Et nordisk NATO vil skape økt spenning i nord 

I dag er tre av de fem nordiske landene – Norge, Danmark og Island – medlemmer i NATO.

– Dersom Sverige og Finland også blir medlemmer, vil umiddelbart to ting skje: Spenningen i nord vil øke, og NATO vil kunne strømlinjeforme sin militære avskrekking overfor Russland på en helt annen måte enn i dag, sier Matti Pesu, seniorforsker ved Utrikespolitiska Institutet (FIIA) i Finland til Agenda Magasin.

Han får støtte av polske Piotr Szymański, forsker ved Center for Eastern Studies (OSW) Warszawa. OSW har siden starten i 1991 utviklet seg til å bli en av Europas største tenketanker, og Szymański er en av 40 forskere som blant annet følger NATO og utviklingen i Russland og Kina tett.

– Svensk og finsk NATO-medlemskap vil styrke forsvaret av det arktiske Norge, spesielt Nordland og Troms og Finnmark, og på grunn av sin geografiske beliggenhet vil Finland kunne bidra til bedre militær overvåkning av den gjennommilitariserte Kolahaløya, sier Szymański til Agenda Magasin.

 

Større NATO-slagkraft fra luften

Den mest iøynefallende militære endringen ved et svensk og finsk medlemskap, er at antallet kampfly NATO har i de nordiske landene vil vokse betraktelig.

– Sett med NATO-øyne vil den pågående oppbyggingen av en kampflyflåte med amerikanske F-35-fly i Norge, Danmark, Finland, og også i Polen, forsterke NATOs operasjonsmuligheter, og gi alliansen den beste og mest avanserte slagkraften i kamp mot russiske styrker i nordområdene, sier Szymański. De fire landene har til sammen bestilt 175 F-35-fly, et kampfly som anses som verdens mest avanserte.

Også sett fra Tromsø vil interessen for og spenningen i Nordområdene øke.

Også NUPI-forsker Karsten Friis sier til Agenda Magasin at de nordiske NATO-landene med Sverige og Finland på laget, vil bli betydelig sterkere i luften i nord, og at NATO vil kunne koordinere sitt luftforsvar på en mer effektiv måte enn nå.

Men Friis minner om at våre to naboland allerede har så tett samarbeid med NATO at russerne i praksis anser både svenske og finske fly som NATO-fly, dersom det skulle oppstå en militær konfrontasjon mellom Vesten og Russland, og Norden blandes inn.

Selv om finsk og svensk NATO-medlemskap plutselig er et hett internasjonalt tema, tror Friis det må noe helt spesielt til for at svenskene og finnene skal endre sin sikkerhetspolitiske kurs. Begge landene har vært fornøyde med å stå utenfor alliansen, men begge har nære samarbeidsavtaler med blant andre USA og andre vestlige land, inkludert de nordiske.

– En full krig i Ukraina kan kanskje tvinge frem en endring, men det er langt fra sikkert, sier Friis til Agenda Magasin.

I sitt arbeid med å bygge ut sitt bilaterale sikkerhetssamarbeid har Sverige og Storbritannia nettopp blitt enige om en intensjonsavtale på hele 42 punkter, og mange av punktene refererer til «The High North Nordkalotten», skriver Dagens Nyheter. Nordområdene blir stadig viktigere for Storbritannia. «Det er her vi patruljerer med våre ubåter, og vår marine seiler i Nordområdene. Det er her vi beskytter våre venner og allierte i Europa», sa den britiske forsvarsministeren Ben Wallace under sitt besøk i Sverige nylig.

NATOs nordflanke blir viktigere

I Warszawa holder Szymański muligheten åpen for svensk og finsk NATO-medlemskap. Dersom det skjer, tror han at Russland vil svare med å sende nye styrker nordover, selv om en NATO-utvidelse østover i Norden ikke vil føre til avgjørende endringer i den strategiske balansen i Arktis. Han begrunner det med at verken Finland eller Sverige har adgang til det strategisk viktige Barentshavet, der Russland har sine viktigste sjøstridskrefter.

Han trekker frem at Sverige og Finland vil styrke NATOs vinterkrigskapasitet betraktelig, og at et finsk og svensk medlemskap vil «skjerpe NATOs oppmerksomhet på NATOs nordflanke og operasjoner i Arktis».

Det umiddelbare resultatet har til nå vært større krigsfare i Ukraina, og historisk høy spenning i Østersjøen og krigsfrykt i Sverige.

