Tyrkia holder igjen syriske flyktninger

I en epost til Agenda Magasin innrømmer Utlendingsdirektoratet (UDI) at de ikke har fått nok flyktninger fra Tyrkia, siden de holder igjen flyktninger med utdannelse.

Per april 2017 er det fortsatt en håndfull flyktninger som ikke har fått reise til Norge. UDI vil ikke oppgi tallet på hvor mange som fortsatt er igjen av personvernhensyn.

– Vi har en dialog med UNHCR (red. FNs avdeling for flyktninger) om disse få sakene som vi vet ikke har fått utreisetillatelse på grunn av utdanning, og vi håper disse likevel får reise ut til slutt, sier Johan Olav Kroken, kommunikasjonsrådgiver i UDI.

UDI hadde informert Tyrkia om at flyktningene var intervjuet, godkjent og hadde fått oppholdstillatelse i Norge. Det opplyser et internt dokument fra juli 2016, som Agenda Magasin har fått tilgang til.

Videre opplyser dokumentet om at totalt 44 flyktninger i 2016 ble holdt igjen for UDI av tyrkiske myndigheter. I eposten til Agenda Magasin, informeres det om at de fleste av de omtalte 44 har fått komme, men at det fortsatt er en håndfull igjen i Tyrkia.

I strid med internasjonal lov

– Reiseforbud reiser naturligvis flere spørsmål fra en folkerettslig perspektiv. Ikke minst spørsmål om bevegelsesfrihet i henhold til Verdenserklæringen om menneskerettigheter artikkel 13 fra 1948, og Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 12 (se faktaboks), sier forskeren Maja Janmyr.

Tyrkias holdning til flyktninger er ikke overraskende, mener Janmyr. Hun forsker på flyktningsituasjonen i Libanon for Universitetet i Bergen, og har selv sett hvor vanskelig det kan være for flyktninger å få utreisetillatelse.

Hun mener det også er en holdning blant land om å vurdere flyktninger med utdannelse som mer attraktive enn andre flyktninger. Videre peker hun på Norge, som foretrekker lett integrerte flyktninger, og Tyrkia, som vil beholde de med utdannelse.

– Slik jeg forstår det, er grunnlaget for hvorfor de hindrer de med høyere utdanning fra å forlate landet som kvoteflyktninger, at de ønsker å dra nytte av deres kompetanse.

Internasjonale reaksjoner

I tillegg ser hun også på tyrkiske problemer som en del av forklaringen. Mange akademikere er blitt kastet ut av universiteter og mange har rømt landet, opplyser hun. Sist etter feilet kuppforsøk i juli 2016 hvor, ifølge nettstedet Turkeypurge.com, 7317 akademikere ble sparket fra sine stillinger etter å ha vært mistenkt for å ha noe med kuppforsøket å gjøre.

– Tyrkia vil dra nytte av flyktningene politisk og økonomisk. Ikke minst av at syrerne kan erstatte mange tyrkere med høyere utdanning som har forlatt landet de siste årene, forteller Janmyr.

– Paradokset er at vi ser at mange syriske flyktninger sliter med å bare få arbeidstillatelse i Tyrkia. De blir tvunget til å jobbe svart under vanskelige forhold og blir ofte utnyttet, sier hun om flyktningenes situasjon i Tyrkia.

Det er ikke bare Norge som sliter med Tyrkia i flyktningespørsmålet. Tyskland, Storbritannia, Canada og USA har hatt problemer med å få utlevert flyktninger med utdannelse fra Tyrkia.

I dokumentet fra UDI kan en lese at både USA, Canada, Storbritannia, og EU har tatt direkte kontakt med Tyrkia for å få løst problemet. I juli da dokumentet var sendt ut til ansatte i UDI, hadde disse forsøkene fortsatt ikke lykkes.

I et intervju med The Guardian i mai 2016, uttalte en tyrkiske talsmann som svar på hvorfor de holdt igjen flyktninger med utdannelse, at de håpet vestlige land ville prioriterte de flyktningene som var mest sårbare, og som trenger hjelp før andre.