«Det er skurker alle steder du leter. Situasjonen er desperat.»

Daphne Caruana Galizia skulle kjøre til banken. Kontoen hennes var frosset, og trebarnsmoren var desperat etter penger. Før hun satte seg i bilen, skrev hun dette innlegget på bloggen sin:

Schembri hevder han ikke er korrupt, selv om han begynte å etablere et hemmelig selskap i Panama sammen med favorittministeren sin Konrad Mizzi bare dager etter at arbeiderpartiet vant valget i 2013, og å skjule selskapet i en topp-hemmelig stiftelse i New Zealand, og så jakte verden rundt etter en tvilsom bank som ville ha dem som kunder.

Det er skurker alle steder du leter. Situasjonen er desperat.

Tre timer etter at innlegget var publisert, var Galizia død. Hun ble drept av en bilbombe da hun satte seg i bilen i den idylliske landsbyen Bidnija nord på Malta.

Det brutale drapet på Maltas mest kontroversielle journalist 16. oktober 2017 sendte sjokkbølger gjennom Europa.

Som i en gammel mafiahistorie er det bare å følge pengene.

Det har aldri vært noen tvil om hvem som fysisk utførte drapet. Tre menn ble raskt arrestert og siktet. Ingen av dem hadde tidligere vært i kontakt med Galizia. Familien hennes og kolleger sier at hun aldri har nevnt dem. I to år har alle tre nektet å si hvem de jobbet for.

En rekke av Maltas mest fremtredende journalister, bloggere og politikere har krevd en uavhengig og effektiv granskning. Men ingenting har skjedd. Inntil nå.

I løpet av en uke har både statsministerens stabssjef, finansministeren og turistministeren på Malta gått av. Statsministeren selv, Joseph Muscat, sier han trer av i midten av januar. Tusenvis av rasende demonstranter har fylt gatene og sier dette ikke er nok, eller raskt nok. EU har vært på observasjonstur og melder tilbake at de er svært bekymret.

Hva er det egentlig som skjer på den idylliske Middelhavsøya som er best kjent for sine hvite kalksteinsklipper og enorme ridderborger? Som i en gammel mafiahistorie er det bare å følge pengene.

Den fryktløse, og fryktede, journalisten

Før hun ble journalist, studerte Daphne Caruana Galizia arkeologi. Flere av kollegene hennes sammenligner hennes journalistiske metode med arkeologens. Hun sa selv at hun aldri nøyde seg med historien på toppen, hun ville avdekke det som lå under overflaten.

Som journalist i avisen The Malta Independent, og først og fremst gjennom sin egen blogg (som etter hvert ble større enn opplaget til alle avisene på Malta til sammen), skrev Galizia om politiske hendelser på Malta fra 1987 og helt til dagen hun ble drept i 2017. Hun ble også kalt antikorrupsjons-aktivist og var særlig kjent for sin skarpe og kritiske dekning av saker som omhandlet hvitvasking av penger, statlig korrupsjon, nepotisme og forbindelser mellom den økende nettgamblingindustrien på øya og organisert kriminalitet.

Hun undersøkte også Maltas «Citizenship by Investment Programme», også omtalt som Golden Visa, en omdiskutert ordning der man for 650.000 euro kan kjøpe seg maltesisk statsborgerskap. I stor grad gjelder dette pengesterke mennesker fra Russland, Midtøsten og Nord-Afrika, som på grunn av investeringer får maltesisk pass og dermed fri tilgang til EU og Schengen. I tillegg hadde Galizia så vidt begynte å lekke saker om store pengeoverføringer fra Aserbajdsjan.

Galizia sparket i alle retninger og ble uvenn med mange.

Galizia var den første maltesiske journalisten som skrev om selskapene i Panama før Panama-papirene ble lekket i april 2016. Allerede i februar 2016 hadde hun på bloggen hintet om at den maltesiske ministeren Konrad Mizzi hadde forbindelser med Panama og New Zealand. Noen dager senere kom hun med en lignende uttalelse om den maltesiske statsministeren stabssjef, Keith Schembri – de samme to navnene hun omtalte i bloggposten dagen hun ble drept. Galizia var heller ikke nådeløs i sin kritikk av statsminister Joseph Muscat og hadde i hele sin karriere vært regjeringspartiet Labours sterkeste kritiker.

