Potetlandet som forsvant

Det lukter emment inne i det store potetlageret på Lerberg nedre på Ask på Ringerike. Det er midten av mai 2024, og gjennom hele vinteren har det vært lagret poteter her, men da de tas ut fra lageret denne vårdagen, er de råtne. Kasse på kasse med ødelagte poteter.

De to bøndene Marte Lerberg Kopstad og Bernt Gran er i villrede. Hva skal de gjøre når flere tonn ringerikspoteter som egentlig skulle i jorden denne maidagen, må kastes?

Kan noe av det reddes?

Skal de sette andre poteter i stedet?

Kan de kjøpe og sette noen tonn med folva, en populær og salgbar potet, når det er ringerikspoteten de er kjent for?

Det kom inn poteter med et uvanlig stort innhold av tørråte.

Fjoråret var krevende. Først var det en tørr vår og sommer, med temperaturer langt over normalen. Så kom august og uværet Hans, som druknet avlinger over hele Østlandet. Jordene på Ask var ikke noe unntak, og det meste av potetene gikk dukken. Avlingene ble redusert til et minimum.

Nesten 7500 bønder sendte søknader om tilskudd etter å ha fått avlinger ødelagt av tørke og ekstremvær sommeren 2023. Det var over syv ganger så mange søknader som normalt. Nedgangen i potetavlingene var på 56 000 tonn fra 2022 til 2023 – av til sammen 313 000 tonn dyrket potet i 2023.

Størst var nedgangen i Rogaland, Viken og Innlandet. I tillegg til at avlingene var mindre enn normalt, var mye også av dårlig kvalitet. Det kom inn poteter med et uvanlig stort innhold av tørråte. Det var for vått til å gjøre den nødvendige bekjempelsen av tørråte mot slutten av vekstsesongen.

Å importere potet er imidlertid ikke uproblematisk.

Det gikk hardt utover matpoteter som asterix, beate og folva, alle gjengangere i norske butikker, men problemene var enda større for den sykdomssvake ringerikspoteten. Dette er en gammel såkalt landsort, som ikke er avlet frem for å tåle sykdommer like godt som nyere potetsorter.

Mens man i gode år har norskproduserte poteter helt til nypotetene plukkes, ble det mangel på norske poteter i butikkene tidligere enn vanlig våren 2024. Tollsatsen måtte fjernes så man skulle få tak i utenlandske poteter. Til og med i kjøleskapet til potetbøndene på Ask lå det poteter fra Frankrike.

 

Problematisk import

Å importere potet er imidlertid ikke uproblematisk. Norge var ikke alene om å ha utfordrende dyrkingsforhold i 2023. I både Sverige, Danmark, Belgia og Nederland var det trøbbel med vått vær og etter hvert frost. Et uforutsigbart klima skaper utfordringer for bønder over hele verden, sånn er det også i Norge og Nord-Europa.

Marte og Bernt har blitt vant med den årlige vårtørken, og det må vannes mer enn tidligere.

Noe av det norske bønder frykter aller mest, er ekstremnedbør som skyller vekk livsgrunnlaget og ødelegger avlinger. En undersøkelse som ble gjennomført av forsikringsselskapet Frende, viste at 61 prosent av bøndene frykter mer styrtregn, flom og overvann. Mange oppgir også tørke som en utfordring.

De få brukbare settepotetene på Lerberg, blir lastet opp på den automatiske potetsetteren for å bli satt ned i åkeren. Nok en gang sitter jeg på en stor landbruksmaskin, bak en grønn og gul John Deere, og ser hvordan moderne jordbruk blir drevet. Der bøndene for hundre år siden måtte gjøre det meste av arbeidet i åkeren manuelt, som oftest med hakke, spade og grev, og det var stort behov for arbeidskraft, kan denne prosessen i dag gjennomføres av én person på traktor.

 

Omstilling i landbruket

Potetene løftes opp i et kjede med små beholdere og blir deretter satt i jorden og dekket til av en plog som kaster opp rader med brunsvart jord. Min jobb begrenser seg til å sørge for at det er jevnt med poteter i hele potetsetteren.

Vi kjører opp og ned på jordet. Den tørre jorden blir virvlet opp i støvskyer. Marte og Bernt har blitt vant med den årlige vårtørken, og det må vannes mer enn tidligere. De to bøndene er ofte innom yr.no for å sjekke værmeldingen. Bekymringen for tørke allerede i mai er noe mange bønder har til felles.

Både i 2021 og 2022 var det mindre nedbør enn normalt, mens tørkesommeren 2018 ga avlingssvikt på ganske mange gårdsbruk, noe som bidro til nedgang i jordbruksproduksjonen.

Landbruket er dermed i en situasjon hvor man må omstille driften for å redusere klimagassutslippene, samtidig som bøndene må tilpasse seg klimaendringene.

Uforutsigbart klima har blitt en større utfordring for landbruket. 40 prosent av bøndene mente i 2023 at klimaet påvirker gårdsdriften, blant annet på grunn av større usikkerhet for avlingene, men også på grunn av stress.

Korn som skal treskes, høy som skal slås, tørkes og rulles til baller, poteter som skal tas opp av jorden. Alt må rekkes før neste ekstremvær setter inn. Det trengs mer vanning og mer sprøyting for å sikre seg mot sykdom.

Det er ingen tvil om at menneskeskapte klimaendringer påvirker landbruket og matvaresikkerheten; samtidig står landbruket selv for en betydelig del av klimagassutslippene.

Landbruket er dermed i en situasjon hvor man må omstille driften for å redusere klimagassutslippene, samtidig som bøndene må tilpasse seg klimaendringene. Problemene tårner seg opp for bøndene. Tørke i mai, oversvømmelse i august. Dyr diesel, dyrt såkorn, dyrere gjødsel. Sykdom og råte. Små marginer og sterke matvarekjeder som presser dem på pris.

Poteten ville vært helt utmerket dersom den kunne spises rå, mente Lindberg.

De siste årene har stadig flere bønder gitt seg. Nedgangen i antall gårdsbruk begynte etter krigen, men har bare eskalert etter årtusenskiftet. I 2000 var det 68 539 gårdsbruk i Norge, i 2023 var det 37 561. Nedgangen tilsvarer 45 prosent de siste 25 årene.

Nesten halvparten av bøndene er borte – og blant potetbøndene har fallet vært særlig stort. Mens det var drøyt 9500 bønder som drev med potet i 2000, var det bare drøyt 1300 igjen i 2023. Også for Marte og Bernt synger det kanskje på siste verset.

 

Fedons nådestøt

Det er ikke bare klima som påvirker potetbøndene. Endringer i folks kosthold påvirker også – og selv om nedgangen ikke begynte med den greskættede legen og kostholdseksperten Fedon Lindberg, ga han poteten et farlig nådestøt.

I boken Naturlig slank med kost i balanse, stilte han i 2001 spørsmålet «Potet og fint brød – er det naturlig?»

Dermed satte han en ny standard. Potet var best egnet som dyremat.

Poteten ville vært helt utmerket dersom den kunne spises rå, mente Lindberg, med tanke på vitaminene og næringsinnholdet, men mennesket mangler det nødvendige enzymet til å gjøre seg nytte av det:

«Når poteten blir kokt, stekt eller bakt, forandrer stivelsen struktur og blir lett fordøyelig. Når vi da spiser den, fører den til rask stigning i blodsukker og insulinnivå.»

Griser kan derimot utmerket godt spise og fordøye rå poteter: «Faktisk er potet og korn noe av det mest effektive man kan gi husdyr for at de skal legge på seg», skrev Lindberg.

Dermed satte han en ny standard. Potet var best egnet som dyremat, og i motsetning til gulrot og kålrabi, som mennesker kan spise rått, var potet, ifølge Lindberg, altså ikke gunstig menneskeføde.

Poteter var uheldig i store mengder, og eksempel på det han mente var ugunstige karbohydrater – i motsetning til belgvekster, linser, grønnsaker og frukt. Lindberg gikk løs på gamle norske kostholdsråd, «Du har sikkert hørt om det gode sunne, tradisjonelle kosthold. Beklager, men typisk tradisjonelt norsk kosthold har aldri vært særlig sunt.»

Også Lindberg nøt godt av folks iver etter å gå ned i vekt.

Han listet opp nordmenns livsstilutfordringer: høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer, astma, allergi og revmatiske lidelser. Hansken var kastet, og den som plukket den opp, var ingen ringere enn professor Kaare Norum, Ingrid Espelid Hovigs mangeårige våpendrager.

Det ble en debatt som gikk frem og tilbake over et par år. På den ene banehalvdelen sto Lindberg med sitt middelhavskosthold, bestående av mat med umettet fett fra oljer, nøtter og fisk, belgfrukter som bønner og linser og fiberrike grønnsaker.

På motsatt side sto Kaare Norum med sine offisielle norske kostholdsråd. «Jeg må reagere. Denne villedningen av befolkningen kan ikke fortsette», sa Norum. Den norske husmannskosten med melk, brød og poteter var best, mente han.

