Den amerikanske opioidkrisen

– Det spiller ingen rolle hva du gjør nå. Du kommer til å havne i fengsel.

Allison Kernans offentlige forsvarer sa det som det var. Hun ville ende opp bak lås og slå. Politiet hadde video, fotografier og lydopptak fra fem ulike tilfeller der hun solgte dop til sivilspanere. En tanke slo henne som en knyttneve: Hva var det som hendte med meg?

Han testet heroinet på medarbeiderne sine, og de skal ha sagt at den fikk dem til å kjenne seg «heroish»

For ikke lenge siden var hun en ung student på universitetet. Nå var hun hjemløs og kriminell. På «mugshot»-bildene som ble tatt av henne på politistasjonen, stirrer hun tomt inn i kamera. Det blonde håret hennes henger i striper.

Ja, hva var det egentlig som hendte?

Lansert som hostemedisin

En dag i 1874 kokte den britiske kjemikeren C.J. Wright eddik og morfin i laben sin i London. I flere århundre hadde morfin, framstilt fra opiumvalmuens frø, blitt brukt som et smertestillende middel av mennesker, men Wright ville framstille et mindre avhengighetsframkallende middel. Det klarte han ikke.

Det han fikk fram var heroin.

På starten av 1900-tallet var sykehusene i New York og Philadelphia overfylt av pasienter på grunn av heroinrelaterte årsaker

To tiår senere begynte den tyske kjemikeren Heinrich Dreser, som jobbet for bedriften Bayer, det som skulle komme til å bli verdens første virkelig store legemiddelprodusenter, å arbeide med narkotika. Han testet heroinet på medarbeiderne sine, og de skal ha sagt at den fikk dem til å kjenne seg «heroish». Derav navnet. 

På den tiden var tuberkulose og lungebetennelse store helsebesvær. Det var desperat etterspørsel etter hostemedisin, og det var slik heroin ble lansert i 1898. Allerede fra starten ble USA en av de største markedene for Bayers heroin.

Så tidlig som 1899 kom rapporter om økt toleranse og tegn på misbruk. Målinger sier at det allerede på slutten av 1800-tallet var 250 000 heroinister i USA. På starten av 1900-tallet var sykehusene i New York og Philadelphia overfylt av pasienter på grunn av heroinrelaterte årsaker. I 1913 sluttet Bayer å selge heroin, og året etterpå ble stoffet forbudt i USA.

Det ulovlige salget av stoffet begynte.

Waterbury

Hjertet slår fort i Dan Arnones bryst. Dette stedet gjør ham nervøs. Vi ruller sakte forbi butikken på hjørnet av Walnut Street og Walnut Avenue i byen Waterbury i Connecticut. Det er en av knutepunktene i byens narkotikahandel. Når en ung mann ikledd en stor jakke kommer ut av butikken, synker Dan sammen i setet sitt. Han vet godt hvem mannen er, har kjøpt heroin av ham mange ganger.

– Med en gang jeg ser dette stedet begynner jeg å tenke på det. Jeg ser nåler i armen foran meg, hvordan blodet strømmer opp i den, som i den scenen i Pulp Fiction. Det er favorittøyeblikket, akkurat før den fantastiske følelsen inntreffer, sier han.

I løpet av andre halvdel av 1900-tallet gikk byens fall hurtig for seg.

Dan Arnone er 25 år gammel, han har gått på heroin i flere år, tatt dop i over 10. Nå har han vært nykter i tre uker. Vi går rundt i Waterbury. Han gir oss en misbrukers rundtur.

Waterbury har 110 000 innbyggere, omtrent like stort som Stavanger. Men i 2015 har 38 mennesker dødd av opioidrelaterte overdoser. Byen er dypt tynget av narkotikaproblematikk, det finnes mengder med langere og narkotikahandlere, og mennesker kommer til byen fra hele Connecticut for å kjøpe billig heroin. Dan viser oss stedene, ofte delibutikker eller forfalne trehus der det langes, hvor man kan kjøpe rene sprøyter og hvor han selv pleide å dra for å skyte heroin i bilen sin. Byen brer seg utover flere hauger, og består først og fremst av trevillaer, mange av dem vakre og imponerende, like mange av dem svært forfalne og stygge.

Forfall

Waterbury kalles fortsatt «The Brass City» ettersom byen var en stor produsent av messing fram til midten av 1900-tallet. På rådhuset står det risset inn i steinen over inngangen med store bokstaver:

«Quid Aere Perennius» – «Hva varer lenger enn messing?»