Noen anså Galizia som en dyktig gravejournalist, og hun ble til tider omtalt som en «one-woman wikileaks». Noen anså henne som en som var høyst underholdende, men som til tider gikk langt over streken. Overfor statsministeren og hans familie, var hun svært skarp i pennen.

Både Galizias metode og hennes tydelige og gjentagende kritikk av hele Labour Party som institusjon gjennom de siste 25 årene, skapte strid. Mange mener at hun flere ganger gikk langt over streken når hun skrev om mennesker i det offentlige lys og deres privatliv. Galizia sparket i alle retninger og ble uvenn med mange. Hun skrev om private familieanliggender, som årsaken til at noens ekteskap ble annullert og kjente politikeres barnløshet, og hun kunne komme med svært skarp kritikk av både antrekk, vesker og oppførsel hos Maltas topp-politikere og deres ektefeller.

 

Spyttet etter på gata

Mannen hennes, advokaten Peter Caruana Galizia, forteller at familien frem til 2013 levde under konstant politibeskyttelse. Flere ganger opplevde de grove trusler, huset deres ble påtent, og hunden deres ble funnet knivstukket i halsen og drept.

De siste årene hadde familiens liv blitt nesten uutholdelig, og ektemannen forteller om episoder der forbipasserende på gaten ville spytte etter kona.

Nå viser det seg at alle de navngitte personene i det siste blogginnlegget sannsynligvis på en eller annen måte var involvert i, eller kjente til detaljer rundt drapet.

De kontroversielle blogginnleggene resulterte også i en rekke rettssaker. Da Galizia ble myrdet, var hun involvert i rettslig strid med tolv forskjellige personer i 42 ulike saker. I tillegg hadde høyesterett vedtatt å fryse bankkontoen hennes i påvente av en rettssak der hun beskyldte finansminister Chris Cordona for å befinne seg på bordell i Tyskland mens han var på offisielt EU besøk.

Frysing av enkeltindividers bankkonto har lenge vært mulig i henhold til maltesisk lovgivning, men har sjeldent blitt tatt i bruk. Ektemannen mann forteller at hun følte seg avskåret og hjelpeløs uten tilgang på sine egne kontoer. Dagen hun ble drept, var hun på vei til banken.

Dagen etter drapet hadde alle maltesiske aviser identisk forside, en sort helside som bar teksten: IL-PINNA TIRBAĦ LILL-BIŻA. Pennen overvinner frykten.

 

---

Les også: Korrupsjon skjer midt iblant oss. Hvordan Pengeland sprer seg, verden over. 

---

 

Statsministeren tok feil

«Det finnes ikke et snev av bevis, eller sannhet i det siste innlegget hun skrev før hun døde. Dersom det finnes, ikke bare bevis, men en ørliten sannhet i noe av dette, ville jeg gått av på dagen. Utfordringen med Caruana Galizia. var at hun skrev ting som var fakta og så skrev hun ting som var helt på grensen, og så skrev hun ting som overhodet ikke stemte.»

Dette uttalte Maltas statsminister Joseph Muscat ett år etter drapet.

Nå viser det seg at alle de navngitte personene i det siste blogginnlegget sannsynligvis på en eller annen måte var involvert i, eller kjente til detaljer rundt drapet. Statsministeren tok feil.

Det er viktig å understreke at han selv ikke er beskyldt for å ha visst noe om detaljene, eller for å ha bestilt eller ønsket detter drapet selv. Det virker sannsynlig når han fortsatt sier at dette var det siste han ønsket seg på sitt bord. Den unge karismatiske statsministeren hadde nok sett for seg en lang karriere innen politikk, og det var ingen hemmelighet at han også ønsket en plass i Europaparlamentet.

Men med eller uten hensikt har han sannsynligvis beskyttet noen som visste mer om drapet, og som sannsynligvis var med på å både betale for det og legge til rette.

At dette nå kan fastslås med ganske stor sikkerhet, er takket være en maltesisk taxisjåfør.

 

Mellommannen snakker

14.november ble Melvin Theuma arrestert på flyplassen på Malta. En sporhund hadde sniffet opp en koffert med 170.000 euro i kontanter som han skulle ta med seg ut av landet. Taxisjåføren ble arrestert og først anklaget for forsøk på hvitvasking av penger. Tidlig i avhøret hevdet Theuma å ha informasjon om det nå to år gamle drapet på Daphne Caruana Galizia. Han ba om immunitet og sa at informasjonen han satt på, ville føre politiet til den som bestilte drapet. Theuma hevdet at han fryktet for livet sitt dersom han snakket, og ble innvilget immunitet.

