Livsfarlig å være aktivist i Brasil

14.mars ble politiker og aktivist Marielle Franco (38) drept i Rio de Janeiro. De siste ukene har grasrota reist seg i Brasil, til tross for at landet er kjent som svært farlig for aktivister.

– Dette er noen av de største demonstrasjonene vi har sett det siste året. Med demonstrasjonene skjedde det som de som drepte henne ikke ville at skulle skje; hennes stemme og hennes budskap når ut. Hun vil bli stående som et symbol, sier Brasil-ekspert Celina Sørbøe, som forsker på Brasil som stipendiat ved By-og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.

Tusenvis av mennesker har tatt til gatene for å markere tapet på det de mener er en banebrytende politiker

Sikkerhetssituasjonen i Brasil er blitt kraftig forverret de siste åra. I delstaten Rio de Janeiro er drapsraten nå på det høyeste nivået siden 2009. Drapstallene har økt med 7,5 prosent siden 2016, som var et rekordår med tanke på antall drepte.

Økende politisk uro

Til tross for dette er ikke Rio de Janeiro en gang blant de ti verste byene i Brasil med hensyn til kriminalitet og drap. Den forverrede situasjonen blir av mange sett i sammenheng med en økende politisk uro.

Marielle Franco og hennes sjåfør ble drept etter at flere skuddsalver ble avfyrt mot bilen de satt i. Da hadde Franco akkurat deltatt på et feministisk seminar. Rutene til bilen var sotet, og drapet blir beskrevet som et målrettet angrep.

MST er Brasils største grasrotbevegelse, og medlemmer av bevegelsen har vært mål for aktivistrettet vold ved flere anledninger

Tusenvis av mennesker har tatt til gatene for å markere tapet på det de mener er en banebrytende politiker. Franco var selv fra en av Brasils mange favelaer, hun var lesbisk, og definerte seg selv som svart feminist.

 – Finner styrke i Francos død

Solange Brito Santos (40) er medlem i grasrotbevegelsen MST (Movimento dos Trabalhadores Rurais sem Terra). I en okkupert bosetning i delstaten Bahia bor hun sammen med rundt 300 andre av bevegelsens medlemmer. Her ligger murhusene tett i tett, malt i sterke pastellfarger. Det råder ingen tvil om hvilken tilknytning menneskene som bor her har – ved hver eneste inngang er det malt et karakteristisk MST-flagg med det brasilianske flagget, og to mennesker med hendene hevet, klare til kamp.

Santos er også en del av et nettverk kalt «Teia dos Povos», eller folkets nett, som er et agroøkologisk nettverk som jobber med å fremme endringer for både mennesker og miljøet.

De opprørte folkemassene protesterer mot den sittende presidenten, og mot det militærkontrollerte politiet

MST er Brasils største grasrotbevegelse, og medlemmer av bevegelsen har vært mål for aktivistrettet vold ved flere anledninger. Tidligere i år ble en av MST-lederne i Bahia skutt og drept.

Santos forteller også at MST nylig har mottatt meldinger om at væpnede menn har tatt seg inn i en annen bosetning, tilhørende en annen grasrotorganisasjon som de jordløses bevegelse står i solidaritet til, «Movimento de Luta pela Terra».

Hendelsene skremmer likevel ikke Santos vekk fra å være en av dem som snakker høyt om klassekamp og forandring i Brasil. Og når hun gjør det, snakker hun bestemt, med glød og overbevisning.

– Vi blir aldri lei av å kjempe. Politikk hindrer ikke at klassebevisste mennesker kjemper for sine rettigheter. Tvert imot, med Marielle Francos død, finner folk nå styrke til å fortsette å kjempe for sosiale rettigheter. De er opprørte, de går ut i gatene for å demonstrere mot kuppet, mot misbruk av offentlige midler, mot folkedrap og kvinnedrap, sier Santos.

Et vendepunkt?

Ropene som har gjallet gjennom gatene flere steder i Brasil den siste måneden etter drapet på Marielle Franco kan sees i en større sammenheng. De opprørte folkemassene protesterer mot den sittende presidenten, og mot det militærkontrollerte politiet.

