Ønsker turistskatt

Når man reiser rundt i landet med bobil er det umulig å ikke tenke på hvordan turismen påvirker de stedene du besøker. Spesielt da vi kjørte gjennom Lofoten, hvor det er mye turisme, var det umulig å ikke tenke tanken. For et lite samfunn er turisme en velsignelse for næringsliv, for arbeidsplasser – men hvordan får man det til på en bærekraftig måte?

Bilen er parkert utenfor Polaria i Tromsø, museet som er en av Nord-Norges mest besøkte turistattraksjoner. Jeg møter Gunnar Wilhelmsen, ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Tromsø. For det er ikke bare Lofoten hvor turismen går som en kule, det gjør den også i Tromsø. Turismen har vokst med ti prosent hvert år de siste ti årene – mer enn dobbelt så mye som næringen i snitt har vokst nasjonalt. Hvis utviklingen fortsetter i samme tempo framover, kommer det til å være 2,6 millioner overnattingsdøgn på hotellene i Tromsø i 2030.

Hvis turismen skal være bærekraftig, så må lokalbefolkningen like at det er turister her, og turistene må føle seg ønsket og velkommen

– Overordnet er det slik at hvis turismen skal være bærekraftig, så må lokalbefolkningen like at det er turister her, og turistene må føle seg ønsket og velkommen, sier Wilhelmsen.

Hvordan tenker du man får til det?

– Vi er nødt til å bygge ut infrastruktur som ivaretar behovene til turistene. Det betyr for eksempel å bygge ut ordentlige parkeringsplasser og toaletter. Og for at turismen skal drives seriøst, så må vi se på hvordan vi kan få plass en autorisasjonsordning for aktørene. Nordlys-turisme må være noe mer enn å bare kjøpe seg en 16-seter og servere rett-i-koppen.

I flere byer i landet – som Bergen og Stavanger – har cruise-trafikken skapt mye debatt. Man hører slagord som NO_x er NO_x, med henvisning til hvordan båtene bidrar til helseskadelig luft i byene. Cruise-skipene står for fem ganger så høye svovelutslipp som resten av innenriks skipstrafikk til sammen. Også i Tromsø mener Wilhelmsen at cruise-trafikken er noe som er særlig aktuelt å ta tak i når man skal få til en turisme som også er bærekraftig for miljøet.

– Vi må spørre oss om det er riktig at norske havner skal motta cruise-trafikk med tungolje. Hurtigruten gikk for eksempel bort fra tungolje for ti år siden – og tok den kostnaden det medførte. Det andre vi må se på er investeringer for å få landstrøm til skipene som ligger til kai i Tromsø sentrum. Hvordan skal vi finansiere det? Hvem skal betale det? Kanskje er cruise-skipene nødt til å betale mer.

 

Samhold mellom turister og lokalbefolkning

Flere steder i Europa har det blitt innført turistskatt de siste årene. På Mallorca har turister siden 2016 betalt 2 euro per person over fjorten år per overnattingsdøgn. Pengene går til å beskytte naturen på øyen. I Amsterdam har turismen ført til økte utgifter til renovasjon og politi, og turister i byen har siden 2018 betalt en avgift på 8 % av prisen for overnatting. I Venezia forsøker de nå å begrense antall besøkende til byens historiske sentrum gjennom en inngangsavgift på 3 euro.

Wilhelmsen er klar på at han ønsker en form for turistskatt i Tromsø.

– Vi er nødt til å se på det. Det skal gå til samholdet mellom turistene og lokalbefolkningen.

Det blir vekst i turismen i Tromsø framover, men vi må passe

Han peker på konfliktpotensialet som ligger der om investeringer i infrastruktur for turismen blir satt opp mot for eksempel drift av eldreomsorgen.

– Innretningen på turistskatten skal vi utrede. Det er klart – for en liten bedrift i ei bygd i Tromsø kommune er det masse jobbing for å få den lille enmanns- eller tomannsbedriften til å gå rundt. Turistskatten må innrettes på en måte så den ikke blir en belastning.

Noen vil jo si at bærekraftig turisme handler om å rett og slett begrense turismen, at det skal bli færre turister og at de skal legge igjen flere penger, men der er ikke du?

– Det blir vekst i turismen i Tromsø framover, men vi må passe på. Kanskje må vi begrense i enkelte områder. Men husk at volumet vi nå har fått på turismen gjør at ringvirkningene også kommer nabokommunene til gode – Lyngen, Finnsnes, Karlsøy. Når vi snakker bærekraftig turisme så handler det om å følge med på hvor sterkt den vokser. Tromsø lufthavn har Avinor for eksempel ventet så lenge med å utvide at det nå er kaos der. Kapasiteten som blir bygd ut har vi nådd allerede.

 

Kommunen og næringslivet samarbeider

På hovedkontoret til Visit Tromsø, møter jeg Chris Hudson, reiselivssjef i Visit Tromsø og Tony Høgtun-Liafjell, næringsrådgiver i Tromsø kommune. Tromsø har fått mye skryt fra blant annet Innovasjon Norge om samarbeidet mellom reiselivsnæringen og Tromsø kommune. Det ble lagd en reiselivsmelding i 2007, som la planer for bærekraftig utvikling av reiselivet i kommunen, og nå med en ny strategi fram mot 2022.

 

– Det er ganske unikt egentlig, og vi har hatt bred involvering av både lokalbefolkning, bedrifter og organisasjoner, sier Liefjell.

Hudson forteller at bærekraftsarbeidet i Tromsø er jobber etter forståelsen av bærekraft som ligger til grunn i Innovasjon Norges bærekraftig reisemål-prosjekt: både bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Kommunen og Visit Tromsø jobber nå med å få kommunen sertifisert som bærekraftig reisemål.

Hva er en god turist?

– Det viktigste er jo at du tar med deg søppel, for eksempel, ikke bruker naturen til hva som helst, bruker lokalbutikken, setter penger i lokal omsetning. Men veien fra at du er den typen turist, til at de lokale skjønner det, kan være vanskelig. Vi har utarbeidet en brosjyre for turistene, med noen punkter vi har lyst til at folk forholder seg til – som leave no trace, use established paths og respect private properties.

Lokal kultur skal tas på det alvoret den fortjener

Høgtun-Liafjell trekker fram prosjektet Vahca (nordsamisk for nysnø), som ett eksempel på bærekraftsarbeid. Målet er å bedre formidlingen av samisk kultur.

– Det skal være seriøst og leveres med ordentlig kvalitet. Lokal kultur skal tas på det alvoret den fortjener. Har du samiske produkter du selger, så skal de ikke stå rett ved siden av et troll – for å unngå mystisismen med det, sier Høgtun-Liafjell

Hva tror dere om turistskatt som bidrag til bærekraftig reiseliv?

– Det er et politisk spørsmål, som politikerne må avklare politisk før jeg skal mene så mye om det. Men en ting er klart: Vi trenger mer penger for å tilrettelegge Tromsø på en god måte for den veksten som kommer, sier Hudson.