Her begynner drapssaken sakte å nøstes opp. Theuma innrømmer å ha vært den som har overlevert penger til ulike gjerningsmenn. Han har også fått en stilling i regjeringsbygget, fullt betalt av skattebetalernes penger, men har aldri måttet møte på jobb. Etter dette blir Theuma i mediene omtalt som mellommannen.

Yachten kommer bare noen hundre meter ut fra land før den blir stoppet av maltesiske militærstyrker.

Den første som navngis er Yorgen Fenech, en av Maltas største finansmenn som blant annet eier Portomaso. Det kan sammenlignes med vårt Tjuvholmen, et område med et enormt casino, restauranter, Hilton-hotell og en stor luksusyacht-havn. Han er også eier av et stort selskap, 17 Black, som Daphne hadde kritisert kraftig før hun døde, og eier energiselskapet som har statlig avtale om energilevering til hele øya.

Når mellommannen blir arrestert, bestemmer Fenech seg for å forlate Malta. Etter å ha tilbrakt noen dager i skjul i en luksusvilla på naboøya Gozo, går han en tidlig morgen om bord i en yacht som ligger i havna han eier. Yachten kommer bare noen hundre meter ut fra land før den blir stoppet av maltesiske militærstyrker. Det viser seg at de har holdt øye med finansmannen de siste dagene etter at taxisjåføren snakket.

En håndskrevet lapp

Yorgen Fenech blir tatt inn til avhør, og også han ber om immunitet. Det får han ikke. Tre ganger i løpet av det neste døgnet skal han be om immunitet, og alle tre gangene blir den avslått. Han ber da om å få treffe legen sin. Det får han lov til.

Fenechs lege er også legen til statsministerens stabssjef Keith Schembri, en av mennene som ble omtalt i Daphnes blogg tre timer før hun døde. Når legen blir sittende alene i avhørsrommet med Fenech, gir han en håndskrevet lapp til finansmannen. Dette er ifølge maltesiske medier en beskjed fra stabssjefen Schembri om at finansmannen ikke må si noe om deres deltagelse i bestillingen av drapet, men at de heller skal skylde på finansminister Chris Cordona.

Finansmannen Fenech velger å gi den håndskrevne lappen til politiet og sier han vil samarbeide. Deretter blir legen fengslet, og stabssjef Keith Schembri satt under etterforskning.

Fenech blir senere løslatt mot kausjon, men når han går fri nedover Vallettas gater med en sigarett i munnen og journalister på slep, blir han fort møtt av rasende demonstranter som stadig blir mer og mer provosert over at både finansmannen og flere av ministrene fortsatt går fri. Ikke minst er de provosert over at statsminister Muscat ikke trekker seg umiddelbart.

 

Konspirasjoner og korrupsjon

Men hvorfor ville Fenech drepe journalisten? I rettshøringer de siste dagene har mellommannen forklart at han opprinnelig jobbet som taxisjåfør og jevnlig holdt til utenfor Fenechs Hilton-hotell. Der ble han kontaktet av Fenech og bedt om å arrangere drapet. Mellommannen Theuma fikk 150 000 euro i en brun konvolutt, og hyret de tre leiemorderne til å stå for selve attentatet, er versjonen han nå legger fram.

Fenech skal ifølge Theuma ha fryktet at Daphne Galizia var i ferd med å komme med avsløringer om enten ham selv eller onkelen. Nøyaktig hvilke avsløringer, er ikke kjent.

Daphne ble henrettet av mennesker som var beskyttet av statsministeren fordi hun eksponerte deres nøye planlagte konspirasjoner og korrupsjon.

Men, skriver Karl Schembri, tidligere redaktør i Malta Today:

«Det er nå smertefullt tydelig at hun ble drept på grunn av sin gravejournalistikk rundt det svarte markedet av politikk og storfinans. Daphne ble henrettet av mennesker som var beskyttet av statsministeren fordi hun eksponerte deres nøye planlagte konspirasjoner og korrupsjon.»

Nøyaktig hvilken rolle stabssjefen Schembri har hatt i attentatet, er heller ikke kjent ennå. Men mellommannen har i retten antydet at stabssjefen forsøkte å beskytte sin nære venn Fenech i etterkant av drapet, og forsøkte å legge skylden på mellommannen alene.

