– Det blir stadig vanskeligere å bevege seg fra nederst til øverst i samfunnet

Bakgrunnen og familien din avgjør hvor du selv ender opp i livet. I sin nye bok, Det trengs en landsby, skriver Sigrun Aasland om hvordan utdanningen og inntekten til foreldrene dine får stadig mer å si. Hun tar utgangspunkt i helt nye tall for sosial mobilitet for norske kommuner – altså sammenhengen mellom bakgrunn og den utdanning og inntekt man ender opp med selv. Tallene viser at de samme faktorene har betydning for sosial mobilitet i Norge som det økonomen Raj Chetty fant i USA: Familie, skole, sosiale nettverk og nabolag.

– Vi vet at høyere økonomisk ulikhet i seg selv gir svakere sosial mobilitet. Det er en ganske sterk sammenheng i alle land, og også mellom norske kommuner. Når vi vet at ulikheten øker, vil det gi lavere sosial mobilitet over tid.

– Jeg er sikker på at hvis vi gjør denne øvelsen igjen når mine barn er voksne, vil sannsynligheten for å bevege seg fra nederst til øverst være lavere – fordi så mange av de faktorene som betyr noe for sosial mobilitet har blitt svekket, sier Aasland til podcasten Noen har snakket sammen.

Nå deltar barn fra lavinntektsfamilier veldig lite i organisert fritid

Hun trekker fram fritidsaktiviteter som eksempel på en slik faktor:

– I etterkrigstiden ble idretten mindre og mindre klassepreget, og så skjedde det noe omkring år 2000, da snudde det. Nå deltar barn fra lavinntektsfamilier veldig lite i organisert fritid, selv om det selvfølgelig er betydelige variasjoner mellom lag og klubber.

Den organiserte idretten er blant de institusjonene som skaper sosiale nettverk og gjennom det sosial mobilitet.

Du oppretter et sosialt nettverk hvor barn skal leke sammen, og så tar du betalt for det.

Nå er det snart kommunevalg – hva kan kommunepolitikere som er opptatt av sosial mobilitet gjøre?

– Forskjellene mellom kommuner viser jo at det går an å gjøre noe. For eksempel tenke mer på skolens utjevnende rolle. Etter Kunnskapsløftet har forskjellene i karakterer etter ungdomsskolen har økt. Flere går ut med mange femmere og seksere, og flere går ut med hull i vitnemålet – og det har sammenheng med foreldrenes bakgrunn. Egenbetalingen på skolefritidsordningen henger jo også åpenbart sammen med sosial mobilitet. Du oppretter et sosialt nettverk hvor barn skal leke sammen, og så tar du betalt for det.

Aasland peker også på boligpolitikken, hvor kommuner fører en mindre aktiv boligpolitikk enn de har mulighet til. De kan for eksempel bestemme hvor de vil plassere kommunale boliger og bidra til mer stabilitet i hvor de som har dårlig råd får lov til å bo, og bruke eiendomsskatt til å bremse prisøkningen i boligmarkedet.

Hør hele episoden i din podcastspiller eller her: