Samarbeid på tvers av tiden

Ingen mislyd, ingen splid, ingen åpen disharmoni. Bare fred og fordragelighet. Det er fasit etter over to år med Ap, KrF og V i byrådet i Bergen. De tre partene klarer knapt å holde igjen å rose hverandre nok.

Selv om lederne for de tre samarbeidskameratene vektlegger ulike faktorer for det gode samarbeidet, er det ikke tvil om at Ap, KrF og V har fått til noe som på nasjonalt virker som en umulighet – i hvert fall under rådende, politiske klima.

Dag Inge Ulstein (KrF), byråd for finans, eiendom og eierskap, har erfaring med samarbeid på begge sider av demarkasjonslinjen. I de tre forrige valgperiodene satt KrF i byrådet sammen med Høyre og Fremskrittspartiet (og til å begynne med også Venstre). Inntil det skar seg og Ulstein og hans parti gikk ut i siste periode.

– Det er en helt annen tillit mellom partene i den nåværende konstellasjonen. Vi føler av vi får gjennomslag for vår politikk, samtidig som vi er enig om de store linjene, uttaler Dag Inge Ulstein.

 

Et samlende alternativ

Det er ikke noe nytt at Ap og sentrum får til å samarbeide. Flere eksempler både nasjonalt og lokalpolitisk har vist at det er mulig. I forkant av høstens stortingsvalg trakk Jonas Gahr Støre frem nettopp KrF og Venstre som mulige samarbeidspartnere i en eventuell ny regjering.

Nå gikk det ikke slik. Tvert imot trakk både KrF og Venstre mot høyre. Det viser bare at linjene på ingen måte er klare. Ap har på sin side og i andre sammenhenger vist vilje til å bevege seg mot venstre. Hvis en ser ulike samarbeidskonstellasjoner rundt Ap i et historisk perspektiv, representerer dagens Bergensmodell bare én av flere muligheter.

I Trondheim har Ap regjert sammen med SV og MDG siden valget i 2003 med stor suksess (etter valget i 2011 ble også KrF med i den trondheimske flertallsalliansen). Trondheim ble foregangsmodellen for det rødgrønne samarbeidet på riksplan i 2005, og for hvordan Oslo laget sin egen modell med Rødt og MDG for to år siden.

Vi tok oss god tid i forhandlingene, og vi klarte å jobbe oss gjennom de vanskeligste sakene.

Sånt sett representer Trondheim og Bergen to ulike veier for en fremtidig ikke-borgerlig regjering. Spørsmålet er om Ap skal satse mot sentrum eller mot venstre – og om sentrumspartiene vil velge høyre- eller venstresiden som samarbeidspartnere etter neste stortingsvalg.

 

Et samlende valg

Venstre i Bergen har erfaring med et byråd utgått fra begge sider. Partiet var med i det borgelige byrådet i Bergen fra 2007 til 2011, men nektet så å gå inn i et samarbeid med Frp i 2011 og satt i opposisjon frem til etter valget i 2015 da dagens samarbeid med Ap og Venstre ble etablert.

Erlend Horn (V), byråd for sosial, bolig og inkludering, er ikke opptatt av partitilhørighet, men hva en byrådskonstellasjon blir enig om.

– Mitt utgangspunkt som politiker, er at jeg ønsker å få gjennomslag for det som jeg tror på. Vi er et lite parti, og vi kan ikke få politisk gjennomslag uten å samarbeide med andre.

Horn føler at Venstre ble hørt da grunnlaget for dagens trepartibyråd skulle legges. Det er viktigst for partiet, men samtidig peker han på den gode personkjemi mellom partene i byrådet som et vesentlig element i det som er blitt et svært godt samarbeid.

Spesielt trekker Erlend Horn frem byrådsleder Harald Schjelderup (Ap) som sterkt medvirkende til det velfungerende samarbeidet. Han opptrer som en samlende kraft for all tre partiene. Ja, Schjelderup kan kjempe knallhardt for Aps politikk, men samtidig ser han viktige saker for de to andre partiene ifølge Horn.

– Som byrådsleder ser Harald samarbeidspartnerne. Han utfordrer oss og er villig til å finne kompromisser, sier Horn.

Erlend Horn peker på at utgangspunktet for samarbeidet mellom Ap, KrF og V var at de tre partiene gjorde et så godt valg i Bergen i 2015 at de kunne få flertall i bystyret. Det var en unik mulighet for samarbeid der alle partene kunne få gjennomslag for sin politikk.

– Vi tok oss god tid i forhandlingene, og vi klarte å jobbe oss gjennom de vanskeligste sakene. Det var en åpen og ærlig tone i forhandlingen som har gjenspeilt seg i samarbeidet siden.

 

En samlende plattform

Erlend Horn forteller at de tre partiene ganske raskt ble enige om byrådsplattformen gjennom tre sentrale satsingsområder. Det var dels å skape en rettferdig og inkluderende by, dels å gjøre Bergen til en grønn by og dels å stå for økonomisk ansvarlighet og verdiskapning. Deretter klarte de tre samarbeidspartiene å finne gode løsninger for de punktene der det var uenighet.

Som både Ulstein og Horn peker på, mener også byrådsleder Harald Schjelderup at mye av det gode samarbeidet ligger i personkjemien. I tillegg trekker han frem tillitt mellom partene i byrådet, noe Schjelderup mener ofte er undervurdert i politikken.

Han legger til at selv om de tre partiene nasjonalt har ulik politikk, var det ikke til hinder for at de fant tonen i Bergen.

– Vi fikk en flying start.

Schjelderup ser det gode samarbeidet i et historisk perspektiv. Han trekker frem at Ap i Bergen har lang tradisjon i å samarbeide med sentrum. I 16 år, fra 1987 til 2003, var det Ap og ulike konstellasjon av sentrum som styrte byen.