Men saken kan gå enda dypere:

Den siste perioden før Daphne ble drept, hadde hun begynt å skrive om et selskap som het Egrant og spekulerte i hvem som eide dette selskapet som var registrert i Panama. Først ble statsministerens kone Michelle Muscat beskyldt for å være hovedeier av selskapet. Senere ble fokuset rettet mot den tidligere opposisjonslederen, og mot stabssjefen Schembri og turistministeren.

Hvem som eide selskapet er fortsatt et mysterium. Men panamapapirene viste at både stabssjefen og turistministeren beviselig hadde hemmelige kontoer.

Nepotisme er også svært utbredt på Malta. Det er et uttrykk at «alle er noens fetter Joe». Koblingene er mange mellom politikk og finans – og til den store industrien rundt nettgambling. Malta anses for å være Europas senter for gambling. Flere tusen skandinaver bor på øya og arbeider utelukkende med denne industrien. Selskap som Betson, Unibet og Kindred har alle sine hovedkontor her.

Tenn et lys for statsministeren

Sist søndag var tusenvis av mennesker samlet utenfor regjeringsbygget Castille. De bar maltesiske flagg og sto utenfor statsministerens kontor mens de ropte: Gustizzja (rettferdighet), Mafia, Barra, Assasini (leiemordere), Korrotti (korrupt) og Daphne Was Right. De krevde alle at Muscat skal gå av umiddelbart som statsminister etter at både stabssjefen og finansministere måtte gå av (selv om finansminister Corbona nekter for å ha noe med drapet å gjøre).

Men Joseph Muscat ser ikke ut til å ha dårlig tid. og han gjorde det ikke lettere for seg selv da han samme helg valgte å reise til Roma og omgjorde et offisielt besøk til et privat besøk i Vatikanet hos Paven. På forsiden av alle Maltas store aviser sto hele familien til Muscat, også barna, smilende sammen med Pave Frans.

Likevel, ikke alle som ønsker at statsministeren skal gå. En facebookgruppe drevet av medlemmer av arbeiderpartiet kom nylig med denne kunngjøringen: Det oppfordres til ikke å pynte hjemmene våre til jul, vi er i en tilstand av sorg og ber dere i stedet tenne et lys foran et bilde av Joseph Muscat.

 

Arven etter Galizia

I skrivende stund sitter fortsatt hundrevis av protestanter utenfor regjeringsbygget. Mandag stormet de dørene, kastet steiner og gikk gjennom gangene i regjeringsbygget med trommer og ropert. Utenfor sto et titalls journalister som ikke fikk slippe inn. Med hyttede never ropte de mot vaktene: Vi demonstrerer fordi lederen deres dekket over drapet av en journalist, og nå slipper dere ikke journalistene inn! Vi tilgir dere aldri!

Malta har et topartisystem og opposisjonspartiet The Nationalists (Høyre) har valgt å boikotte alle møter i parlamentet frem til Muscat går av. Med andre ord et det lett unntakstilstand på middelhavsøya nå. Muscat hevder fortsatt at han blir sittende til midten av januar. Men også dette kan endre seg fra en dag til den neste. Statsministeren innrømmer at det ikke var slik han hadde planlagt å avslutte sin karriere etter tolv år som partileder.

Journalisten, moren, hustruen og hennes skarpe penn er borte for alltid. men flere av graveprosjektene hennes lever videre.

Malta var det hardest bombede landet i Europa under Andre verdenskrig. De siste årene har Malta som det sydligste landet i Europa vært mange tusen båtflyktningers første møte med land etter flukt over havet.

Dette er et folk som vet å reise seg. Når en ny statsminister er på plass, kommer de til å slikke sine sår og gå på med nytt pågangsmot. I mellomtiden skrelles stadig nye lag frem i saken om den drepte journalisten. Akkurat som hos en arkeolog dukker det nesten hver time opp nye biter som setter det store bildet sammen.

Journalisten, moren, hustruen og hennes skarpe penn er borte for alltid. men flere av graveprosjektene hennes lever videre.

Det siste året har 45 journalister fra 15 ulike land og 18 forskjellige nyhetsmedier verden over, blant Le Monde, New York Times og The Guardian, gått sammen for å fortsette å grave i historiene Galizia hadde begynt på. Prosjektet heter The Daphne Project og kan følges på forbiddenstories.org.

Presserommet i EU-parlamentets hovedkvarter bærer nå Daphne Caruana Galizias navn.