Markedsøkonomien etter koronaen

Vi har allerede sett det under krisen. Pandemien har presset den globale markedsliberalismen tilbake til fordel for sterkere nasjonal styring. Det er tydelig nok i Norge, men sees overalt i verden, som i Spanias nasjonalisering av private sykehus, og som i Storbritannias midlertidig statlige overtakelse av den privatiserte jernbanetrafikken. Til og med Donald Trump har måtte love næringslivet nasjonale støtteordninger.

Det globaliserte, frie markedet ligger tilsynelatende nede for telling. Vil det kunne reise seg etter koronaens tidsalder?

– Det er ikke lett å svare på hva som blir konsekvensene. Tidligere kriser viser at det ikke tar lang tid å hente seg inn igjen. Men det vi ser nå, er noe helt annet. En total nedstenging av samfunnet har gitt lav pengeomsetning.

Det sier Ola H. Grytten, professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Er hjulene i omdreining igjen i løpet av et halvt år, vil de langsiktige virkningene være små.

Han trekker frem krisene på 20- og 30-tallet etter første verdenskrig som kanskje er det som gir det beste sammenlikningsgrunnlaget. Da skjedde det en voldsom nedgang i produktivitet og bruttonasjonalprodukt. Bruttonasjonalproduktet falt med henholdsvis ti og åtte prosent, og det tok fire-fem år å komme tilbake på samme nivå.

Grytten understreker at under depresjonen den gang var ikke nedstengingen av økonomi like bratt. Hvordan vi nå kommer til å hente oss inn, vil være avhengig av hvor lenge krisen varer. Er hjulene i omdreining igjen i løpet av et halvt år, vil de langsiktige virkningene være små. Men tar det lengre tid, vil konsekvensene blir større.

Tid for omveltning

«Opp gjennom historien har de mektigste nullstillingene [i et samfunn] alltid vært resultat av kraftige sjokk,» skriver den østerrikske Stanford-professoren Walter Scheidel. «Fire voldelig brudd har utjevnet ulikhet: Massemobiliserende kriger, revolusjoner, statskupp og dødelige pandemier.»

En krise som Scheidel beskriver og som vi nå lever i, kan i alle høyeste grad tenkes å føre til en dramatisk omveltning av det økonomiske system.

Klein frykter at denne krisen – som tidligere kriser – vil bli en katalysator for å overføre hjelp og støtte til de med sterkest økonomiske interesser i samfunnet.

Flere store tenkere og økonomer har hevdet at det frie markedet er i ferd med å føre menneskeheten mot kanten av stupet – selv før koronakrisen. Den kanadiske journalisten og forfatter av en rekke prisbelønte bøker, Noami Klein, er klar på at kapitalismen har spilt fallitt. Den øker klimaproblemene fremfor å løse dem, skriver hun, og den klarer heller ikke å håndtere kriser som koronapandemien.

Klein frykter at denne krisen – som tidligere kriser – vil bli en katalysator for å overføre hjelp og støtte til de med sterkest økonomiske interesser i samfunnet. Hun viser til de enorme støttende som ble gitt til pengeinstitusjonene som var skyld i den økonomiske krisen i 2008. Men Klein gir også håp. I et videoopptak på nyhetskanalen The Intercept sier hun:

– Tilsynelatende umulige ideer blir plutselig mulige i krisetider. Tenk på depresjonen i 1930. Da gikk statlige myndigheter og regjeringer i gang med å veve sosiale sikkerhetsnettverk slik at neste gang det ble et krasj, ville det være mulig å fange folk som ble rammet.Både Norges og verdens eksperter tror på endring

Altruisme

Det grelleste eksempel på at frie markedsøkonomien ikke klarer å håndtere store kriser, er prishoppet på helseprodukter som trengs for å bekjempe koronapandemien. Over natten er prisen på munnbind, antibac, smittevernutstyr og nødvendige legemidler blitt mangedoblet. Ifølge Bergens Tidende ble for eksempel Bergen kommune tidlig i krisen tilbudt munnbind til femti ganger normal pris.

Pervertert opportunisme kaller Tor W. Andreassen det. Han er kollega av Grytten og professor ved Institutt for strategi og ledelse ved NHH. Andreassen peker på at det særlig er i USA vi har sett denne type løssluppen markedsmekanisme i tråd med Adam Smiths lære om tilbud og etterspørsel.