I USA steg antall dødsfall forårsaket av heroin med 439 prosent fra 1999 til 2015.

Mye, har det vist seg.

I løpet av andre halvdel av 1900-tallet gikk byens fall hurtig for seg. Fabrikkene ble lagt ned eller flyttet til utlandet, arbeidsledighet bredte seg. Et typisk forfall som rammet så mange amerikanske byer avhengig av industri.

Den senere heroin- og pillebølgen er heller ikke en utvikling som er unik for Waterbury. Hele USA er blitt rammet.

I USA steg antall dødsfall forårsaket av heroin med 439 prosent fra 1999 til 2015. Over 33 000 mennesker mistet livet av opioidrelaterte overdoser i 2015, av dem døde 13 000 mennesker av heroinoverdoser. Det betyr at flere mennesker dør av narkotika enn i bilulykker, flere mennesker dør av overdoser enn av våpenvold i USA. I gjennomsnitt dør det i dag noen av en opioid omtrent hvert 19. minutt, eller 78 personer om dagen.

Det som er nytt er at det er hvite mennesker som dør i stor utstrekning av opioider i USA

Vi kjører forbi en gammel, forlatt fabrikk.

– Waterbury kunne ha vært en så fantastisk by. Men alt ble outsourcet, fabrikkene stengte, enorme mengder oppsigelser. Så flyttet mange fattige hit … Alle disse unge kidsa, de hopper av high school, har ingen utdannelse, og that’s it. De ser ingen andre muligheter. De kan sin grunnskole-matte og selger dop på heltid, sier Dan Arnone.

Han forteller at de fleste her i traktene som selger dop er svarte og latinamerikanere, men at de fleste brukerne er hvite ungdommer som han selv.

Når misbrukets ansikt blir hvit

Utbredt misbruk av narkotika i USA er ingenting nytt. Det som er nytt er at det er hvite mennesker som dør i stor utstrekning av opioider i USA. 90 prosent av alle nye heroinmisbrukere er hvite ifølge en rapport. Plutselig anses misbruk som en epidemi og en sykdom, og samfunnet svarer med at man må hjelpe dem. Til og med typisk hardbarkede republikanere, for eksempel Chris Christie, har snakket om viktigheten av behandling og å se på misbrukere som mennesker.

Tyngre stoffer begynte å dukke opp på festene hun gikk på: piller og hallusinogene stoffer.

Da først og fremst svarte og latinamerikanere ble rammet av crack-epidemien på 90-tallet ble misbruk ansett som et lovbrudd, og svaret var «rettferdighet må råde». Som jusprofessoren Ekow N. Yankah skriver i The New York Times: «Da misbrukets ansikt var svart så ikke denne nasjonens politi sønner og døtre, søstre og brødre. De så «brothas», unge kriminelle som burde låses inn.»

Allisons historie

Allison Kernan pleide å være blyg og stillferdig. Hun studerte hardt, drakk aldri alkohol og ville ikke ha noe med dop å gjøre. Foreldrene hennes var strenge og ga henne ikke lov til å være ute sent på kvelden, de ville ha henne hjemme i den store, vakre to etasjes villaen.

– Jeg var en sånn man ikke ville invitere på fest, sier hun.

Det var som om jeg var Supermann

Men mot slutten av grunnskolen forandret hun seg. Begynte å henge med «the party crowd», drakk, røykte hasj først om helgene, og etterhvert også i hverdagene. Men hun var fortsatt en pliktoppfyllende skoleelev. Tyngre stoffer begynte å dukke opp på festene hun gikk på: piller og hallusinogene stoffer.

– Jeg så ikke at de som tok det ble påvirket på noen negativ måte. Jeg begynte å bli nysgjerrig.

Musikken dundret og det var fullt av folk. Alle drakk og tok dop – kokain og piller. Gutten Allison var med hadde Percocet, et smertestillende legemiddel som inneholder opioiden oxykodon. – Jeg spurte ei jente som var der: «hvordan kjennes det?» Som å røyke gress, men litt sterkere, sa hun. Jaja, jeg får vel teste det, da, tenkte jeg.

Dans historie

De var 15 år gamle. Mammaen til en kompis av Dan Arnones gikk på smertestillende. Hun hadde en boks OxyContin hjemme i skapet på badet som legen hadde foreskrevet. Kompisen stjal noen piller en dag, tok dem med til videregående skolen de gikk på. De tok dem i matsalen under lunsjpausen. – Den der alderen, tidlig tenårene … Man vet ikke egentlig hva som skjer. Man kjenner masse ulike vanskelige følelser. Jeg ble deprimert, følte meg annerledes, som om jeg ikke hadde det andre mennesker hadde. Og så tok jeg denne pillen, og jeg ble selvsikker, utadvendt, produktiv. Det var som om jeg var Supermann, sier Dan Arnone.

