På vei mot en sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi er et økonomisk paradigmeskifte; fra lineære verdikjeder til evige kretsløp. Det avgjørende skillet går mellom biologiske og ikke-biologiske strømmer. De biologiske strømmene skal integreres i naturens kretsløp slik at det blir minst mulig ubalanse og skade på de naturlige biologiske prosessene. De ikke-biologiske strømmene skal tvert om adskilles mest mulig fra naturen. Etter den første ekstraheringen av ressursene, gjelder det å bevare mest mulig av kapitalen av metaller og mineraler inne i lukkede kretsløp.

For å analysere hvordan man kan minimere energibruk, kvalitetstap og materialtap i sirkulasjonen og skape en sirkulær økonomi, kan det være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i avfallspyramiden:

Jo høyere i avfallspyramiden, jo bedre
Jo høyere opp i denne pyramiden man klarer å få til tiltak, desto mindre energimengde trengs og desto mindre kvalitetstap og materialtap blir det for hver resirkulering. Det vi har begynt med i våre samfunn, fra 1990-tallet og utover, er kildesortering av nærings- og husholdningsavfall. Dette er et viktig element også i framtidens sirkulære økonomi. Men det er samtidig det som bringer oss kortest i retning av en sirkulær økonomi, fordi det er den minst grunnleggende endringen. En studie i England viste at økonomien var 19 prosent sirkulær og 81 prosent lineær, noe som antyder hvor kort man kommer med tiltak så lavt nede i avfallspyramiden.

En viktig utvidelse av kildesortering og materialgjenvinning gjenstår likevel. Det er å sørge for at avfall fra en bedrift oftere blir til ressurser for andre bedrifter. I Bergen er f.eks. et biogassanlegg under bygging som vil omdanne kloakkslam til biogass som erstatter naturgass for 81 gassbusser som trafikkerer Bergen sentrum. Tørrstoffet skal bli til jordforbedringsmiddel. I produksjonsdelen av vår økonomi finnes det mange slike uutnyttede koplingsmuligheter som tiden er inne for å utnytte.

Levetidsforlengelse, gjennom å lage mer varige produkter, er det mest effektive tiltaket.

Gjenbruk er nivået over kildesortering og materialgjenvinning i avfallspyramiden. I rangert rekkefølge handler det om bruktomsetning, bruksendring og deretter ombygging og omsying («redesign»). Den mest arbeids- og energikrevende formen er demontering, omsetning og ombruk av bruktdeler. Alt dette er viktige elementer av framtidas økonomi med høy grad av sirkulasjonsøkonomi. Det høyeste nivået i avfallspyramiden er likevel avfallsreduksjon. Det handler om levetidsforlengelse gjennom å lage mer varige produkter, som det mest effektive tiltaket. Deretter handler det om reparasjon, oppussing av produkter og eventuell oppgraderingsmulighet til et forbedret produkt. Det dreier også om å lage produkter med lavere vekt i forhold til funksjon, f.eks. slik det er skjedd med PC-er. Nanoteknologi byr på nye lovende muligheter på dette området.

Framtidas sirkulære økonomi vil i mye større grad være en tjenestebasert økonomi i stedet for en vareleverende økonomi.

Økonomi innfor naturens tålegrenser
Et enda mer gjennomgripende tiltak for å skape en sirkulær økonomi innenfor naturens tålegrenser, er dematerialisering av folks livsstil. Det vil si at man eier og har færre ting. Dette er en trend for tida. Mange går fra å eie selv til å leie og dele med andre. Bytteringer, bildeleringer, Airbnb og Über er eksempler på organiserte tiltak for dette. Slik opprettholder man levestandarden selv om forbruket går ned. En delebil erstatter 5-15 biler. Om dette ble like vanlig som å eie, ville verden klart seg med 30-40 prosent lavere bilproduksjon og materialstrøm. Framtidas sirkulære økonomi vil i mye større grad være en slik tjenestebasert økonomi i stedet for en vareleverende økonomi. Et annet eksempel på dematerialisering er å bruke videokonferanse og videoopplevelsessentre i stedet for å reise. Todimensjonalt er dette allerede vanlig og mulig. Gjennom holografi vil det kanskje i framtida til og med bli mulig å oppleve det som om vi sitter i samme rom eller er på besøk i en annen kultur.

En studie i England viste at økonomien var 19 prosent sirkulær og 81 prosent lineær

Det mest gjennomgripende og tyngste steget vekk fra dagens bruk og kast-økonomi, er det kulturelle kvantespranget vekk fra materialismen. Det handler om å fri seg fra trangen til ytre status, slik reklamen sier at vi trenger for å føle oss vel. Alternativet til materialisme er selvivaretakelse. Det handler om tid til seg selv og tid til å være sammen, ikke om høy inntekt, forbruk og status. Alternativet er å føle indre selvverd uavhengig av reklame, motetrender og venners meninger. Og det er å søke økt livskvalitet på det mentale og kroppslige plan. For eksempel mening med livet, nærhet og omsorg, trygghet og anerkjennelse, balanse mellom hvile og aktivitet, utfordring og mestring, egen selvfølelse, etc.. Det lar seg faktisk ikke gjøre å kjøpe tilfredsstillelse av slike behov. Indre behov blir bare dekket gjennom at man har tid og evne til å dekke dem inne i seg selv gjennom samspillet med andre.

Den politiske verktøykassa

Når markedet ikke av seg selv skaper den utviklingen vi ønsker, inneholder politikernes verktøykasse fire ulike typer virkemidler. I tabellen har jeg listet dem opp med eksempler på tiltak i hver gruppe som kan hjelpe oss i retning av en sirkulær økonomi på alle nivåene av endring som jeg har beskrevet.

Lovregulering

• Forbud og høy bøtelegging for å kaste søppel utenfor godkjente ordninger
• Produktlov med krav om kildesorteringsgrad og retursystem til produkttyper.
• Lovpålagt krav til leverandører om maksimalpris 100 kr/t for reparasjoner i produktets normale levetid.
• Lovpålagt pante- og returordning.
• Lovpålagt forsikringsordning for leverandører for å finansiere fjerning og innsamling av feilkastede produkter.

Offentlig styring

• Produktgodkjenningsordning.
• Offentlige innkjøpskrav ved vare- og tjenestekjøp om at de inngår i en sirkulær økonomi.
• Offentlig plan for sirkulasjonsøkonomi, f.eks. EUs Work Package for Circular Economy, juni 2015.

Økonomiske insentiver

• Panteordninger.
• Differensierte ressursavgifter og emballasjeavgifter.
• Forbruksavgifter, f.eks. flyseteavgift.
• Eieavgifter for å fremme leieøkonomi, f.eks. slikt som årlig bilavgift.
• Investeringsstøtte for å skape lukkede kretsløp.
• Innovasjonsstøtte for mulige teknologiske skift i retning av sirkulasjonsøkonomi.

Informasjon og frivillig ansvar og samarbeid

• Pliktig merkeordning for miljø- og samfunnsansvar for ulike varegrupper.
• Fylkeskommunale koordinatorer for sirkulasjonsøkonomi som gjennom å etablere samarbeid sørger for å lukke lokale lineære energi- og materiestrømmer slik at de blir sirkulære.

Enda dette bare er noen eksempler, ser vi at det er et helt batteri av virkemidler som kan brukes, og at ulike virkemidler egner seg for ulike formål.

 

Miljøpartiet De Grønne la i fjor fram for Stortinget et «Reprentantforslag om å redusere det materielle forbruket i Norge til et bærekraftig og rettferdig nivå».