i salen satt av til hovedsponsoren Statoil, kunne jeg ikke avstå. Dette er en sjelden arena for kritisk scenekunst, en arena hvor vi kan nå ut til et publikum som vanligvis ikke ville ha sett forestillingen, forteller Sveen.

 «Stemninga etter åpningsforestillingen Nordting har falt som en Statoilaksje etter et tørt brønnskudd. Her hadde vi benka oss til jubileumsforestilling for 50 års festspill, og forventet oss historisk revy, hornmusikk og pene mennesker! Hva får vi, et bakholdsangrep fra en dunkende bande narrer der fremme på scenen, pølser og tørrfisk og flokktrim a la Nord-Korea», skrev Knut Godø i Harstad Tidene etter Festforestillingen, ispedd en god dose ironi.

Sveen merket ikke så mye i under selve forestillingen, men ble fortalt i etterkant at enkelte forlot salen.

– Det morsomme er at det ble fullstendig flertall for uavhengighet for Nord-Norge under avstemmingen, forteller Sveen. Derimot var salen delt i spørsmålet om Festspillene skal fortsette å ta imot støtte fra Statoil. Der måtte stemmesedlene fintelles. Et ømt tema for kultur-Norge og for de mange kulturhus i landet. Statoil er en stor økonomisk støttespiller og å kritisere Statoil fra hovedscenen på et av Norges største kulturarrangement, mente enkelte ble for mye av det gode.

Sammenslåing?

Folk fra Finnmark har en helt særegen identitet mener Sveen. Fylket er preget migrasjon mellom grensene og av en desentralisert struktur. Likevel, sammenslåingen av Finnmark og Troms vil jo ta Nord-Norge et steg mot uavhengighet?

Sveen ler og må innrømme at en sammenslåing er ikke Nordting i mot, men måten det blir gjort på bare understreker Nordtings kritikk av hvordan sentralmakta driver overformynderi over periferien.

– Dette handler mer om symbolpolitikk enn realpolitikk, og kan ikke beskrives som noe annet enn et ekstremt dårlig politisk håndverk. Saken fyrer opp under det som er kjernen i problemet: distansen mellom folk i nord og makta i sør, forklarer Sveen.

Sveen er opptatt av mangfoldet og av Finnmarks egenart. Det er spesielt å vokse opp ved “Norges ytterpunkt”.

– Under hele oppveksten hadde jeg en klar følelse av å bo “i enden av verden” eller i “the end of Europe”. Det gir en følelse av å bo langt vekk, i en periferi, hvor den eneste veien ut er å få utdannelse og reise bort, forteller Sveen som vokste opp i Vadsø i Øst-Finnmark.

Uten raudåte, ingen fisk, ingen laks, ingen nordlending, ingen Trænafestival

Stortingsrepresentant for Ap, Ingalill Olsen, beskriver mangfoldet i Finnmark somen nordkalott-mix, i Nordnorsk debatt 10. august i år. Tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark er historieløs politikk fra sør. Finnmarksidentiteten må forstås ut i fra det flerkulturelle samfunnet Finnmark alltid har vært og er, bestående av samer, finlendere/kvener, russere og nordmenn, mener Olsen.

Sveen mener noe av problemet ligger i at politikere forenkler viktige politiske spørsmål.

– Nordting er ingen kampanje med et klart definert mål, nettopp fordi det er så kompliserte spørsmål. Kunsten i prosjektet er å komplisere og nyansere, i motsetning til politikken som skal forenkle, forklarer Sveen. Og noen saker kan aldri diskuteres nok: fisk, kvoter, baroner, trålere, leveringsplikt og aktivitetsplikt.

Ka skjedde med han Edvart?

«Nu får det for satan i hællvette være nok, stjæle for milliarder, og tilbyr oss dritt tibake. Kjøss mæ medt i ræva! Vi ska ha fesken våres tibake, arme hæstkuka», stemmen til Sveen runger ut fra talerstolen på scena på Trænafestivalen. Han referer til fiskeren Vegard Bangsund fra Vardø. Kritikken fra fisker Bangsund og det som har blitt hetende Kystopprøret, var rettet mot daværende fiskeriminister Per Sandberg etter et forslag om at de største fiskebåtene ikke lengre skal være forpliktet til å levere fisk i Vardø og andre kystsamfunn. Det betyr tap av arbeidsplasser. Men det er ikke bare fesken de arme hæstkukan må gi tilbake…

Fram på scenen danser en rødkledd Liv Hanne Haugen. Den stramme drakta dekker hodet og glinser som et pølseskinn. Eller rettere sagt, ei raudåte.