– Dette bryter helt med den nordiske samarbeidsmodellen som bygger på en blandingsøkonomi mellom det offentlige og privat næringsliv.

Vi har mange eksempler på altruistiske handlinger under krisen.

Andreassen viser til Janus i Bergen som et eksempel på det motsatte av det en har sett i USA. Janus er en av få gjenværende tekstilfabrikker i Norge. Da det ble klart at munnbind ville bli mangelvare, snudde bedriften seg rundt og begynte å produsere munnbind – uten å kjøre prisene i været.

– Vi ser at flere bedrifter i Norge tar vare på sitt samfunnsnyttige engasjement. De vil selvsagt sikre sine bedrifter, men er også opptatt å gi et bidrag til samfunnet, sier Andreassen.

– Vi har mange eksempler på altruistiske handlinger under krisen.

En bedrift som er opptatt av samfunnsnytte, taper ikke nødvendigvis på sikt. Forskning viser at bedrifter som tar ansvar i vanskelige tider, bedrer sitt image sammenliknet med sine konkurrenter. For en bedrift som Janus, vil det kunne resultere i at den i fremtiden blir preferert fremfor andre aktører.

Regulering sikrer konkurranse

Konkurransedirektør Lars Sørgard konstaterer at stor etterspørselen naturlig vil føre til at prisene øker. Men når det skjer en prisøkning helt ute av proporsjoner, som en har sett eksempler på under koronakrisen, må samfunnet reagere.

For Konkurransetilsynets del vil det bety å ta i bruk pristiltaksloven. Loven forbyr urimelig prising og forretningsvilkår, og gir adgang til å regulere priser på viktige varer og tjenester. Konkurransetilsynet følger nøye prisutviklingen på smittevernutstyr og vil om nødvendig sette en maksimalpris på produkter som prises urimelig høyt. I verste fall vil Konkurransetilsynet går til anmeldelse av leverandører.

– Jeg er opptatt av at det skal være fri konkurranse, sier Sørgard.

Store bedrifter kan også kjøpe opp konkurrenter, blant annet ved konkurser.

Generelt, men kanskje spesielt under kriser som den vi opplever nå, er det tre måter for markedsaktører å forhindre fri konkurranse. Aktører kan rotte seg sammen – som Sørgard sier – og for eksempel samarbeide om prisfastsettelse eller øke prisene til ekstreme nivåer. Store bedrifter kan også kjøpe opp konkurrenter, blant annet ved konkurser. Og så kan store aktører stenge ut dem som prøver å komme seg inn på et marked.

– Dette prøver Konkurransetilsynet å sette en stopper for. I det store og hele har vi i Norge et fungerende marked etter vedvarende konkurranse i 30 år. Det skyldes ikke minst generell tillit overfor både myndigheter og aktører.

Den nordiske modellen

Sørgard og andre økonomiske eksperter Agenda Magasin har snakket med, har liten tro på at det kommer til å skje en dramatisk endring av det økonomiske systemet i Norge som følge av koronapandemien. Ja, det vil skape utfordringer, på alle nivåer på kort sikt, og i en lengre tidshorisont innen enkelt bransjer og områder. Men det regulerte markedet, som vi kjenner det i dag, vil bestå uten vesentlige strukturelle endringer.

– Om noe så har koronapandemien vært bevisstgjørende for hvor sterk den nordiske, økonomiske modellen står seg, konstaterer Andreassen.

I motsetning til et fullstendig deregulert, fritt marked, som gjerne kalles laissez faire kapitalisme og som USA er nærmeste eksponent for, har vi i Norden valgt en modell med nasjonal styring av markedet. Her fastsetter stat og myndigheter noen regulative og strukturelle bestemmelser for markedet.

Han peker på at folk som følge av koronakrisen, har fått økt forståelse av at velferdsstaten fungerer.

Andreassen viser til at tilitten til den politiske ledelsen her til lands har styrket seg gjennom koronakrisen, i motsetning til i USA der det er fullt opprør mot myndighetene. Det som også er spesielt med Norge, er at dugnadstanken står så sterkt. Vi gjør det myndigheten vil at vi skal gjøre – for samfunnets beste.