Også sett fra Tromsø vil interessen for og spenningen i Nordområdene øke:

– Dersom Finland og Sverige blir innlemmet i NATO, vil Russland bruke dette for å rettferdiggjøre en styrking av eget forsvar i Arktis, sier Gunhild Hoogensen Gjørv, professor i konflikt- og fredsstudier ved UIT Norges arktiske universitet i Tromsø, til Agenda Magasin. Hun mener at ledelsen i Moskva vil begrunne dette med at NATO truer Russland med å stadig stryke sin tilstedeværelse nært opp mot Russlands grenser. UIT-forskeren ser at det nå er helt tydelig at Russland ikke vil tolerere en NATO-utvidelse som innbefatter Sverige og Finland.

Hun peker på et klassisk sikkerhetsdilemma i Arktis. Det betyr at den ene partens arbeid for å styrke egen sikkerhet oppleves som en trussel for den andre parten. Men ingen av de nordiske landene har noen interesse av å opptre truende over Russland, mener Hoogensen Gjørv.

 

Mot urolige tider for Norden

De siste 20 årene har Russland jevnlig minnet Finland på at et NATO-medlemskap vil bli oppfattet som en provokasjon, og rett før jul ble både Sverige og Finland trukket inn i det som har utviklet seg til en dyp sikkerhetspolitisk tillitskrise mellom Russland og USA, med Europa i en birolle.

De sikkerhetspolitiske kravene som Russlands president Vladimir Putin nå har lagt frem for USA og NATO, viser at det sett fra Moskva er like uakseptabelt at Sverige og Finland blir NATO-medlemmer, som at Ukraina og Georgia blir det. Dette har skapt både overskrifter og uro i våre naboland, og fremstår som selve beviset på at Putin nå forsøker å diktere nye forsvars- og sikkerhetspolitiske spilleregler som gir Moskva den tryggheten Putin har savnet i 30 år.

Det umiddelbare resultatet har til nå vært større krigsfare i Ukraina, og historisk høy spenning i Østersjøen og krigsfrykt i Sverige.

Nå indikerer Putins handlinger og krav overfor USA og NATO at han ser for seg en langvarig omkamp om Russlands plass i Europa.

Professor Sten Rynning ved Institut for Statskundskab ved Syddansk Universitet i Århus, har i flere tiår forsket på NATO og EUs rolle for å stabilisere Europa. Han ser med uro på utviklingen, og sier til Agenda Magasin: – Dersom Sverige og Finland blir NATO-land, skjerper det motsetningene mellom Norden og de baltiske landene på den ene siden, og Russland på den andre. Norden og Østersjøen blir da omgjort til et nordisk-russisk domene med hardere fronter, sier Rynning.

 

Den nordiske balansen ryker

– Den nordiske balansen, med NATO-medlemmer, nøytrale land og Russland, vil ikke gjelde lenger, sier han, og hele regionen vil da måtte utvikle nye diplomatiske metoder for å håndtere vanskeligere sikkerhetsrelasjoner.

Den nordiske balansen, som den danske forskeren snakker om, er et velkjent begrep blant militæranalytikere og sikkerhetspolitiske eksperter. Kort sagt dreier det seg om den vellykkede sikkerhetspolitisk balansekunsten som gjennom Den kalde krigen gradvis utviklet Norden til et lavspenningsområde. Dette var mulig fordi USA og NATOs nordiske medlemmer, sammen med Sverige og Finland, og Russland, fant stabile politiske løsninger for å hindre krig.

Denne positive utviklingen skjedde selv om den russiske Kolahalvøya, og området rundt Kvitsjøen, ble stadig viktigere militært for Sovjetunionen. Og sovjetiske/russiske strategiske ubåter med atomraketter lekte katt og mus med amerikanske og britiske atomubåter utenfor kysten av Nord-Norge og i andre arktiske farvann.

Fra Polen understreker Szymański overfor Agenda Magasin at NATO er en defensiv forsvarsallianse som ikke utgjør noen trussel for Russland, men at Russland likevel ser NATO som fiende, og at Norden og de baltiske landene oppfattes som ett operasjonsområde – uavhengig av Sveriges og Finlands NATO-status. Han er sikker på at Kreml vil presentere NATOs mulige nordiske utvidelse som noe som vil undergrave sikkerheten i Europa ved at den nordiske balansen ødelegges.