«Pillmills»

Omtrent 80 prosent av alle heroinmisbrukere i USA har først misbrukt opioider, det vil si semisyntetiske smertestillende legemidler som oxykodon (som både Dan og Allison tok) eller hydrokodon. De er kjemisk fremstilt av morfin og har liknende effekter som heroin. De er svært avhengighetsskapende.
 
Siden 90-tallet har forbruket av smertestillende skutt i været, og USA har mer eller mindre svømt over av dem. Årsakene er mange: en nulltoleranse mot smerte blant pasienter og på sykehusene som har vokst fram siden 90-tallet, aggressiv markedsføring og lobbying fra legemiddelfirma, dårlig kontroll av legers reseptskriving og pasienters forbruk, enorme mengder mennesker som lever i smerte. 

Jeg var seksten år. Jeg trodde ikke at det skulle få konsekvenser

«Pillmills», pillefabrikker, kalles legemottakene, sykehussentralene eller klinikkene som uhemmet skriver ut resepter på smertestillende. Et eksempel: I 2014 slo New York-politiet og DEA, det føderale narkotikapolitiet, til mot en gruppe «pillmills» i New York. En rekke klinikker under navnet Astramed, alle eid av den samme mannen, hadde i flere år skrevet ut resepter på et milliontalls oxykodonpiller (de selges for omtrent 30 dokker stykke på gata). En av de ansatte legene hadde skrevet ut 17 000 resepter i en 18 måneders-periode, tidvis så mange som 126 resepter på en dag. Det tilsvarer omtrent 3 millioner piller, som på gata har en verdi av oppsiktsvekkende 749 millioner norske kroner. Legene fikk betalt per resept de skrev ut, noen ganger flere hundre dollar per resept.

Abstinenser

– Første gangen jeg testet piller var det ingenting dårlig som skjedde. Etter det begynte jeg å ta dem om helgene, jeg var en «weekend warrior». Jeg var seksten år. Jeg trodde ikke at det skulle få konsekvenser, sier Allison Kernan.

En morgen noen år senere. Allison studerer nå på universitet og tar daglige smertestillende, våkner opp i forferdelige smerter, hele kroppen verker. Hun er kvalm, kaldsvetter, skjelver, spyr og har diaré.

Med viten og vilje underdrev selskapet risikoene, først og fremst hvor avhengighetsskapende deres hitpiller og pengemaskin OxyContin er.

– Jeg trodde at jeg hadde fått en fæl influensa og tok piller for å bli høy og sove bort sykdommen. Fem minutter etter at jeg hadde tatt pillene var alle symptomene borte.

Hun ringte en venn, som også gikk på piller, og fortalte om det underlige som hadde hendt henne. – Du er avhengig. Det der var abstinenser, sier kompisen.

Profitt før helse

I 2007 tilsto det Connecticut-baserte selskapet Purdue Pharma og tre menn i ledelsen at de hadde lurt allmennheten når det gjaldt medisinen deres OxyContin.

OxyContin er et opioid og et av USAs bestselgende og mest brukte smertestillende piller. Det står for omlag en tredjedel av det enorme markedet for reseptbelagte smertestillende.

Selskapet er fortsatt høyst aktivt, det hadde en omsetning på 3 milliarder dollar i fjor

Med viten og vilje underdrev selskapet risikoene, først og fremst hvor avhengighetsskapende deres hitpiller og pengemaskin OxyContin er. Pillen ble lansert i 1996 og ble markedsført hardere enn noen annen smertestillende medisin hadde gjort før. Visse mener at kampanjen bak OxyContin ikke bare ligger bak pillens enorme økonomiske framganger, men også hele den opioidepidemien som herjer i USA i dag. I sitt første år tjente OxyContin inn 45 millioner dollar. Fire år senere, en milliard dollar.

Purdue Pharmas hundretalls selgere, drevet av fete bonuser basert på hvor mye de solgte, siktet seg inn på leger, ikke bare smertespesialister, men allmennleger, øyeleger, alle, så lenge de kunne skrive ut resepter. Gjennom å samle inn data på hvilke leger som skrev ut mange resepter kunne de finne fram til lønnsomme samarbeidspartnere. Om legene skrev ut resepter for sitt eget beste eller for sine pasienters skyld ga de blaffen i. Senere kom det fram at selskapet kjente til en lang rekke leger som fungerte som «pillmills» uten å bry seg om det. Profitt før helse.