– Tilitten kommer av at vi har et fungerende samarbeid mellom myndigheter og samfunnet der det offentlige tilrettelegger, sier Andreassen.

Han peker på at folk som følge av koronakrisen, har fått økt forståelse av at velferdsstaten fungerer. Det har resultert i at folk ser at skatt er nødvendig – og er villig til å betale. Under koronakrisen har det skjedd en ansvarliggjøring over en bred linje.

– I disse tider kan ikke bedrifter bare jage sin egen bunnlinje. De må aktivere de ressursene de representerer for samfunnets beste, som for eksempel Janus har gjort, sier Andreassen.

Motvirker krisens negative utslag

Også Sørgard peker på at i Norge fungerer både statlig og privat eierskap siden om side. I Norge har vi ingen laissez faire, men et marked som reguleres av myndigheten, blant annet av nettopp Konkurransetilsynet.

– De vi frykter som et resultat av koronakrisen, er de bedriften som velter over ende. Det gjør at de store vinner, og da taper vi som samfunn, uttaler Sørgard.

Likevel ser han ikke for seg store forandringer i Norge etter at landet har ridd av stormen.

Et slikt scenario kan forrykke balansen i markedet. Hvis det skjer, vil det ikke være enkelt å gjenskape likevekt i konkurransen senere igjen. Konkurransetilsynet er i disse tider derfor spesielt opptatt av og passer på at de store ikke får kjøpe opp konkursbo og ytterligere styrke seg i markedet.

Sørgard ser at konkurser kan komme i kjølvannet av pandemien. Likevel ser han ikke for seg store forandringer i Norge etter at landet har ridd av stormen. Han peker på redningspakke nummer tre fra regjeringen som er godt innrettet mot å få næringslivet i gang, spesielt de små bedriftene som ellers vil ha vanskelig for å klare seg.

Mer enn avkastning

Det er Adam Smith, en skotsk sosialøkonom fra det 18. århundre, som regnes som grunnleggeren av den moderne teorien om det frie markedet. Men Milton Friedman, det 20. århundrets ytterliggående, liberalistiske tenker, er den som kompromissløst forsvarte det fullstendige deregulerte markedet.

Han er blitt stående som en sterk forsvarer av laissez faire kapitalismen. Uttrykket stammer opprinnelige fra 1600-tallet og kan oversettes med «la det skure og gå». Innen økonomisk teori betegner det et fritt marked uten innblanding fra stat eller myndigheter.

Hvis bedrifter ikke bygger inn det grønne skiftet, er de tonedøve.

Friedman var en amerikansk samfunnsøkonom og professor ved Universitetet i Chicago. Han trodde – litt forenklet – på grådighet som drivkraft og et insentiv til å drive økonomien og samfunnet fremover. På bedriftsnivå mente han at en bedrift bare hadde et ansvar overfor aksjonærene.

– Milton-doktrinen er så «forrige tirsdag», bemerker professor Andreassen.

Han viser til noe som kalles den tredoble bunnlinjen, eller de tre P-ene som bedrifter i dag må ta hensyn: Profit. People. Planet. Eller på norsk; overskuddet, mennesket og miljøet. Det er en tanke som er vokst frem i Norge og mange andre land i Europa over de siste årene.

– Hvis bedrifter ikke bygger inn det grønne skiftet, er de tonedøve. Det samme gjelder forholdet til ansatte og kunder.

Det globale markedet

Kaster vi et videre blikk – ser på konsekvensene av pandemien på jorden som helhet – kan det utvilsomt ser ut som om at globaliseringen fått et skudd for baugen. Handel på tvers av landegrenser har gått drastisk ned, arbeidskraft holdes innenfor nasjonalgrensene og all internasjonal reising er så godt som opphørt. Spørsmålet er om det vil vedvare, om globaliseringen vil fortsette å reverseres etter at koronaen blott er et minne.

Andreassen er ikke i tvil: – Globaliseringen er kommet for å bli. Teknologien er kommet så langt at jorden er blitt flat.

Som en følge av koronaen er vi blitt mer komfortable med den nye teknologien.

Med det henviser Andreassen til Thomas Friedmans bestseller The World Is Flat. I boken konstaterer Friedman at blant annet internett og ny teknologi har gjort verden flatere i den forstand at alle har fått like muligheter til å konkurrere i en globalisert marked. Dette er argumenter som Friedman tar videre i oppfølgeren Hot, Flat, and Crowded, der han ser utviklingen i et miljøperspektiv.

