Det som teller å telle

Mange av oss kjenner til Brønnøysundregistrene. Det høres ikke veldig juicy ut, men de fleste hører eller har med dem å gjøre minst én gang i livet. Men visste du at Brønnøysundregistrene også driver og redder verden?

På den vakre Helgelandskysten ligger Brønnøysund. Det må være et av Norges mest vellykkede desentraliseringsprosjekter. Det begynte med at ordføreren, som også var sorenskriver, kom begeistret inn på rådmannens kontor og utbrøt: «Vi har fått løsøreregisteret. Det kan bli sikkert 12 arbeidsplasser til kommunen!»

Tretti år senere er det 539 årsverk her, fordelt på totalt 17 registre. Brønnøysundregistrene har ikke bare blitt en viktig del av lokalsamfunnet, men er en helt sentral del av norsk offentlig forvaltning.

Personlig engasjement

Jeg møter Dörthe Koerner for å snakke om Brønnøysundregistrenes internasjonale arbeid.

– Hvordan begynte det internasjonale samarbeidet?

– Først og fremst som et resultat av sterkt personlig engasjement her på arbeidsplassen, sier Dörthe Koerner.

Hun er seniorrådgiver ved direktørens stab og forteller hvordan Brønnøysundregistrene allerede på 1990-tallet begynte å samarbeide med land både i og utenfor Europa. De siste årene har ansatte arrangert og deltatt på møter og seminarer internasjonalt, og vært utplassert over tid i andre nasjonale offentlige registre i land som Kirgisistan, Nepal, Sudan og Uganda.

Brønnøysundregistrene får støtte til det internasjonale arbeidet over bistandsbudsjettet. Også andre offentlige etater, slik som SSB, Riksrevisjonen og Skatteetaten, får noe slik støtte, og de ulike samarbeider på tvers. Det er likevel ikke en høy prioritet i norsk bistand. Brønnøysundregistrene ønsker å gjøre mer, men da trenger de mer midler.

– Vi skulle gjerne gjort mer, men våre ressurser er begrenset. Våre ansatte må skjøtte sine oppgaver her, så vi har ikke nok folk til å sende ut, sier Koerner.

Jeg spør:  – Men er ikke jobben deres først og fremst for Norge?

– Jo, men vi sitter på mye kompetanse som kunne vært delt med andre, sier Koerner. Det hjelper også i tur norske bedrifter når de er i utlandet og skal gjøre forretninger.

Mangel på produktive og anstendige jobber er en av de største utfordringene utviklingsland står ovenfor

Hun har selv vært utplassert i Nepal og opplevde her omfattende begrensninger som strømbrudd og manglende teknologi, men like dedikerte lokalt ansatte som så gjerne ønsker å utvikle registre som kan bidra i landets utvikling.

– Hver gang jeg har vært på et oppdrag har det vært en fornøyelse. De lokalt ansatte har vært like entusiastiske som våre ansatte i Brønnøysund. De vil like gjerne som oss få på plass et godt register.

Også kommunikasjonsdirektør Mette Siri Brønmå ser på arbeidet Brønnøysundregistrene gjør med utviklingsland som positivt.

– Våre ansatte har en sterk stolthet knyttet til arbeidsplassen sin. Brønnøysundregistrene gjør en forskjell både for lokalsamfunnet og for Norge. At det også kan gjøre en forskjell internasjonalt er en god måte for oss å kunne rekruttere nye ansatte – og holde på de eldre og mer erfarne, sier hun.

Nøkkel til utvikling

Jobbskaping og økonomisk vekst er helt sentralt for utvikling i alle land. Likevel, private investeringer i utviklingsland har gått ned de siste årene. Mangel på produktive og anstendige jobber er en av de største utfordringene utviklingsland står ovenfor. Den økonomiske veksten er også veldig lav i mange utviklingsland. Som Verdensbanken skriver i sin Doing Business Report (2019) skyldes dette, blant annet, manglende lovverk, god regulering og offentlig registre.