– Russland vil også protestere på å bli enda mer innkapslet av fienden, sier Szymański.

 

Europa koordinert med USA

Nå indikerer Putins handlinger og krav overfor USA og NATO at han ser for seg en langvarig omkamp om Russlands plass i Europa. Den tidligere svenske topp-politikeren Carl Bildt følger utviklingen svært nøye, og på sin blogg skrev han nylig at «Putin kan etablere et militarisert Stor-Russland» og at sitasjonen i Europa nå er farligere «enn noe vi har opplevd siden begynnelsen av 1960-tallet».

Fra Latvias hovedstad Riga følges utviklingen i krisen mellom Vesten og Russland svært nøye.

– Russland ønsker å marginalisere det europeiske diplomatiet, og foretrekker heller sin bilaterale kommunikasjonskanal til USA. Russland har nektet å forholde seg til NATO, og har totalt utelatt EU, sier Rynning. Selv om Russland hopper over EU i sitt forsøk på fremme sin sak, er det, slik Rynning ser det, viktig for Europa å være hundre prosent koordinert med USA. Det vil si at Europa må innta samme holdning som USA gjør til Russlands krav, noe Europa har lyktes med til nå, etter hans mening.

Justyna Gotkowska, som leder OSWs avdeling for nordeuropeiske sikkerhets- og forsvarsspørsmål, ser som Rynning en vestlig enighet. Hun er ikke enig kritikken som har kommet fra blant annet Finland og uavhengige analytikere at EU befinner seg på sidelinjen i kampen om Europas sikkerhet.

Hun påpeker at også EUs utenrikssjef Josep Borrell har avist Russlands krav som innskrenker rettighetene til suverene stater som Ukraina, Sverige og Finland.

– Vesten står sammen om grunnprinsippene for europeisk sikkerhet, sier Gotkowska til Agenda Magasin. Hun viser til at dette har blitt gjentatt av USA, NATO, av EU og av de vestlige landene i Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) så sent som midt i januar.

 

Blokkerer nøytralitet og alliansefrihet

Det viktigste nye i diskusjonen om finsk og svensk NATO-medlemskap er, slik Rynning ser det fra sitt danske ståsted, at Russland setter uakseptable rammer for staters rett og mulighet til å velge sin egen vei:

– Russland blokkerer for enkeltnasjoners mulighet til å forholde seg nøytrale, og ikke knytte seg til allianser, i og med at Putin tvinger andre land til å velge mellom NATO og Russland. Og flere land gjør seg nå klar til å foreta et slikt valg, sier han.

Russland vil kunne kalle det opportunistisk dersom Sverige og Finland bruker en forstående russisk aggresjon mot Ukraina som unnskyldning for å bli NATO-medlemmer.

I Sverige ser vi at forsvarsminister Peter Hultqvist understreker at Sverige, som Finland, er et alliansefritt land, men samtidig sier han til SVT at «man må være realistisk og innse at dersom det hender noe i vår del av Europa, må vi være beredt på å samvirke i en krisesituasjon».

 

Redd for «etterskjelv»

Fra Latvias hovedstad Riga følges utviklingen i krisen mellom Vesten og Russland svært nøye, først og fremst fordi de baltiske landene er særlig utsatte dersom Putin lykkes i å reversere den sikkerhetspolitiske utviklingen Europa har hatt etter Berlinmurens fall og Sovjetunionen ble oppløst. En oppløsning som gjorde det mulig for Estland, Litauen og Latvia å gjenoppstå som selvstendige stater i 1991 – etter å ha vært sovjetrepublikker siden andre verdenskrig.

De baltiske landene har gjentatte ganger blitt utsatt for russisk og sovjetisk aggresjon, og med en betydelig russisk befolkning i Latvia kan landet bli et mål for Putins vern av russiske interesser.

– Sikkerhetssituasjonen i Østersjø-området kan rammes av «etterskjelv» fra Ukraina-krisen, dersom Russland velger å eskalere den militære konflikten, sier Toms Rostoks til Agenda Magasin. Rostoks er forsker ved Senter for Security and Strategic Research ved det nasjonale forsvarsakademiet i Latvia, og professor i internasjonale relasjoner ved Universitetet i Latvia.

Han er også en av redaktørene for boken Deterring Russia in Europe – Defence Strategies for Neighbouring States (Routledge 2019) der 14 europeiske eksperter og forskere drøfter hvordan Europa kan avskrekke Russland fra aggressive handlinger rettet mot naboland.