– Vi blir værende i den globale verden også etter koronaen. Men vi vil se noen endringer, for eksempel av reisevaner, mener Andreassen.

Reising etter koronaen vil deles langs to utviklingsløp forutser han. Innen næringslivet vil det bli en markert nedgang av reiser sammenliknet med før pandemien. Det handler om at under dagens reiserestriksjoner har de fleste lært seg å ta i bruk internett for å møtes.

Nye reisetrender

– Vi vil se store endringer for jobbrelatert møtevirksomhet. Som en følge av koronaen er vi blitt mer komfortable med den nye teknologien. Det vil vi se fruktene av i fremtiden. Vi har lært oss til å bruke videomøter, og det vil redusere bruken av forretningsreiser.

På den annen side tror Andreassen at ferierelaterte reiser vil ta seg opp igjen på et nivå som det var før koronaen. Det er noe hedonistisk i dette konstaterer han, det vil si at vi setter lyst og nytelse foran alt annet. Selv om det blir lagt restriksjoner på å reise over landegrenser, vil lysten fortsatt ligger der.

Det nye ordet som jeg hørte forleden, er staycation.

Samtidig peker Andreassen på at lenge før koronaen brøt ut, lå overturismens slagside mange steder og ulmet. Turistdestinasjoner som Barcelona, Dubrovnik og Venezia var til de grader nedtynget av masseturisme at Andreassen ikke ser bort fra at myndigheter i fremtiden vil regulere tilstrømningen av turister.

– Kanskje vil det lede til at vi velger å feriere mer hjemme. Det nye ordet som jeg hørte forleden, er staycation.

Som Andreassen, frykter også konkurransedirektør Sørgard at flybransjen vil bli varig svekket av koronautbruddet. Det at næringslivet er blitt tvunget til å gjennomføre videomøter og nå ser at dette kan være gode måter å møtes på, gir strukturelle endringer i bransjen.

– Det skjer skift i konsumet vårt som en følge av krisen. Vårt handlemønster endres. Digitalbransjen har for eksempel fått seg en skikkelig boost. Den fysiske handelen vil tape, mens handel på nettet vil forsterkes, sier Sørgard.

Mindre outsourcing

Ola H. Grytten ser tilsvarende endringer. Ved siden av at reiselivet kommer til å slite, tror han at mange bedrifter under krisen har sett hvor stor risiko det ligger i å være avhengig av import. Det kan være kritiske produkter for egen produksjon.

– Jeg tror at flere bedrifter kommer til å ta de ekstra kostnadene det er å produsere selv. Koronakrisen har vist at globalisering har en høy risiko, sier Grytten.

Han fremhever at Norge står i en særstilling sammenliknet med andre land. Vi har ressurser vi kan sette inn for å dempe skadevirkningene av pandemien, som ingen andre har. Grytten understreker at det er viktig at staten spiller med markedet. De statlige insentivene må ikke gjøre bedrifter og økonomien avhengig av staten.

Grytten ser for seg at renten vil stige og over tid også inflasjonen.

Grytten venter på hva myndighetene vil gjøre på lang sikt. Her og nå kompenserer staten for at alt er stengt nede, men på sikt må det stimuleres til å få næringslivet i gang igjen. Da må kompensasjonen gå fra å være støtte til driftsbetingede kostnader, til støtteordning for produksjon.

– I dag er det bare snakk om nødhjelp, men vi må etter hvert tenke på hva som gir god effekt på sikt, sier Grytten.

– Hvis vi ser internasjonalt, er det mange stater som strør om seg med penger for å løse krisen. Men det er penger som de ikke har.

Noen stater vil kanskje ta pengene over skatteseddelen, men det som skjer nå, kan også gå utover fremtidige pensjonsordninger. Grytten ser for seg at renten vil stige og over tid også inflasjonen.

Felles for de tre norske økonomene er en tro på at den nordiske, økonomiske modeller står sterkt også etter koronakrisen. Om noe har den bare vist svakheten ved et deregulert, laissez faire-basert marked. Eller som Grytten sier det:

– En skal være hjernedød hvis en tror at det frie markedet kan løse krisen.