Det lange, gode livets start

Det er en tung delegasjon som møter oss på kommunehuset i Re i Vestfold. De er åpenbart vant til at mange valfarter til byen for å lære om arbeidet deres med barn og oppvekst.

– Både kongeparet og kronprinsparet, samt flere statsråder har kommet for å høre mer om programmet. Vi har jo holdt på med dette veldig lenge, sier den tydelig stolte Senterparti-ordføreren Thorvald Hillestad.

Ordføreren overdriver ikke når han sier at kommunen har fått mye oppmerksomhet. Folkene i Re kommune reiser også rundt om i landet og snakker om SMART-modellen, og gir til og med ut lærebøker via et eget kommuneforlag.

Meget kort fortalt går modellen ut på å dyrke hvert enkelt menneskes sterke sider og jobbe systematisk for at det skal vokse og gro – helt i fra barnehage til ferdig skoleløp (Du kan lese mer om Smart oppvekst her).

Nylig gikk de første 7. klassingene som har fulgt opplegget siden barnehagen, videre til ungdomsskolen.

– Makan til gjeng skal du lete lenge etter. De har slikt samhold og ro. Forholdet mellom lærer og elever var helt spesielt, sier ordfører Hillestad om 7. klassingene.

Det begynte i det små. Etter hvert vokste programmet til å inkludere flere og flere instanser, før det til slutt ble stiftet et senter for sosial innovasjon i kommunen med rundt ti ansatte.

Det har vært et viktig fundament å ha en toppledelse og politikere som la til rette for at innovatører i egne rekker kunne prøve ut en ny tilnærming.

Et langsiktig og inkluderende løp

Før prosjektet startet opplevde Re kommune at ganske mange barn som strevde. Dette kostet også kommunen fordi man måtte iverksette dyre tiltak i barnevernet og skolen, kommunen satte seg derfor et mål om å systematisk forebygge mer.

Elisabeth Paulsen, virksomhetsleder for tjenester for barn og unge i Re kommune, trekker frem at det har vært et viktig fundament å ha en toppledelse og politikere som la til rette for at innovatører i egne rekker kunne prøve ut en ny tilnærming.

– Politikerne har vært viktige når vi har drevet med nybrottsarbeid. Dette er innovasjon i offentlig sektor. Man trenger ikke bare private firmaer for å få til utvikling, du kan få til mye i det offentlige også, sier kommunalsjefen Unni Bu.

Tverrfaglig samarbeid har vært en viktig ingrediens i suksessen. Samarbeid med foreldre og barn, samt et fokus på forebygging, er andre.

– Å forebygge er et felles ansvar. Vi har flyttet det forebyggende arbeidet ut til helsestasjonene, til jordmor, i barnehagene og i skolen. Og laget maler for hvordan vi skal samarbeide, sier Elisabeth Paulsen.

I stedet for å bare fokusere på å reparere det som ikke fungerer, brukte kommunen mer tid på å identifisere hva som var velfungerende, og så dyrke frem dette. Det betyr ikke at man ignorerer reelle problemer, men det blir ikke den dominerende faktoren.

Jeg blir en prosessleder som spør elevene syns, før vi stemmer i plenum. Det er svært sjelden noe bare jeg bestemmer.

Droppet ut, ble superlærer

Eira Iversen, lærer ved Røråstoppen, er en av de ansatte ved Smart-senteret i Re. Selv droppet hun ut av videregående skole med 143 dager fravær det siste året. Utfordringene hun selv møtte i skolen motiverte henne til å senere bli lærer, for å skape en bedre skole.

Som lærer i Re overtok Eira en klasse med svært mange problemer internt. For å løse floken begynte hun først med å lytte til og anerkjenne elevenes mange frustrasjoner, før fokuset gikk over på å gi dem et språk til å bygge seg selv og medelever opp. På sikt begynte klassen som en enhet å sette større mål sammen.

– Dette har hele tiden handlet om medvirkning. Jeg blir en prosessleder som spør elevene syns, før vi stemmer i plenum. Det er svært sjelden noe bare jeg bestemmer, sier Eira.

Virksomhetsleder Elisabeth Paulsen skyter inn: – Dette er en motvekt til det individualiserte samfunnet vi har. Ta tilbake fellesskapet. Vi kan ikke reise på førsteklasse aleine alle sammen, uansett. Det er ikke bærekraftig hvis alle skal være seg selv nok.

Etter hvert som klassen elevene fikk seg et bredere ordforråd, følte flere seg forstått, og spenningsnivået sank betraktelig. I stedet for å stjele tid fra det faglige, frigjorde det heller mer tid enn før, til læring. Elevene var nemlig mer innstilte på dette enn når de var i et konfliktmodus.

– Dette er ikke noe jeg gjør på siden av læringen. Det er en del av den, påpeker Eira.

Suksess i og utenfor klasserommet

Effektene av programmet har gjort seg gjeldende på tvers av fagspekteret. Eiras klasse ved Røråstoppen kan vise til svært gode resultater på nasjonale prøver, og er godt over snittet i nasjonale trivselsundersøkelser. Eira skjønner godt hvorfor:

– Refleksjonsevnen blir så høy, begrepsapparatet blir så stort, det blir et så trygt miljø at læringsdøra står pip åpen, sier Eira.

Viktigst er likevel hva elevene selv sier om opplegget. De rapporterer å ha blitt tryggere på seg selv,  bedre på å forholde seg til sine egne og medelevenes følelser, og mer opptatt av å samarbeide. Som en elev skrev til Eira: «Jeg tenker mer når jeg gjør ting og har med medfølelse.»

Når Eira og klassen setter langsiktig mål starter de med å se for seg hvordan «drømmeskolen» ser ut. Deretter finner de veier for å komme dit. Som et lag.

Selv på hjemmebane tar nå foreldre i bruk Smart-opplegget. Se den rørende videoen om eleven Sara: