– Jeg er for konservativ til å ønske meg opprør

Men Høyres Henrik Aasheim vil likevel gjerne gi en oppstrammer til «skravleklassen» han selv er en del av.

Hvem eller hva var det som gjorde deg interessert i politikk?
– 
Jeg ble engasjert i politikk før stortingsvalget i 2001, da jeg skulle stemme for første gang. Jeg visste faktisk ikke helt hva jeg skulle stemme på, men det var Høyres skolepolitikk, sammen med det overordnede frihetsbudskapet, som gjorde at jeg endte der. At jeg ble aktiv i politikken var takket være Martine i klassen min. Hun var aktiv i Unge Høyre, overbeviste meg om å melde meg inn og pushet meg til å bli med på et medlemsmøte.

Nevn en politiker du er uenig med, men som du likevel beundrer og lytter til?
– Kjell Ingolf Ropstad i KrF. Vi var ledere for hvert vårt ungdomsparti samtidig, og som storbyliberal ateist har jeg lært mye av ham når det gjelder hvordan også kristne tenker om nestekjærlighet og toleranse. Ropstad er en gjennomgående snill, velmenende og redelig politiker som jeg ofte lytter til i debatter der jeg i utgangspunktet kan være litt fordomsfull og forutinntatt selv.

Hva irriterer deg mest med norsk samfunnsdebatt i dag?
– At den er ekstremt materialistisk, i den forstand at alt handler om penger. Den som bevilger mest, vinner stort sett, og alle kritiske spørsmål rettes mot de som bevilger minst. Denne måten å tenke på et nødt til å endre seg framover, rett og slett fordi det blir tøffere å prioritere, og vi må bli mer opptatt av resultatene av ressursene som brukes – ikke bare størrelsen på forskjellige budsjettposter.

Hvilken bok har du oftest anbefalt?
– 
Jeg har mange venner som har fått barn, så jeg tror den boken jeg har anbefalt til flest, er Harry Potter-serien. Det er veldig fint for barn å bli lest for, og ingenting kan være bedre for å vekke nysgjerrighet, lære dem om rett og urett og øke leselysten, enn å bruke flere år på å ta med barna inn i Potter-universet. Og alle bør ha lest bøkene før de ser filmene!

Hvilken bok som ikke er skrevet ennå skulle du likt å lese?
– 
«Jeg bare kødda» av Donald Trump.

Hvem er den beste retorikeren i norsk politikk – og hvorfor?
– 
Snorre Valen. Han er veldig god til å tegne bilder og sette politiske alternativer opp mot hverandre på en forståelig måte som gagner hans syn. I tillegg er han en av de redeligste debattantene i rikspolitikken. Han er også en av de representantene som faktisk bruker Stortingets egen talerstol til å få opp temperaturen, og utfordrer dermed regjeringen ikke bare i media, men også i parlamentet.

Hvis du var finansminister for en dag, hvilken post på statsbudsjettet ville du prioritert opp? Og hvilken ville du prioritert ned?
– 
Jeg ville prioritert opp støtten til billige og gratis barnehager enda mer for de med dårlig råd. En stort bedre start på livet enn læring gjennom lek kan ikke barna få. Kontantstøtten ville jeg derimot fjernet. Det er en ordning jeg lenge har ment burde avvikles etter at vi fikk full barnehagedekning. Det er fritt fram for kommunene å tilby lokale ordninger av samme type, men ordningen er overmoden for å fjernes fra statsbudsjettet.

 

nyhetsbrevet

 

Hvilke medier klarer du deg ikke uten?
– Jeg er innom de aller fleste nettaviser flere ganger om dagen. I tillegg er jeg nok ganske avhengig av Facebook, og bruker i overkant mye tid på å lese meg gjennom alt venner og kjente deler og driver med. Ellers liker jeg å se og høre litt nerdete debatter om for eksempel religion på YouTube.

Hvilken tv-serie er den beste, og hvorfor?
– 
Her må jeg svare to, og de er ganske ulike: «West Wing» og den gode gamle «Twin Peaks» fra 90-tallet. «West Wing» har blitt ekstra fin å se på i disse tider– det er noe befriende uskyldig over amerikansk politikk i denne serien. Kombinasjonen av veldig gode karakterer, ganske morsomme temaer krydret med politisk spill, er veldig gøy. Å tenke på en tid da det faktisk var sannsynlig med et valg mellom Santos og Vinick, gjør at serien blir fin på en helt ny måte.

Og «Twin Peaks» er et kunststykke i seg selv! Det går av og til veldig sakte, men er likevel engasjerende og med en konstant ubehagelig følelse. Det er ikke så mange andre enn David Lynch og Mark Frost som kan gjøre en 30 sekunder lang scene av en takvifte som snurrer sakte rundt til noe veldig skummelt.

Hva er ditt beste triks for å koble av fra hverdagsstresset?
– Jeg er så heldig å ha mange av mine gamle barndomsvenner fortsatt, og ingen av dem er politisk aktive. Det er lite som er så bra for å koble av som å tilbringe tid med venner og snakke om helt andre ting enn politikk og jobb.

Hva hadde du brukt tiden til om du ble arbeidsledig i ett år?
– Da hadde jeg studert nyere historie. Jeg syntes historie er veldig spennende, og det hadde vært fantastisk å få stå opp hver morgen, reise til en utdanningsinstitusjon og sitte og lytte til vurderinger rundt hvordan verden har blitt slik den har blitt. Det er mange historiske feil og suksesser jeg gjerne skulle lært mer om.

Hvilken sak er den vanskeligste å gjøre seg opp en mening om?
– Eggdonasjon. Her er det mange gode og tungtveiende argumenter på begge sider som jeg har sympati med. Det er alltid ekstra vanskelig å bestemme seg i saker som omhandler bioteknologi, og hvor beslutningen man lander ned på spiller en stor rolle for livet til de det angår. Ikke minst er debatter som dette vanskelige, fordi det er mye følelser på begge sider.

Finnes det en elite som det er verdt å gjøre opprør mot? I så fall – hvilken og hvorfor?
– 
Jeg er konservativ nok til ikke å etterlyse opprør mot forskjellige ting. Men jeg mener at vi i «skravleklassen» – det vil si politikere, journalister og organisasjonsfolk – bør være bekymret for om avstanden til hverdagen vanlige folk opplever, er i ferd med å bli veldig stor. Å gå rundt i Arendal under Arendalsuka kan være en nyttig oppvekker om hvem skravleklassen er – og hvor langt det er fra praten over øl der til det vanlige kjøkkenbordet i Norge.

Gi et råd til unge folk som vil sette spor i samfunnet. Hva bør de gjøre og hva bør de droppe?
– 
Gjør det du virkelig vil gjøre, og kjemp for det du faktisk tror på – ikke det du tror forventes at du skal gjøre eller mene. For å ha utholdenheten til virkelig å sette spor etter deg, må du tro på det du driver med. Da har du også evnen til å tåle tilbakeslag og skuffelser uten å gi opp.

Dersom menneskene koloniserer Mars og lager et nytt samfunn. Hva bør være den første setningen i den nye grunnloven der?
– 
«We hold these truths to be self-evident: that all men are created equal; that they are endowed by their Creator with certain unalienable rights; that among these are life, liberty, and the pursuit of happiness.»

Stort vakrere kan det egentlig ikke sies. Det kan være nyttig å minne dagens amerikanske regime om dette løftet også, ikke bare nye kolonier på Mars.

 

nyhetsbrevet