I Rio de Janeiro samlet folk seg til demonstrasjon den 20. mars. Her blandet slagord som «ut med Temer» og «ikke mer militærkontroll», fra de sinte massene, seg sammen med støtteerklæringene for Franco, for LGBT-samfunnet og for de mørkhudede. Demonstrasjonene gir uttrykk for en frustrasjon over den nåværende situasjonen i landet, mener Santos.

Brasil-forsker Sørbøe mener skuddene sitter løsere nå enn før

– Forhåpentligvis kan dette bli et vendepunkt, hvor dette vil mobilisere en nødvendig debatt og endringer i sikkerhetspolitikken, sier Sørbøe.

Sørbøe har tidligere skrevet masteroppgave om sikkerhetssituasjonen i Rio de Janeiro, byen der Marielle Franco ble drept.

En av sakene Marielle Franco sto for, var et tryggere Brasil. Hun var ikke redd for å ytre kritikk mot president Temers innsetting av militæret i politiet. Den 13.mars tvitret hun:

“Nok et drap av en ungdom som kan være militærpolitiets skyld. Matheur Melo forlot akkurat kirken sin. Hvor mange mennesker må dø for å stoppe denne krigen?”

Dagen etter ble hun selv drept.

Hydro-aktivist skutt

Brasil-forsker Sørbøe mener skuddene sitter løsere nå enn før:

– Jeg følger først og fremst Rio de Janeiro, der ser man at det har vært en stor økning i sikkerhetsutfordringer. Det har vært håndtert dårlig. Drapsstatistikken gikk ned i 2008, og var på sitt laveste i 2012, så begynte det å øke, sier Sørbøe.

Spesielt utsatt er organiserte miljøaktivister.

To dager før drapet av Marielle Franco ble miljøaktivist Paulo Sérgio Almeida Nascimento (47) drept med fire skudd. Han kritiserte i lang tid Hydros forurensning i delstaten Pará, anlegget som det nå er kjent at har forurenset drikkevannet til over 400 familier. Nascimento skal ha levd under drapstrusler i lang tid og bedt om beskyttelse, noe han ikke fikk.

– Vi vil advare mot å spekulere rundt det konkrete drapet på Paulo Sérgio Almeida Nascimento, ettersom dette er under pågående politietterforskning, sier den norske ambassadøren til Brasil, Nils Gunneng.

Det man vet er at mer militær i gatene skaper mer vold, og bringer assosiasjoner tilbake til militærdiktaturet

 Ambassadøren bekrefter at sikkerhetssituasjonen for aktivister i Brasil har blitt verre de siste åra.

– Generelt kan vi si at det globalt har vært en økning i drap på og trakassering av miljøforkjempere de siste årene. Dette gjelder også Brasil. Studier viser at det annenhver dag drepes en menneskerettighetsforsvarer som jobber for miljøsaker. Denne utviklingen er alvorlig, og Norge er pådriver for økt internasjonal innsats, sier Gunneng.

– En prekær sikkerhetssituasjon

Den 16.februar i år besluttet president Michel Temer at militæret skulle overta for politiet i storbyen Rio de Janeiro. Dette er med på å føre til mer vold, mener leder av Latin-Amerikagruppene i Norge, Marianne Gulli.

– Det at presidenten har satt inn militæret er ekstremt, men det skjer ikke i et vakuum. Politiet og andre lokale institusjoner har blitt sultefôret over lang tid, og de har ikke hatt et minimumsgrunnlag å fungere på. Dette skjer samtidig med en prekær sikkerhetssituasjon. Det man vet er at mer militær i gatene skaper mer vold, og bringer assosiasjoner tilbake til militærdiktaturet, sier Gulli.

Det er folket som bidro til å bygge Brasil som nå lever på bunnen av samfunnet

– Er dere bekymret for politisk motiverte drap i tida fremover mot valget?

 – Jevnt over er politisk motiverte drap eller angrep mot aktivister et problem i mange latinamerikanske land, sier lederen av Latin-Amerikagruppene, og fortsetter:

– Med den korrupte regjeringen man har i Brasil i dag, som har kommet til makten med et statskupp, som har drevet landet til sosial og politisk krise, som gir militæret full kontroll over sikkerhetsoperasjoner som i Rio, er det ingen tvil om at det kan føre til en enda mer prekær sikkerhetssituasjon.