Som Agenda påpeker i et nylig utgitt notat er den samlede forskningen om bistandens evne til institusjonsbygging, demokratiutvikling og godt styresett ikke entydig

Manglende oversikt over næringsdrivende gjør at skatteinntektene reduseres. Statistikk som er viktig for å planlegge god næringsrettet politikk og for å søke om bistandsmidler, har dårlig kvalitet. Dessuten blir det vanskelig å gjennomføre tilsyn f.eks. for arbeidssikkerhet. Sporing av økonomisk kriminalitet er vanskelig.

– Vi glemmer gjerne at registre finnes, fordi de er jo usynlige, men det er en helt sentral del av en velfungerende offentlig forvaltning, sier en engasjert Koerner.

Bedriftene kan på sin side også tape penger fordi de mangler pålitelig informasjon om forretningspartnere. De er dessuten fratatt muligheten til å søke om lån og støtteordninger som krever registrering. De kan også være fristet til å omgå regler for å unngå registrering.

– Vi snakker om å gjøre det enklere for de seriøse og vanskeligere for de useriøse. Det er det det dreier seg om, både i Norge og internasjonalt, sier Brønmo.

Et foretaksregister er med andre ord en viktig byggekloss i utvikling av et demokratisk samfunn, samtidig som det kan føre til økte offentlige inntekter som igjen skaper utvikling. I en studie fra 2004 argumenterer for eksempel Rodrik, Subramanian og Trebbi for at «institusjoner trumfer alt annet».

Lykkes bistanden med å forbedre denne typen offentlige funksjoner kan det altså få utviklingseffekter som går langt utover det konkrete bidraget, og gi varige positive endringer i et samfunn. Likevel, som Tankesmien Agenda påpeker i et nylig utgitt notat er den samlede forskningen om bistandens evne til institusjonsbygging, demokratiutvikling og godt styresett ikke entydig. Det er likevel grunn til å tro at bistandstiltak for å styrke institusjoner gir resultater.

Forskning viser også at velfungerende offentlige institusjoner er viktig for fordeling.

Handler om tillit

Høy grad av tillit er en viktig ressurs for Norge. Alexander Cappelen, professor ved Norges Handelshøgskole (NHH) og en av landets fremste forskere på rettferdighet og ulikheter, har for eksempel påpekt at den høye tilliten i Norge er mer verdt enn oljen vår. Land som scorer høyest på tillit i befolkningen også ligger på inntektstoppen fordi tillit er en viktig forutsetning for produktivitet og verdiskapning. Mennesker som stoler på sine medmennesker og landets styrende institusjoner, er mer produktive enn innbyggere i land hvor tilliten er lav. Tillit er også et viktig stikkord for Brønnøysundregistrene:

– Tillit er et fundament for Brønnøysundregistrene og vi er opptatt av tillit i enhver sammenheng, både i vårt arbeid og med de dataene vi forvalter. Vi skal være til å stole på, forklarer Brønmå.

Forskning viser også at velfungerende offentlige institusjoner er viktig for fordeling. Dersom det meste av de økonomiske ressursene, og dermed også makt, konsentreres, blir det vanskelig å få til varige institusjoner og strukturer som sikrer delt vekst.

Et velfungerende foretaksregister kan med andre ord være en liten brikke i et langsiktig arbeid mot et bedre samfunn med høyere grad av fordeling. Dette har også Brønnøysundregistrene erfart i utviklingssamarbeidet:

– Vi ser at når informasjon om foretak blir brukt oftere, så blir den oftere oppdatert, og da over tid også av bedre kvalitet og mer attraktiv for ulike aktører å bruke. Å knytte rett informasjon til rett enhet er nøkkelen. Informasjon kan ikke bli delt hvis man ikke kan snakke om riktig informasjon. Det er nettopp derfor registrene er så viktig, sier Koerner.

Jeg kjører videre oppover Helgelandskysten. Med kysten og havet er det fort at tankene går til det som teller. Og at noen ganger er det som teller å telle. Å vite hva som finnes i et land. Det er selve grunnlaget for sivilisasjon.

Og at Brønnøysundregistrene er en av de morsomste historiene i norsk forvaltningshistorie.