 

Diett-kampen

Det hjalp heller ikke at forretningskvinnen Celina Midelfart i 2004 lanserte den såkalte Atkins-dietten. Den var oppkalt etter den amerikanske legen dr. Atkins, som i likhet med Lindberg erstattet karbohydratrike matvarer som pasta, ris og poteter med mer protein og fett, la i begynnelsen vekt på større mengder rødt kjøtt og egg.

Slike motedietter er ikke noe nytt.

Dietten, som hadde dårlig vitenskapelig belegg, ble i pressen lansert som en «slankekamp» mellom Celina Midelfart og Fedon Lindberg, altså en kamp om markedet. For det var store penger å hente i kosthold, og slankeprodukter bidro godt på bunnlinjen til Midelfart-konsernet.

Også Lindberg nøt godt av folks iver etter å gå ned i vekt. Bøkene hans solgte i stadig nye opplag på begynnelsen av 2000-tallet. Slankekurenes angrep på poteten ga forbruket en knekk.

Ved årtusenskiftet hadde det årlige potetforbruket per innbygger stabilisert seg på rundt 32 kilo, etter mange års nedgang, mens det de neste fire årene falt ytterligere, til 22 kilo. Det vil si knapt en tredjedels fall på bare noen få år. Samtidig økte kjøttforbruket kraftig; fra 2004 til 2005 gikk årlig kjøttforbruk opp med 1,5 kilo per innbygger.

Poteten hadde sin selvsagte plass blant de såkalte fem om dagen.

Slike motedietter er ikke noe nytt. Ulike dietter har vært populære gjennom historien. Felles for mange er at de har svakt eller manglende vitenskapelig belegg. Både Atkins og Lindbergs lavkarbodietter var særlig etterspurt i Norden.

Ingen av dem var i overensstemmelse med offisielle norske kostholdsråd, der poteten hadde hatt sin selvsagte plass helt siden de første rådene ble gitt i 1954. I 2005 anbefalte man økt inntak av frukt, bær, grønnsaker, matpoteter og grove kornvarer for å sørge for tilstrekkelig med kostfiber, vitaminer, mineraler og en rekke andre næringsstoffer.

Bevisstheten om frukt og grønnsakers betydning for helsen hadde økt betydelig rundt 1990, og økt forbruk av blant annet grønnsaker var et strategisk mål for Nasjonalt råd for ernæring.

 

Fem om dagen

Poteten hadde sin selvsagte plass blant de såkalte fem om dagen, altså fem porsjoner frukt og grønnsaker per dag. Det skulle ikke vare, og i 2010 ble den dyttet ut også fra «fem om dagen»- anbefalingene.

Da Helsedirektoratet i 2010 offentliggjorde sine kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, fant de ikke lenger plass til poteten. Årsaken var at det fantes relativt få studier på sammenhengen mellom poteter og helse.

Potetgullet må med andre ord ta en del av skylden for overvekt.

«Derfor har vi ikke god nok kunnskap til å inkludere poteten i anbefalingen», sa Haakon Meyer, leder av Nasjonalt råd for ernæring.

Rådet presiserte imidlertid at poteten fortsatt var en viktig basismatvare og gjerne kunne inngå i et variert kosthold, blant annet på grunn av et høyere innhold av kostfiber og flere vitaminer og mineralstoffer per energienhet enn ris og pasta. Det vakte likevel oppsikt i pressen at potetens plass i det sunne norske kostholdet var truet.

Selv om Fedon Lindberg nærmest ga poteten alene skylden for folkehelseutfordringene og fedmeproblemene i Norge, har den nok bare en liten del av ansvaret. Helsedirektoratet ga følgende forklaring i en rapport fra 2016:

«Porsjonsstørrelsene øker, det er kvantumsrabatt på mat og drikke, og tilgjengeligheten av energitette måltider, snop og snacks er økt. […] Nordmenn spiser for lite frukt og grønnsaker, mens forbruket av godteri, søt brus og fete potetprodukter som chips og pommes frites er for høyt.»

Poteten var både en del av problemet og en del av løsningen.

Potetgullet må med andre ord ta en del av skylden for overvekt.

Siden begynnelsen av 2000-tallet har bearbeidede poteter utgjort mer enn halvparten av potetforbruket, og så sent som i 2022 eskalerte utviklingen. Det ble spist mindre matpotet og mer chips og potetgull. En av oppgavene til Helsedirektoratet var derfor å oppmuntre folk til å erstatte fete potetprodukter med matpoteter.

Med andre ord: mer kokt eller bakt potet, mindre fritert og stekt potet. Poteten var både en del av problemet og en del av løsningen.

(Dette er et bearbeidet utdrag fra boka Potetlandet – en fortelling om Norge, utgitt på Res Publica. Forlaget og magasinet er del av samme selskap.