Var det hevn?

(Paris:) Var det en hevnaksjon? I skrivende stund er det for tidlig å si om de siste attentatene i Brussel henger direkte sammen med arrestasjonen av Salah Abdeslam. Men mye tyder på det. To av selvmordsbomberne på flyplassen er identifisert, og de har blant annet leid dekkleiligheter for gjerningsmennene i Paris. I jakten på Abdeslam fant politiet våpen, sprengstoff og tirsdag en tilsvarende bombe som i attentatet på flyplassen noen timer tidligere. Abdeslams nettverk av medhjelpere og venner ble kartlagt. Nettet rundt de islamske cellene i Belgia begynte å snøre seg sammen. Timingen virker sannsynlig.

Inntil 13. november i Paris var han mest kjent for å digge «øl, dop og jenter».

Det er uten å ta hensyn til Abdeslam selv. Enkelte kommentatorer hevder han sitter og gliser i sin isolatcelle i fengselet i Bruges. Han advarte jo politiet mot nye angrep, og mistenkes derfor for å ha lekt katt og mus med etterforskerne. Samtlige eksperter slår imidlertid fast at slike attentater krever lange, nøyaktige forberedelser, og at det ikke hadde vært mulig å slå til så fort, eventuelt for å hevne arrestasjonen av Abdeslam. Han er heller ikke nevnt i erklæringen der IS påtar seg ansvaret for attentatene i Brussel. For dem er han så visst ingen helt, men tvert imot en feiging. Han påstår selv at han også skulle ha utløst selvmordsbeltet ved Stade de France, men fikk kalde føtter.

Hvem er egentlig Salah Abdeslam, Europas mest ettersøkte siden attentatene i Paris? Han er ikke som andre terrorister. Inntil 13. november i Paris var han mest kjent for å digge «øl, dop og jenter». En middelmådig kjeltring fra den belastede Brussel-bydelen Molenbeek, bedre kjent som Molenbeekistan på grunn av det høye antallet radikaliserte islamister.

Blyg, snill og pen

Salah Abdeslam, født i Brussel i 1989, vokste opp i Molenbeek. Faren var trikkefører, og familien ansett som åpen og liberal, lite opptatt av religion. Hyggelig, men heller blyg, han var «typen som hjalp naboer med å bære varer hjem», ifølge en sosialarbeider i strøket. Vennene beskriver ham som «søt, kjekk kar, med stort kvinnetekke». Han fulgte først nesten i pappas fotspor som arbeider i Brussels sporveier, men var mest opptatt av fotball, sent natteliv og hasj. Ifølge vennen Youssef drakk og røkte gutta tett, men snakket ikke religion. Derimot skal Salah og flere andre venner ha debutert tidlig som småkriminelle, og etter hvert hasjlangere. Til det fant Salah og broren Brahim et ideelt sted, kafeen Les Béguines like ved hjemmet. Selv om navnet egentlig betyr enslige kvinner som valgte å bli nonner, var dette et ideelt utgangspunkt for Salahs nye geskjeft. Noe av inntekten ble til og med brukt til å spille på kasino.

Jeg er glad det er over. Jeg orket ikke mer, sa han derimot.

Salahs bestevenn Abdelhamid Abaaoud var ofte med på notene. Sammen planla de to et innbrudd på et bilverksted i 2012, men denne gangen ble de tatt og dømt til en måneds fengsel. Var det der de ble radikalisert? Det skjer ofte i Europas overfylte fengsler. Abaaoud ble nok det, for han dro senere til Syria og steg i gradene i IS inntil han kom tilbake og organiserte attentatene i Paris. Men Salah? Han fortsatte å leve det samme livet som før. Øl, dop og jenter. Det kan etter hvert ha blitt et spill for galleriet, «taqiya», som IS kaller det når deres tilhengere skal skjule hva de egentlig holder på med. Han skal ha vært en kort tur i Syria i 2015, men ingen vet når.

Ville gifte seg

Salah prøve å overtale sin (nye) forlovede, Yasmina, til å bli med. Hun hadde vært hodestups forelsket i ham siden hun var 16, men foreldrene likte ikke Salahs kriminelle tendenser. De måtte møtes i hemmelighet. Med henne var han «behagelig og oppmerksom», sier Yasmina til avisen le Parisien. Hun likte ikke vennene hans, og forsøkte å få ham bort fra dem. Særlig Abaaoud, som hun synes hadde en dårlig innflytelse, og ikke respekterte noen. De snakket om å gifte seg, men hun krevde at han fikk seg en jobb. Det Yasmina ikke ante noe om var at Salah, Abaaoud og et titall andre venner planla spektakulære attentater i Paris.