Hun forteller at Brasil lenge har vært i toppsjiktet over drap av miljøaktivister sammen med land som Honduras og Filippinene.

– Det er et problem, uavhengig av hvem som sitter i regjeringen fordi du har selskaper med mye makt, men situasjonen er åpenbart verre under sittende regjering, poengterer Gulli.

– Redd for framtida

I kjølvannet av drapet på Franco sirkulerte det ei liste på Facebook (se faktaboks). Lista er lang, og viser drapet på 26 aktivister som har blitt drept de siste tre åra. Blant disse er ledere for ulike bosetninger, samt ledere for innfødte folkegrupper. Flere av de drepte tilhørte også grasrotbevegelsen MST.

– Jeg er redd for barnas framtid, og for at elendigheten i dette landet bare vil fortsette. Det er et land som har så mye rikdom, men det er for dårlig fordelt, sier Santos.

For å løse problemene, må det være en klassekamp!

Hun mener at det skyldes en dårlig sosial fordeling av landområder, hvor kapitalens interesser prioriteres. Taperne, mener hun, er urfolket, og de mørkhudede.

– Det er folket som bidro til å bygge Brasil som nå lever på bunnen av samfunnet. Arven etter kolonitiden regjerer fremdeles. Landet har hovedsakelig en befolkning bestående av mørkhudede og innfødte, men de som kontrollerer landets rikdom, er en hvit minoritet, sier hun.

Etter Santos syn finnes det et klasseskille mellom hvite og mørkhudede, de borgerlige og arbeiderklassen. Et syn som hun deler med stadig flere av opposisjonen.

– Jeg mener at den rettslige, lovlige og utøvende makta i Brasil er i hendene på borgerskapet, og ikke hos folket. Den borgerlige klassen er ikke villig til å gi opp noen privilegier, sier hun, og legger til:

– Det er grunnen til at arbeiderklassen ikke lenger har troa på politikerne, fordi det er så mye korrupsjon.

– Riktig tidspunkt

Santos forteller at hun derfor heller ikke har troa på at politikken og det kommende valget kan være en avgjørende faktor for å løse de sosiale problemene i Brasil.

– For å løse problemene, må det være en klassekamp! Mange politikere er blitt korrupte da de får makt, og partipolitikken bidrar til å svekke kampen. Selv eks-president Lula, han samarbeidet gjerne med den borgerlige klassen, og endte opp med å falle i sin egen felle, sier hun.

Dette øyeblikket er riktig tidspunkt til å gå ut i gatene og kjempe for sosial rettferdighet

Den 72 år gamle sosialistiske ekspresidenten Luiz Inácio Lula da Silva leder på meningsmålingene i landet, og lå derfor an til å vinne presidentvalget som blir avholdt i oktober i år.

Lula ble i juli i fjor dømt til ni og et halvt års fengsel for hvitvasking og korrupsjon etter å ha tatt imot bestikkelser fra et entreprenørselskap, mot at han sørget for at selskapet vant en kontrakt med det statlige oljeselskapet Petrobras. I februar i år opprettholdt en brasiliansk domstol dommen, og utvidet den samtidig til 12 år.

Onsdag var saken oppe i høyesterett. Der ble det avgjort at dommen mot Lula blir stående, noe som betyr at han umiddelbart må starte soningen av fengselsstraffen på 12 år, og dermed ikke kan stille som kandidat til presidentskapet.

Til tross for en forverret sikkerhetssituasjon i landet med politisk uro og en uttalt økt fare for aktivister og miljøforkjempere, mener Solange Brito Santos at tida nå er inne for å videreføre kampen som aktivister og forkjempere i Brasil allerede har kjempet i lang tid:

– Vi må kjempe for landet, for landområder og for folkets suverenitet. Dette øyeblikket er riktig tidspunkt til å gå ut i gatene og kjempe for sosial rettferdighet. Vi har stått stille lenge. Det er på tide å fortsette å kjempe!