Kravene som ble en modell for hele landet

Tenk på hvor viktig det er å ha det bra på jobb. Du tilbringer store deler av dagen med å utføre arbeidet ditt, og noen av de du ser mest i løpet av dagen er kollegene dine. Tenk deg hvis du ikke snakker samme språk som dem og utfører arbeidet med fare for liv og helse. Du vet ikke når og hvor mye du får jobbe neste gang og dermed ikke hva du får i lønn, du vet ikke hvem sjefen din er, og du tørr ikke spørre noen om det heller.

– Bunnpunktet var da vi bygget Fritidsparken, sier Hedda Foss Five, ordfører i Skien (Ap). Prosjektet gikk med stort underskudd og vi ble sittende igjen med en rekke tvistesaker.

– Det var midt under en høykonjunktur og entreprenøren hentet inn en masse folk fra Portugal. Ikke noe galt med portugisere, men du kunne møte en den ene dagen med hammer og samme fyren den andre dagen med elektrikertang. Hvis du kom på plassen så stakk alle, forteller Sven Kristoffersen, spesialrådgiver i eiendomsavdelingen i Skien kommune.

– Det var etter det at jeg sa, nå må noe gjøres. Kan ikke dere ta tak i det? sier Foss Five.

– Og slik ble Skiensmodellen født. Og du er på en måte mora da, kontrer Kristoffersen.

Begge ler, for det er ikke så lenge siden Skiensordføreren fortalte på Facebook at hun venter sitt fjerde barn.

– Det var jo tullete å bygge da. Egentlig burde kommunene være flinkere å vente med prosjekter til det er flere ledige folk. Drive motkonjunkturpolitikk, sier Kristoffersen.

– Det kan jo være det var et valg på gang, skyter Foss Five inn.

Ny latter.

Skien fritidspark ble til slutt ferdigstilt, men byggeprosessen var ikke akkurat problemfri.

At flere skal få ta del i det arbeidslivet vi andre nyter godt av, er ikke noe som skjer av seg selv.

En landsdekkende utfordring

Byggeplassen som seinere skulle bli det populære Skien Fritidspark ble ikke laget slik folk flest ønsker å ha det i norsk arbeidsliv. Dette er ikke unikt for Skien. Selv om de aller fleste har det bra på jobb, regjerer andre forhold på mange bygge- og anleggsplasser. Og det rammer spesielt ofte de nesten 200 000 arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa som er på kortere eller lengre opphold i Norge. De bor og jobber over hele landet.

Det blir for tiden diskutert høylytt om Norges EØS-medlemskap i fagbevegelsen. Mange har sett seg lei av å ikke bli hørt når de varsler om ulovlige og uverdige forhold ute på arbeidsplassene. De opplever sterkt press på lønns- og arbeidsvilkår, at faste ansatte erstattes av midlertidig, billigere arbeidskraft og at lover og regler brytes uten konsekvenser. Næringslivet blir også mindre konkurransedyktig og produktivt, når den norske suksess-modellen forvitrer.

Det må ikke være slik. Men at flere skal få ta del i det arbeidslivet vi andre nyter godt av, er ikke noe som skjer av seg selv. Det finnes løsninger og gode forslag – og det trengs politisk vilje.

Det er utrolig viktig at vi har fått med oss både LO og NHO i Telemark, og hele kommunestyret på laget.

– Dessuten må du få administrasjonen i kommunen med på laget. Uten engasjerte byråkrater er det utrolig tungt å løfte, konstaterer Foss Five.

– Og så må du våge å teste grensene for det juridiske. Du må våge å prøve, sier Kristoffersen. Vi hentet inn juridisk rådgivning som sa at dette kunne man fint få til innenfor EØS-regelverket. Det påvirker ikke konkurransen. Her kan alle delta på like vilkår. Men de må delta på våre vilkår.

– Så kan du jo spørre deg, hva har du mest lyst til å bruke advokater til? Ordføreren pauser. Å kjempe for et allright arbeidsliv og disse fjorten punktene i modellen vår – eller å sitte fast i dyre rettsaker når bygg ikke blir levert ordentlig og du ender i lange tvistesaker.

Det startet i Skien

Skien kommune og Telemark fylkeskommune var først ute med det som er blitt en arbeidslivsmodell for hele landet.

Det var i fylkeskommunens prosjekt med Skien videregående skole at modellen fikk sitt første ferdige storprosjekt. Prosjektet hadde 33 lærlinger inne, fordelt på 11 ulike fag. To lærlinger avla fagbrev på prosjektet, og sju ungdommer påbegynte sin fagutdanning der.

Flere lærebedrifter som trodde de ikke skulle klare å holde seg med lærlinger klarte det likevel, noen ganger i partnerskap med andre bedrifter. Og ikke nok med det: Bygget ble levert på tiden, mer enn 37 millioner kroner under pris.

Nå står vi foran det neste store prosjektet som er bygget etter Skiensmodellen, nemlig Moflata skole.

– Nå som vi har modellen på plass er hele nøkkelen å sørge for at den blir fulgt opp. Jeg går på kontroll, alltid uanmeldt. Med meg har jeg en representant fra Fellesforbundet.Vi har ulike roller, men samme mål, sier Kristoffersen.

– Det er like mye veiledning som kontroll. Og så er det utrolig viktig at vi har fått med oss både LO og NHO i Telemark, og hele kommunestyret på laget, konkluderer Foss Five.

Vi kan kanskje ikke redde hele Europa. Men vi har begynt her.

Fra Skien til Oslomodell for hele landet

Etter inspirasjon fra Skien og Telemark har blant annet Oslo kommune fulgt opp med landets strengeste leverandørkrav i sine innkjøp av bygg- og anleggstjenester. Gjennom slike innkjøpsmodeller, en rekke krav til de som ønsker å bygge for kommunen, kan vi bidra til bedre lønns- og arbeidsvilkår for arbeidsfolk og mer forutsigbare og ordnede forhold ved kommunens prosjekter.

Ett krav er at de som skal utføre oppdraget hovedsakelig har fast stilling med en 80 prosent stillingsbrøk. 5 prosent er ingen fast jobb. Dessuten kan det kreves tarifflønn mellom oppdrag for innleide. En kraftig begrensning i antall underleverandører, og streng kontroll med alle aktører er også viktig.

– Når man hører fra Kripos hvordan arbeidslivskriminaliteten i Europa foregår blir man jo helt kvalm, sier Foss Five.

– Vi kan kanskje ikke redde hele Europa. Men vi har begynt her. Og så har det spredt seg til andre kommuner. Og så bør det bli en modell for hele Norge. Da har vi noe å være stolt av, avslutter ordføreren.

Kanskje er dette virkeligheten til noen i din kommune. Kanskje har den nye skolen blitt bygget med innleid arbeidskraft, med korte kontrakter og uten klare ansvarsforhold hvis noe går galt eller noe er feil med byggearbeidet. Kanskje går dårlig oversikt og kontroll utover kvaliteten på det nye bygget? Kanskje må den lokale entreprenøren si opp folk fordi de taper i en sterk lønnskonkurranse? I så fall bør du sjekke ut notatet som Tiril Rustand Halvorsen i Tankesmien Agenda har skrevet, med en rekke anbefalinger.