Tilståelsen i 2007 førte til bøter og skadeserstatninger på omlag 635 millioner dollar for selskapet. Men dette påvirket ikke businessen på noen nevneverdig måte. Selskapet er fortsatt høyst aktivt, det hadde en omsetning på 3 milliarder dollar i fjor, og familien Sacklers som eier det, er nummer 19 på Forbes liste over de rikeste familiene i USA. De skal ha en formue på 13 milliarder dollar.

Å miste kontroll

Allison kunne plutselig en dag ikke få tak i piller. De fantes ikke på campus, ingen av langerne hadde dem. Abstinensen slo til. Kulde, angst, smerter, depresjon.

Epidemien begynte å gi seg til kjenne og vekke oppmerksomhet

– Innimellom fikk jeg tak i piller, men det utsatte bare abstinensen. Jeg gikk glipp av så mange forelesninger at jeg fikk ikke-godkjent basert på oppmøte, og jeg hoppet av studiene. Hun flyttet sammen med kjæresten sin, en lokal langer. Nå bodde hun sammen med narkotika. Det fikk ballen til å rulle enda fortere. Hun mistet kontrollen.

2012

I 2012 nådde misbruket av smertestillende sitt klimaks i USA: Over to millioner mennesker skal ha tatt til seg noen form av misbruk av opioider og over 259 millioner resepter for smertestillende opioider ble utskrevet av leger, det er mer enn antallet voksne mennesker i USA.

Epidemien begynte å gi seg til kjenne og vekke oppmerksomhet. Leger begynte å varsle, politikere, økonomer, intellektuelle. Media hengte seg på. Regler begynte å strammes opp, nye rutiner ble innført (for eksempel ble det innført strengere kontroll av leger og pasienter). Legemiddelselskapene fikk press på seg og begynte blant annet å gjøre legemidlene vanskeligere å misbruke for eksempel gjennom å gjøre piller uknuselige og uløselige slik at de ble vanskeligere å injisere.

Allison skulle aldri ta heroin. Men så tok pillene slutt igjen. Og så kom abstinensen

Det har hatt en effekt. Siden 2012 har antall resepter på opioider sunket i 49 delstater. I hele landet har det i løpet av 2013-2015 minsket med 12 til 18 prosent avhengig av hvilken undersøkelse man leser.

Men dødsfallene har ikke gått ned. Tvert imot. 

Fra piller til heroin

Allison:

– Jeg fortsatte å ta piller. Toleransenivået mitt steg og steg. Så jeg tok flere og flere piller. Jeg brukte masse penger og ble knapt høy. Vi hadde alltid masse folk på besøk, en gang kom en fyr som sa: «Jeg skjønner ikke hvorfor du bruker masse penger på piller når du bare kan ta heroin?»

Aldri! Allison skulle aldri ta heroin. Men så tok pillene slutt igjen. Og så kom abstinensen.

– Bare denne ene gangen. Vi gjør det en gang! Så aldri igjen.

I takt med at smertestillende piller ble mer vanskelig å få tak i, skjøt heroinbruket i været.

Allison skalv, svettet og frøys. Fæle tanker i hodet, vondt over alt. Kjæresten hennes så på henne med slørete øyne. Han var i samme tilstand.

– Ok, bare denne ene gangen.

De tok aldri noen annet enn heroin etter det.

Dan Arnones historie om hvordan han begynte å ta heroin er nesten identisk med Allisons.

Dette ble innledningen på en nasjonal debatt om heroinens brutale framferd i USA.

I takt med at smertestillende piller ble mer vanskelig å få tak i, skjøt heroinbruket i været. Bare fra 2014 til 2015 steg antall dødsfall på grunn av overdoser med 20 prosent, og i det siste tiåret har bruken av heroin blant ungdommer mellom 18 og 25 år mer enn fordoblet.

Berømte ofre

Kjendiser kan komme til å bli ansiktet for disse mørke strømningene i samfunnet. Hundretusentalls rapporterte døde av overdoser berører ikke massene som ikke har en direkte kobling til ofrene. Men når en kjendis dør er det et kjent ansikt, nesten som noen man kjenner, som går bort. Plutselig vekkes engasjement.

Den 21. april 2016 ble artisten Prince funnet død i en heis i hjemmet sitt i Minnesota.