– Det er viktig å få med denne historien, påpeker Schjelderup.

Han legger til at Ap i Bergen før valget i 2015 var tydelig på at partiet kunne samarbeide med alle partier som ville skifte ut det sittende H/Frp-byrådet.

Du kommer ikke til å få gjennomslag i politikken dersom du ikke er villig til å inngå kompromisser.

– Vi sa at det var naturlig at vi gikk i dialog med sentrum av hensyn til de historiske tradisjonene, men også fordi et flertallsbyrå uten sentrum var umulig.

Med et valgresultat på 37,8 prosent var det aldri tvil om at et nytt byråd ville utgå fra Ap. Partiet inviterte bredt til en uforpliktende dialog. Invitasjonen gikk ut til både SV, MDG, KrF og V. De to første valgte å trekke seg ut.

– Det var klart at vi var spent da vi startet forhandlingene med V og KrF. Men allerede etter det første møtet, visste jeg at dette går bra, bemerker Schjelderup.

 

En samlende leder

Som leder for byrådet har Harald Schjelderup ikke tro på jerndisiplin. I bystyret kan alle de tre partiene stemme ulikt for eksempel i verdibaserte saker som kontantstøtten. Han opplever ikke at det rokker ved det solide samarbeidet. Tvert imot gjør det bare byrådet sterkere.

– Noe av det jeg var veldig oppmerksom på etter valget og da vi startet forhandlingene, var for det første at Ap var vesentlig større enn de andre partiene og dernest en viss skepsis fra andre partier i det at Ap kan fremstå som maktarrogant, medgir han.

– Derfor har vi lagt vekt på at vi er tre likeverdige parter.

Harald Schjelderup er veldig klar på at han ikke er byrådsleder for Ap. Han ser seg selv som en prosessleder som forsøker å tilrettelegge for samarbeid mellom de tre partiene.

Erlend Horn understreker at for alle partier er det den ideologiske overbygningen som er grunnlaget for å gå inn i et politisk samarbeid. Så lenge politikken samsvarer med det en tror på, oppleves den som relevant og riktig.

– Alle partene har fått og alle har gitt. Du kommer ikke til å få gjennomslag i politikken dersom du ikke er villig til å inngå kompromisser. Det gjelder også for enkeltsaker som er viktige for et parti, sier han.

 

En samlende harmoni

Da Agenda Magasin møtte Dag Inge Ulstein, pekte han på at det var to år siden samarbeidet i Bergen startet. På de to årene har byrådet fått gjennomslag for mye av sin politikk. Det er ikke en seier for ett parti, ifølge Ulstein, men et felleseie som løper ut fra prosessen som startet med utarbeidelsen av byrådsplattformen.

Internt i byrådet bruker en god tid på å forstå hverandres standpunkter.

– Budskapet vårt har vært tydelig fra dag én. Borte er støyen som preget forrige byråd. Vi har fått det til, blant annet fått kontroll og tatt styring på økonomien. Da vi tok over for to år siden var Bergen på 368. plass på kommunenes økonomibarometer. I dag er vi rangert på 174. plass.

Der Ulstein mistet tillitten til det forrige byrådet, opplever han omvendt tillitt som limet i dagens byrådssamarbeid. Det er et godt klima innad i byrådet og et vidt rom på tvers av politiske motsetninger konstaterer han.

Til tross for det sterke fellesskapet som er bygget mellom de tre partiene, har mange av Ulsteins KrF-velgere gitt uttrykk for at de har kjent seg igjen i samarbeidet. Han mener det viser at ved å gå inn i dette samarbeidet, har partiet lagt løpet for hvordan en skal vinne neste valg.

– Det er mange av våre velgere som har historisk tilknytning til enkeltsaker på venstresiden. Det er med og definerer den politiske virkeligheten også i dag, bemerker Ulstein.

– De som lukker øynene for at det finnes gode løsninger på venstresiden, tar feil. Det finnes gode løsninger på begge sider.

 

Et samlende byråd

Ulstein trekker frem arbeidsledighet som et typisk eksempel. Det er noe alle partene i byrådssamarbeidet har villet gjøre noe med. I september hadde Bergen 770 arbeidsledige ungdommer. Byrådet satte i gang prosjektet «Ordentlig arbeid» som strekker seg over ett år. Gjennom prosjektet har en hatt samtaler med 300 av ungdommene og 230 av dem har fått praksisplass. 44 prosent av ungdommene er tilbake i arbeid igjen.

Samarbeidet i Bergen viser at Ap og sentrum klarer å jobbe godt sammen.

– Dette viser ett av mange overlappende interesser i samarbeidet, som gjør at vi får mye til politisk. Alt er veldig tydelig forankret i plattformen, og vi står sammen bak den.

Slik Erlend Horn ser det, er den største utfordringen at byrådet består av tre forskjellige partier med tre ulike ideologier. Så langt har partene klart å løse de problemene som dukker opp, understreker han. Internt i byrådet bruker en god tid på å forstå hverandres standpunkter.

– Vårt gode samarbeid gjør det lettere å trekke sammen. Det at vi snakker godt sammen, smører gjennomføringen av politikken.

Samarbeidet i Bergen viser at Ap og sentrum klarer å jobbe godt sammen. Da Støre gjorde sine hoser røde for KrF og Venstre under årets valgkamp, var det kanskje et signal om at Trondheimsmodellen ble betraktet som gårsdagens og Oslo-modellen for urealistisk på riksplan.

Til neste valg om fire år må Ap igjen velge mulige samarbeidspartnere. Spørsmålet er om Ap på riksplan skal gå mot sentrum etter Bergensmodellen eller mot venstresiden som Oslo eller Trondheim har gjort?