Skole uten karakterer, eksamen og pensum

Tv2-profilen Rune Kjos vil absolutt anbefale ungene sine å gå på folkehøyskole. Til tross for at han ikke har noen formell utdannelse utover ungdomsskolen, har han opparbeidet seg en lang og tung karriere innen mediebransjen. Mye av dette skyldes tiden på folkehøyskole. Også NRK-profil Line Andersen ser tilbake på året på folkehøyskole som en viktig del av veien til et liv i media.

Stadig flere velger folkehøyskole

Ett år uten karakterer, fastlagt pensum og eksamen appellerer til stadig flere. I dag velger omtrent elleve prosent av norske ungdommer fra 19-årskullet å gå på folkehøgskole, og antall søkere har økt de siste 10 årene. 7477 elever gikk på folkehøyskole i skoleåret 2016/2017. Det er en økning tilsvarende 2,9 % fra årene før (tall fra folkehogskole.no).

– Vi opplever at ungdom ser verdien i å få et år på folkehøyskole. Det har vært en utrolig vekst de siste årene, sier Ola Bergum, rektor på Arbeiderbevegelsens folkehøyskole (AFR) på Ringsaker. Siden 1939 har den LO-eide skolen tilbudt undervisning under mottoet frihet, likhet og solidaritet.

Finne sin vei

Rektoren mener man kan ta mye med seg videre i livet etter et folkehøyskoleopphold.

– Det handler særlig om faglig kunnskap, stor bredde, og at man er tett på andre på et internat. Du bor sammen med en gjeng som du utvikler deg sammen med. Vi fokuserer særlig på motivasjonen til å lære, og kjører mange timer i uka på akkurat det elevene ønsker. Elevene blomstrer, og vi ser utvikling og mestringsfølelse.

I tillegg er Bergum opptatt av at folkehøyskoler er et viktig moment i det han kaller demokratisk dannelse.

– Vi har som mål at de skal bli aktive samfunnsborgere. De får hørt mange foredrag, og vært med på en rekke prosjekter og studieturer. Da ser de kanskje litt den større sammenhengen, og at det er viktig å bidra. Man får innblikk i mye på et år på folkehøyskole.

– Så det handler litt om å finne seg selv?

– Nei, vil ikke si det, egentlig, det handler mer om fag. Vil du bli grafiker, jobbe med media eller innen IT, eller i hjelpeorganisasjoner, så kan man finne veien gjennom folkehøyskoler. Det ligger en stor verdi i å få prøvd seg litt i fagene før man eventuelt tar studier eller søker jobb.

Ønsker seg flere elever

– Dere er eid av arbeiderbevegelsen. Tror du arbeiderbevegelsens medlemmer kjenner godt nok til tilbudet deres?

– Både ja og nei. Vi har nok mer å hente, sier Bergum, og føyer til:

– Vi har jo alltid noen som er fra AUF og fagbevegelsen, selv om det var flere tidligere.

Det er superviktig at det finnes en annen måte å ta til seg kunnskap på.

Bergum forteller at det også gis stipend fra en rekke forbund til medlemmer og deres barn for å gå på folkehøyskolen, som varierer fra tre til ti tusen, avhengig av forbund. Han forteller at stipendet imidlertid ikke har blitt oppjustert på mange år.

– Det blir satt veldig pris på, så sånn sett hadde det vært ønskelig at det kunne økt. Men uansett er det et veldig bra supplement for elevene.

Inngangen til et yrke

Tv2-profil Rune Kjos gikk på Arbeiderbevegelsens folkehøyskole, i en tid der mange gikk rett fra journalistikklinja og inn i mediebransjen. Line Andersen, kjent fra NRK-sporten, gikk der samtidig.

Kjos forteller at han var heldig med timingen.

– Da hadde skolen akkurat blitt totalt rehabilitert, og alle fikk enkeltrom. Det var nærmest hotellstandard med flislagte bad og flotte lokaler, sier han.

For hans egen del var det litt tilfeldig at han havnet der.

– Jeg hadde allerede fått en liten forsmak på medielivet, radio var den store hobbyen. På Ringsaker gikk jeg på linja for dagspressejournalistikk, foto og eterlinja. Radio Ringsaker var også der, som jeg mer eller mindre drev på egenhånd. Jeg fikk frie tøyler og det var veldig morsomt å få utfolde seg.

Folkehøyskole generelt er et utrolig viktig alternativ og supplement til utdanning.

Sammen med familien hadde de kikket på en rekke folkehøyskoler da ungdommen i huset ble alvorlig skolelei.

– Jeg hadde en far som var fagorganisert, så stipendordningen og det faglige tilbudet gjorde at jeg valgte denne skolen. Jeg trivdes så godt at jeg endte opp med å bli der i to år. Det eneste jeg angrer litt på, er at jeg ikke gjorde ferdig videregående før jeg startet.

Kjos hoppet av etter andre året på Hellerud videregående og fikk aldri vitnemål.

– Så er jeg er ikke en gang halvstudert, ler han.

Betydningsfullt

Rune Kjos forteller at årene på folkehøyskole betydde mye.

– Det var en øyeåpner av astronomiske dimensjoner, sier han.

– Jeg var lei og trengte bare en pause. Jeg var ikke langt nede, men jeg hadde bare lyst på forandring i livet. På den tiden var jeg bare atten år, og det ble et veldig sceneskifte å flytte til et helt nytt sted, sier han.

Det å bo på internat var også en helt ny opplevelse.

– Man lever oppå hverandre og får tette bånd. Jeg fikk møte forskjellige mennesker som kom fra hele landet. Det var et felleskap som var helt fantastisk, sier han.

Datteren min på 23 år er et direkte resultat av folkehøyskolen.

Kjos har jobbet i media siden han sluttet på folkehøyskolen i 1993.

– Det fikk en helt spesiell dimensjon det andre året der, sier han lurt.  Det var nemlig da han traff kjæresten sin.

–  Så ble hun gravid mens vi gikk der begge to. Datteren min på 23 år er et direkte resultat av folkehøyskolen.

Rett i arbeid

For Line Andersen skulle også året på folkehøyskole få stor betydning. – Jeg fikk jobb i VG, og gikk rett fra folkehøyskole og ut i arbeidslivet. Dagspresslinja den gang hadde ekstremt dedikerte elever og lærere. I grunn ligna det litt på en høyskole. Man kan tro at folkehøyskole er litt som toving og utetimer, men det var det ikke. Året der var veldig viktig. Da jeg kom inn på journalisthøyskole senere, takka jeg nei. Riktignok har jeg bygget på i ettertid, men kunne nesten ha gått hele veien kun med folkehøyskole.

Line Andersen bestemte seg allerede som fjortenåring at det var media hun skulle jobbe med.

– Da var jeg programleder i NRK på deltid. Folkehøyskole forsterket bare det ønsket, men jeg er overrasket og takknemlig for at det skulle vise seg at det holdt til å få jobb.

For hennes del var ikke folkehøyskole et alternativ til å ikke komme inn på høyskole. Hun hadde i utgangspunktet gode nok karakterer.

– Jeg var en pliktoppfyllende unge på det tidspunktet, så det handlet om å gjøre noe av det jeg interesserte meg for i en morsom setting. Folkehøyskole skal få være det det er, nemlig et pusterom med innhold, og så ble det kanskje enda mer innhold det året.

Utdanningssystemet har hardnet til, og det er et enormt fokus på resultat.

Da hun seinere kom inn på journalistikkhøgskulen i Volda, spurte hun en redaktør til råds.

– Han sa, bare bli i Oslo, du har allerede jobb. Ingen hadde reagert om jeg hadde hatt bare den utdannelsen. Senere har jeg bygget på med statsvitenskap, internasjonal politikk og et årstudium i journalistikk, men det var ikke avgjørende for hva jeg gjør i dag.

At det akkurat ble Arbeiderbevegelsens folkehøyskole, var ikke tilfeldig.

– Selv var jeg aktiv i fagbevegelsen som yngre. Så det var helt naturlig for meg. I tillegg fikk vi et stipend som dekka lommepengene mine, sier Andersen. Hun forteller at de fikk utbetalt tusen kroner i måneden i ti måneder.

– Nå med flere om beinet og færre jobber. Tror du fortsatt folkehøyskoler kan utdanne «fullverdige» journalister?

– Det er jo et annet tilbud enn den vanlige journalistutdanningen, sier Kjos.

– Folkehøyskole handler om noe mer enn å velge en yrkesvei, det har også en sosial verdi. Men hvis du har lyst å utforske og lukte på journalistfaget, selv om det er vanskelig å få seg jobb, så er det fortsatt liv laga, sier han.

Folkehøyskole skal ikke være et slags oppsamlingssted for de som ikke kommer inn andre steder.

Andersen tror ikke poenget er at folkehøyskoler skal ferdigutdanne journalister.

– Veldig mange gode journalister drives av et talent og en vilje. Man kan fint bli rådyktig journalist uten utdannelse. Likevel blir det for enkelt å tenke at folkehøyskole skal være et fullverdig alternativ. Men det et godt alternativ for de som likevel er drevet av interessen. Folkehøyskoler skal ha en annen funksjon enn høyskoler. Men det er et nyttig sted å starte, og det kan jo godt være at det i noen tilfeller holder det også. Journalistikk er et yrke i rivende utvikling og egentlig er man aldri ferdig utdanna.

«Generasjon jag»

Utdanningssystemet har hardnet til, og det er et enormt fokus på resultat, mener Line Andersen.

– Jeg forstår hvis unge i dag velger bort noe som ikke automatisk gir formell kompetanse. Jeg tror unge opplever et jag for å komme seg videre til høyskole og universitet. Samtidig tror jeg året på folkehøyskole gjorde noe med oss som mennesker, det var en dannelsesreise rett og slett. Internat, felleskap, hvordan håndtere mennesker som du kanskje ikke ville kjent ellers. I det lange løp er det veldig verdifullt. «Generasjon jag» tenker nok annerledes. Likevel håper jeg de av og til stopper opp og tenker nytt. Det fine med folkehøyskole er at alle slags folk går der. Folkehøyskole skal ikke være et slags oppsamlingssted for de som ikke kommer inn andre steder. Det er ikke bra for verken de flinkeste eller de dårligste.

Hvor viktig er det å kunne ha en eksamensfri pause? Finne ut av hva man vil bli?

– Det er individuelt, tror jeg, sier Rune Kjos.

– For mange, inkludert meg den gangen, var det uhyre viktig å gjøre noe annet enn det alle gjorde. Prøve noe nytt. Det var en annerledes måte å få kunnskap på som var mye mer motiverende. Så får du en sånn sosial oppvåkning også, som en vanlig skole ikke hadde vært i stand til å gi i samme grad.  Så folkehøyskole vil jeg gjerne anbefale ungene mine i dag også.

– Dette er mitt poeng også, utbryter Andersen.

– Det er superviktig at det finnes en annen måte å ta til seg kunnskap på. Folkehøyskole generelt er et utrolig viktig alternativ og supplement til utdanning, sier hun.