Den 2. februar 2014 ble den brilliante, Oscar-belønnede og folkekjære skuespilleren Phillip Seymore Hoffman funnet død i badekaret sitt på Manhattan med en sprøyte i armen. I leiligheten hans ble det funnet heroin og kokain. Dette ble innledningen på en nasjonal debatt om heroinens brutale framferd i USA.

En annen superkjendis’ død året før hadde en liknende funksjon. 

Den 21. april 2016 ble artisten Prince funnet død i en heis i hjemmet sitt i Minnesota. Til å begynne med var dødsårsaken uklar. Så kom det fram at verdenskjendisen slet med et misbruk av smertestillende piller og at han døde av en overdose av legemidlet fentanyl.

Man begynte å snakke om fentanyl (fra 2014 til 2015 økte antall dødsfall der fentanyl var innblandet med 72 prosent).

Overdose

Dagen før julaften i 2016 var Dan sammen med en kompis. Kompisen er kunstner og de malte lerret. Dan ville bli høy og skjøt to poser heroin. Ingen enorm mengde, dagen før hadde han skutt 30 poser. Men dopet slo til med en kraft han ikke var vant med. Overdose. Han døde nesten den dagen. Ambulansepersonalet reddet livet hans.

Det er som å spille russisk rulett med en sprøyte

– De testet meg, og det fantes ikke et spor av heroin i det jeg hadde tatt. Det var en blanding av OxyContin og fentanyl. Langerne ville bare tjene penger, de bryr seg ikke. De sier at det er heroin, men hva enn som er billig og som fucker opp mennesker er hva de gir deg, sier Dan.

Fentanyl er svært sterkt. Det er et smertestillende, kjemisk framkalt legemiddel 100 ganger sterkere enn morfin som ofte gis til kreftpasienter i form av plaster som virker i flere dager. Det meste av det fentanylet som fins på det amerikanske markedet og på amerikanske gater produseres i laboratorier i Kina.

– I denne formen så tar man tre dagers smertemedisin og skyter den rett opp i armen. Og man vet ikke, innimellom er det sterkt, andre ganger svakt. Og det er billig, man får en pose for 5 dollar. Det er som å spille russisk rulett med en sprøyte, sier Dan Arnone.

Allisons vei ut

Da Allison Kernan slapp ut av fengsel var hun rusfri. Det varte i ett år. Etter en barrunde der noen bydde på kokain fikk hun tilbakefall. Men hun la seg selv inn på rehab ganske snart.

– Alle døde! Det var da det begynte å bli virkelig ille. Da jeg første begynte å ruse meg, døde ikke folk som de gjør nå. Til og med vennene mine som brukte det samme som meg, døde. Jeg var også nære ved å stryke med. Jeg klarer ikke dette lenger, tenkte jeg. Dette kan ikke være min skjebne. Jeg kan ikke dø av en nål.

Framtida er uviss.

Nå har hun igjen vært nykter i over ett år og jobber på et bosted for misbrukere. – Jeg var lei av å se mødre begrave barna sine, lei av nyheter om alle dødsfallene. Det fins millioner av mennesker i behandling, hvorfor vises de ikke? Hvorfor viser dere ikke at man kan blomstre igjen? Tenåringer som ser på nyhetene, som allerede har problemer, som kanskje allerede eksperimenterer, kommer til å tenke: «Fins det ingen håp for meg?». Jeg vil vise dem: Dere kan komme dere gjennom det, dere kan komme ut på den andre siden og dere kan fortsatt få et lykkelig liv.

Hva skjer med Obamacare?

Allison Kernan har rett: Millioner av mennesker behandles mot rusmisbruk. Spørsmålet er hva som kommer til å skje med dem og behandlingen deres under den nye presidenten? Framtida er uviss. Donald Trump har riktignok sagt at han som president skal knuse epidemien.

2,8 millioner mennesker behandles for misbrukene sine under Obamacare

Men han har også gitt et annet kjent løfte: å kaste Obamacare på skraphaugen. Administrasjonen hans har hittil hatt vanskeligheter med å leve opp til løftet. Her om dagen besluttet en dramatisk stemmerunde i senatet med ett knusende nederlag for Trump. Med sifrene 51-49 stemte senatet, som har republikansk flertall, mot å bli kvitt Obamacare. Men administrasjonen har allerede tatt flere steg for å underminere behandlingspakken.

2,8 millioner mennesker behandles for misbrukene sine under Obamacare, eller the Affordable Care Act som det egentlig heter. Det risikeres fortsatt å trekkes bort under føttene på dem. Som en konsekvens kan millioner av mennesker falle.

Dan Arnone er en av dem.

Oversatt fra svensk av Sigrid Strømmen.