Etterforskerne har kartlagt Salah Abdeslams eksakte rolle. Han var ansvarlig for logistikken, leide biler, bestilte hotell, var i Paris flere ganger for å få full oversikt, men også i Tyskland og Østerrike for å skaffe våpen og utstyr. Det var ikke han, men Abaaoud og eventuelle sjefer i Syria som planla alt. Og broren Brahim var en av de utpekte selvmordsbomberne. Selv om han etter arrestasjonen har sagt til belgisk politi at han også skulle ha sprengt seg selv i lufta ved Stade de France, er det slett ikke sikkert det er sant. For Salah er tydeligvis en svært følsom mann. Yasmina forteller at de to spiste middag på en fiskerestaurant 10. november, tre dager før Paris (som hun stadig ikke ante noe om). Hun var opptatt av om forholdet deres kunne vare.

– Vanligvis forsikret han meg om det, men ikke denne gangen. Han gråt. Vi klarte nesten ikke å spise, så beveget var vi, forteller Yasmina. Hun spurte om det var fordi han ville dra til Syria, men han sa nei. Dagen etter ringte hun, urolig, men Salah sa alt gikk bra, men at han ville bli borte et par dager. Han og Brahim skulle stå på ski.

I tårer

Det var ingen snø i Paris 13. november 2015. Derimot ble gatene farget blodrøde av terrorangrep på seks forskjellige steder simultant. Brahim utløste sprengstoffbeltet utenfor Café Voltaire, men døde ikke umiddelbart. En sykepleier forsøkte gjenoppliving, inntil han oppdaget trådene under t-skjorta. Salah kjørte de tre selvmordsbomberne til Stade de France. Så forsvant han en stund, inntil han dukket opp igjen i 18. arrondissement i Paris, fanget opp av overvåkningsbildene. Kl. 22.29 kjøpte han et SIM-kort til telefonen, og ringte etter hjelp, fordi han «var i trøbbel». En fransk fetter nektet, på grunn av attentatene.

Han har ødelagt livet til hundrevis av personer.

– Attentater, har det vært attentater? Spurte Salah. I virkeligheten var han pissredd. De eneste som kunne redde ham nå var vennene i Molenbeek. De kom, og fant en fullstendig oppløst Salah, som gråt og truet om hverandre. Bilen ble stoppet i kontroll tre ganger, men Salah Abdeslam var ennå ikke ettersøkt. Derimot ble de spurt om de hadde røkt hasj. «Det er ikke bra, men ikke vår prioritet i dag,» sa politimannen. Fremme i Brussel ville Abdeslam farge håret, men barberte hodet i stedet, og ba om å bli satt av i bydelen Schaerbeek. Neste gang han dukket opp var fire måneder senere.

Politiet fant ham på grunn av fingeravtrykk i en dekkleilighet. Arrestasjonen fant sted to dager senere, i Molenbeek bare 700 meter fra barndomshjemmet. Igjen hadde han en merkelig oppførsel. Det virket som han løp rett mot politiet, og så videre på fortauet hvor han må ha visst at de ville skyte ham. Ville han bli skutt? Drept? Foreløpig har han ikke sagt noe om det.

– Jeg er glad det er over. Jeg orket ikke mer, sa han derimot. Mens han ennå var på flukt sa han til en venn av broren Brahim at han «hadde knyttet navnet sitt til alt, men skulle ikke ha vært der da det smalt».

Gull verdt

Det er innlysende at arrestasjonen av Salah Abdeslam betyr mye. Han er den eneste overlevende etter Paris-attentatene, og vet også trolig mer enn han hittil har villet ut med om attentatene i Brussel, i hvert fall gjerningsmennene. Ifølge sin nye advokat, belgiske Sven Mary, er han en «juvel». Han sitter på unik informasjon. Som han – foreløpig – virker villig til å dele med etterforskerne. I hvert fall så lenge de er belgiske.

Yasmina har grått og gått i dekning siden 13. november. Hennes eneste spørsmål er «hvorfor»?

– Han har foreldre som ga ham en god oppvekst, men nå har han ødelagt deres liv. Han har ødelagt livet til hundrevis av personer, også mitt, sier hun, som oppfordret ham til å melde seg.

Det gjorde Salah Abdeslam ikke, men han lot seg ta til slutt. Nå sitter han i en isolatcelle i det nybygde fengselet i Bruges. De sparsomme møblene er skrudd fast i gulvet. Han har ingen kontakt med medfanger, og kan observeres 24 timer i døgnet. Det kunne nesten minne om soningsforholdene til en annen kjent terrorist. Men i Belgia virker man ikke engstelige for å utsette slike fanger for umenneskelig behandling. Salah vet at han vil bli utlevert til Frankrike, selv om advokat Mary vil gjøre alt for å trenere. Ofrene etter attentatene i Paris er lettet. Nå vil det bli en rettssak, selv om det ikke blir med en gang. Det viktigste er at tiltaleboksen ikke står tom. Hvis Salah ikke lukker munnen i protest, får de kanskje svar på noen av spørsmålene sine.