Når den nordnorske fisken selges, blir pengene igjen hos få personer

– Ikke bare skal vi ha fisken tilbake, vi skal ha raudåta også, ho skal få være i fred. Raudåta eller Calanus Finmarchicus som ho heter på latin er ikke bare et plankton. Ho er havets blod og legeme, et rødt dyreplankton, ca. 2-3 millimeter langt, og er selve livsgrunnlaget for nord, Sveen har nå powerpointen oppe på storskjerm og informasjonen om den dansende raudåta hagler mot publikum.

– Uten raudåte, ingen fisk, ingen laks, ingen nordlending, ingen Trænafestival. Raudåta er selve kjernen, sier Sveen med dypt alvor mens raudåta danser sin fortvilte ballett. Hvem vil vel fange henne? Havets største fornybare ressurs og grunnlag for alt liv?

– Kjell Inge Røkke vil det. Da må vi spørre oss, hvem vil tjene på det? Nordlendingen? Spør Sveen.

Raudåta avslutter sin ballett med å strekke ut en boks mot publikum. Vil dere smake på meg? I konsentrert form? Visstnok er raudåte noe av det sunneste som finnes. Bedre enn tran. Men, ho er i fare.

Dette er global politikk, det handler om makt, politikk og sentrum-periferi

– Når den nordnorske fisken selges, blir pengene igjen hos få personer, Sveen ramser opp de lokale fiskebaronene på Træna. Helge Møgster for eksempel. Han er styreleder i selskapet Laco som er storeier i Austevoll Seafood som i sin tur også kontrollerer Lerøy Seafood. Samtidig som kystopprøret og Bangstad organiserte seg for å få fisken tilbake til nord, og ikke bare fisken, men verdien av fisken, kunne Møgster-familien og hans arvinger gni seg godt i hendene. I 2017 fikk de sitt største overskudd noensinne på 5,1 milliarder kroner. 

Vi er alle nordlendinger

Selv om Nordting retter sine politiske spørsmål mot nordlige problemstillinger, mener Sveen det ikke er forbeholdt folk i nord. Nord er et slags case study, forklarer han. Nordting handler om å snakke om tema som er viktige for folk.

– Dette er global politikk, det handler om makt, politikk og sentrum-periferi. Det handler om hvem som tjener penger på hva og hvordan penger fører til makt og hvor den makta skal ligge, sier Sveen.

På Trænafestivalen skal det endelig stemmes. Skal Nord løsrives fra sør?

Kjære hav, du treng ikkje oss, vi er ingenting uten deg

– I dag e vi alle nordlendinga, sier Sveen. Gjennom en times forestilling har publikum blitt servert fiskefakta og raudåtekapsler, en innlevd framføring av “Kor e hammaren Edvard” og gjennom en felles danseøvelse har publikum “kasta alle søringa på sjøen”.

Stemmesedlene trengs ikke telles. Det er fullstendig flertall for et fritt og uavhengig Nord-Norge på Nordtings folkeforsamling nummer 30, på Trænafestivalen – langt til havs.

For å avslutte det hele stiller Liv Hanne Haugen seg opp foran publikum og ber alle samle seg til en bønn:

– Kjære hav, du treng ikkje oss, vi er ingenting uten deg, så tusen takk kjære hav for at du fødde oss, takk for at du fore oss, takk for at du frakte rundt på oss, og takk for at vi kan kaste skiten i dæ og du svelg unna, og du svelg unna. Kjære kjære hav, vi lover å aldri skjende deg, vi lover å aldri å ta ut mer enn du kan gi, vi lover kjære hav å kjempe for dæ, alltid stå opp for dæ, helt til den dagen vi stupe ut i dæ igjen, fra hav er vi kommet til hav skal vi bli og kanskje en dag skal vi kanskje gjenoppstå, takk kjære opphav. Takk kjære hav.

Og så: Vodka til folket.