 

 Svensk-finsk pakkeløsning

Rostoks mener at et finsk og svensk NATO-medlemskap vil få langtrekkende og langvarige konsekvenser for både Østersjøregionen og Arktis.

– Det som likevel kan slås fast, sier han, er at et NATO-medlemskap for Sverige og Finland må komme som en pakkeløsning. Enten blir de medlemmer sammen, eller så blir ingen av landene medlemmer, sier Rostoks.

Et russisk gjennomslag vil bety slutten for svensk og finsk samarbeid med USA og NATO og slutten på alliert støtte på den europeiske østflanken.

Han er også tydelig på at de andre NATO-landene, og særlig de baltiske landene, vil ønske Sverige og Finland velkommen.

– Russland vil kunne kalle det opportunistisk dersom Sverige og Finland bruker en forstående russisk aggresjon mot Ukraina som unnskyldning for å bli NATO-medlemmer. Russland vil også hevde at Sverige og Finlands sikkerhet på ingen måte er knyttet opp situasjonen i Ukraina, og at de to landene skal holde seg unna Russlands konflikt med NATO, sier Rostoks.

– Russlands hovedmål er å beholde mest mulig av sin dalende innflytelse i de post-sovjetiske områdene, slår den latviske forskeren fast.

 

Sverige og Finland – ny rød linje

I et intervju med Klassekampen nylig sier den tidligere russiske eksdiplomaten Nikolai Sokhov at «Russland skapte denne krisen for å bli hørt. De har en følelse av at uansett hva de sier, betyr det ingenting. Ingen bryr seg».

I Warszawa mener Gotkowska at Putins mål er å skape en russisk interessesfære i det post-sovjetiske Europa, en buffersone mellom Vesten og Russland i Sentral- og Øst-Europa og i Østersjø-regionen.

– Et russisk gjennomslag vil bety slutten for svensk og finsk samarbeid med USA og NATO og slutten på alliert støtte på den europeiske østflanken. Dette vil svekke sikkerheten i Sverige og Finland, og vil begrense landenes suverene rettigheter og gjøre dem avhengig av å oppfylle Russlands krav til utenriks- og forsvarspolitikk i fremtiden, sier hun.

 – Det snakkes om at Ukrainas mulige medlemskap i NATO representer Russlands røde linje, grensen som ikke må overskrides, men Sverige og Finland representerer allerede en rød linje for Russland, i og med at Russland har vært særdeles tydelig på at landet ikke godtar noen utvidelser av NATO, sier Sten Rynning.

 

Socialdemokraterna kan bli «game changer»

Debatten om finsk og svensk NATO-medlemskap tok for alvor av etter at både den finske statsministeren og president Sauli Niinistö brukte nyttårstalene til å forsikre innbyggerne i Finland om at landet velger sine forsvarsallianser selv, selv om Moskva forsøker å legge føringer.

Pesu mener som sin forskerkollega Rostoks i Latvia at Sverige og Finland eventuelt vil bli NATO-medlemmer sammen, noe annet er utenkelig.

Internasjonalt har presidentens tale blitt tolket som en åpning for et NATO-medlemskap, men Matti Pesu ved Utrikespolitiska institutet (FIIA) mener at det som ble sagt var at Finlands linje ligger fast – som et partnerland, men ikke en kandidat til å bli medlem i NATO. Men Niinistö kritiserte EU for å bare ha «lyttet inn» når Russland og USA har barket sammen, og han forlanger at EU må være mer enn en «teknisk koordinator av sanksjoner» mot Russland.

Pesu mener som sin forskerkollega Rostoks i Latvia at Sverige og Finland eventuelt vil bli NATO-medlemmer sammen, noe annet er utenkelig. Til nå har det ikke vært noe folkekrav i noen av de to landene at alliansefriheten skal oppgis, men Pesu mener det er mer enn ytre forhold som virker inn.

Det som etter hans mening kan bli en «game changer» er dersom de svenske Socialdemokraterna, med statsminister Magdalena Andersson i spissen, endrer standpunkt i sikkerhetspolitikken, og vil inn i NATO.

– Da vil bildet plutselig bli helt annerledes, sier Pesu, som mener Sverige kommer til å være det førende landet i den svensk-finske NATO-debatten i nær fremtid.